Nyhet 11.01.16

– Flott å være del av et akademisk fellesskap

Jean-Marie Straub og Danièle Huillet, stillbilde. Fra utstillingen Tell it to the stones på Galleri KIT, som var del av Trondheim Documentary Festival 2015.

Jean-Marie Straub og Danièle Huillet, stillbilde. Fra utstillingen Tell it to the stones på Galleri KIT, som var del av Trondheim Documentary Festival 2015.

Når Kunst- og designhøgskolen i Bergen nå planlegger å bli del av et nytt kunstnerisk fakultet underlagt byens universitet, følger de i fotsporene til de universitetstilknyttede akademiene i Trondheim og Tromsø. Kunstakademiet i Trondheim kom inn under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) allerede i 1996, da det ble en del av Fakultet for arkitektur og billedkunst. Instituttleder Florian Schneider mener denne organisasjonsformen var logisk.

– Kunstakademiet i Trondheims profil på 1990-tallet var hovedsakelig karakterisert av en sterk vektlegging av «Intermedia». Det å bli en del av NTNU ga særlig mening i den tidlige fasen med nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Linken til arkitektur muliggjorde en modell for sameksistens av ulike forståelser av å «lage» og «bygge», som også falt sammen i samarbeidsprosjekter som Art and Common Space, sier Florian Schneider til Kunstkritikk.

Han forteller at Kunstakademiet i Trondheim i løpet av de siste to årene har utviklet og implementert en ny strategi, fordi skolen ikke hadde utforsket det fulle potensialet for tverrfaglige samarbeid på NTNU.

Florian Schneider.

Florian Schneider.

– I prinsippet betrakter vi alle vitenskaper som «kreative», ikke bare de som kan relateres direkte til kulturindustri. Dette åpner opp for et vidt spekter av veldig konkrete muligheter for uventede møter, felles forståelse, læring og støtte på tvers av grensene mellom ulike disipliner. På dette grunnlaget arbeider vi hardt for å spisse profilen vår som et kunstakademi som deler fakultet med arkitektur innenfor rammene av et universitet for naturvitenskap og teknologi, sier Schneider.

NTNU er vel å merke også i gang med omorganiseringer i disse dager. Schneider forteller at styret ved universitetet i midten av februar vil kunngjøre sin beslutning om en akademisk omorganisering, som følge av en sammenslåing med høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund.

– For øyeblikket er vi midt oppe i diskusjoner om fordeler og ulemper med en liten eller større fakultetsstruktur. For eksempel må vi ta stilling til spørsmålet om å enten gå inn i en større fakultetskonstellasjon bestående av humaniora og kunst, eller en videre utvikling av et fakultet for kunst, arkitektur og design. Vårt viktigste og mest akutte mål er å sørge for at vi beholder full integritet som kunstakademi, organisert som et institutt. Bortsett fra det, ser vi en stor mulighet til å tilrettelegge for tettere forbindelser mellom kunst, arkitektur, musikk, media, film og design.

Hva vil du si er fordelene og ulempene ved å være underlagt et universitet, sammenliknet med det å være en uavhengig institusjon? Har det vært noen spesielle utfordringer?

– Tapet av den spesifikke autonomien ved å være «sin egen» institusjon som en høgskole, kompenseres vanligvis ved en økt autonomi innenfor rammene til et universitet. Dette kommer naturligvis sammen med en annerledes distribusjon av administrative og praktiske oppgaver, plikter og ansvarsområder. Personlig er jeg veldig imponert over den store solidariteten og støtten vi har opplevd som del av en stor institusjon som for øyeblikket er i gang med å gjenoppfinne seg selv. Som del av NTNU utfordres vi også til å høyne ambisjonene mot et nivå som utmerker seg internasjonalt. Dette krever at vi konstant er i en prosess hvor vi stiller spørsmål ved oss selv og reposisjonerer oss, men det har en veldig positiv effekt på alle nivåer av utdannelsen.

Fra utstillingen Light on the Matter, Galleri KiT, del av Art & Common Space våren 2015.

Fra utstillingen Light on the Matter, Galleri KiT, del av Art & Common Space våren 2015.

Som kunstakademi er den største fordelen ved å være del av et universitet åpenbart at det er en mye større vektlegging av forskning på alle nivåer. Dette er særlig relevant i en samtidskunstverden hvor kunstnerisk forskning har blitt en stadig viktigere del av den kunstneriske produksjonen.

Sammenliknet med det å føle seg beskyttet for eksempel som del av et «kongelig akademi» eller å være et privat institutt hovedsakelig avhengig av egen kommersiell suksess, er det helt klart ikke mer utfordrende, men faktisk ganske flott å være del av et internasjonalt akademisk fellesskap. I det minste kan man tenke på og gjøre en masse ting som ville vært umulige på andre måter eller andre steder, sier Schneider.

Har du noen kommentarer eller råd til Kunst- og designhøgskolen i Bergen i den situasjonen de nå er i?

Jeg føler ikke egentlig at jeg kan komme med råd til KHiB. Ledelsen ved kunstakademiene i Norden og Baltikum er i løpende kontakt angående de aktuelle utfordringene, for eksempel hva angår samorganiseringsprosessene som vi mange steder møter i disse dager. Etter mitt syn er det viktig å øke mangfoldet av ulike profiler, snarere enn å implementere en standard, one-size-fits-all-løsning. Den lokale konteksten, det konkrete potensialet og de ulike behovene til kunstakademiene i Norge, må behandles spesifikt.

Les også artikkelen Kritiske i prinsippet, positive i praksis, om den planlagte samorganiseringen av Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Griegakademiet.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!