Paul O’Neill og Mick Wilson.

Seminaret «Utställningen som rum för dialog » på Gøteborg kunsthall søkte å drøfte utstillingen som presentasjonsform i relasjon til spørsmål om demokratisering av formidlingsprogrammet ved kunstinstitusjonene. Det var derfor spesielt interessant at Paul O’Neill og Mick Wilson, redaktørene av boka Curating and the Educational Turn fra 2010, var invitert som foredragsholdere.

Kjernen i O’Neill og Wilsons argumentasjon er sammensmeltningen av kunst og formidling i dagens samtidskunstfelt. Kunstnersamtaler, debatter og andre dialogbaserte formater er integrert i utstillingene, og kunstnere bruker på ulike måter slike formater som medium for sin kunst. En slik situasjon får også konsekvenser for institusjonene som formidler kunst. Hvilken rolle skal institusjonene innta når formidlingsformatene er overtatt av kunsten selv? Fratas institusjonen kunstformidlingen som verktøy?

Kunstkritikk fikk et kort videointervju med O’Neill og Wilson, der de utdyper definisjonen av «the educational turn» og snakker om hvordan de ser på utstillingsproduksjon som en metode, her i betydningen å bryte ned skiller mellom kunstobjekt, kunstner, kurator og publikum. I denne situasjoner er det kunsten og kurateringen som danner utgangspunktet. Ikke kunstinstitusjonens tradisjonelle formidlingspraksis.

Curating and the Educational Turn fra 2010 er anmeldt på Kunstkritikk tidligere og anmeldelsen kan leses her. «Utställningen som rum för dialog» ble arrangert av Regionalt konstpedagogiskt forum, et samarbeid mellom Konstkonsulenterna og kunstinstitutionene Vestre Götaland.