Sverre Malling

Nyhet 27.03.12

Trangen til å se

Sverre Malling. Foto: Eva Rosa Hollup.

Tidligere denne måneden ble det kjent at avisen Klassekampen har engasjert billedkunsteren Sverre Malling som rettstegner i rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik, som er berammet til å starte i Oslo tingrett den 16. april. Et ukonvensjonelt og overraskende valg, som kan sies å rette oppmerksomheten både mot rettstegningen som genre og mot kunstens rolle i forbindelse med et traume som hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Ansvarlig redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, forklarer overfor Kunstkritikk at han føler at en så spesiell begivenhet krever et spesielt format og spesielle virkemidler, og at det er grunnen til at de har engasjert Sverre Malling som rettstegner – og avisens faste litteraturkritiker Tom Egil Hverven til å skrive analytisk om rettssaken.

– Vi skal gjøre vanlige nyhetssaker fra rettssalen også, men dette gir oss mulighet for å skape et eget rom for refleksjon, en mulighet for å tre et skritt til siden. Vi søker etter noe som ikke er én til én, sier Braanen, som for øvrig begrunner valget av rettstegner med at han synes Malling er spennende som kunstner.

– Han er jo en av Norges aller beste tegnere, og hans håndverksmessige dyktighet gjør meg trygg på at han kan løse oppdraget, sier Bjørgulv Braanen.

Sverre Malling selv sier til Kunstkritikk via e-post at han absolutt var i tvil om han skulle si ja til jobben som rettstegner.

– Det er jo helt klart en utfordring på mange måter. Men saken er såpass oppsiktsvekkende og spesiell, at det var vanskelig å takke nei. Det er interessant å få et personlig og gjennomgripende innsyn i en sak som er så ufattelig og skremmende. Som å se over grensene mot det ubegripelige, kan jeg tenke meg. Men denne virkeligheten er mer grotesk og bestialsk enn de verste fiksjoner vi forestiller oss. Og det er tankevekkende; uansett hvor trygt vi har det lever vi altså side om side med noe som kan ødelegge oss. Som plutselig kan ta ifra oss alt trygt og godt, og plassere oss ut i et uvirkelig tomrom uten sikre holdepunkter. Alt vi ønsker å tro på forsvinner. Enkelte ganger er avstanden til det forferdelige og grusomme adskillig kortere enn vi liker å tenke. Avgrunnen er der, enten vi vil det eller ei, som en slags tyngdelov. I den kognitive atferdsterapien snakker man om at den tvangslidende skal bli eksponert for frykten sin. Hensikten er å kunne habituere angsten og til slutt makte å ta innover seg den fryktinngytende virkeligheten, snarere enn å unngå den. Jeg tenker litt på samme vis. Jeg ønsker å gå inn i rettssalen for å forstå mer av det ubegripelige og vanskelige. Trangen til å se noe av det jeg egentlig ikke orker å se, selv om det kanskje ikke vil gjøre meg noe godt.

Sverre Malling, Je est un autre, kull på papir, 2011.

Hva tror du blir den største utfordringen for deg?

– Ved siden av det tunge psykologiske opptrinnet i rettssaken, vil utfordringen helt klart ligge på tegnejobben. Jeg håper og ønsker å finne en velegnet form til portrettskildringene. Og dette er faktisk en utfordring. Jeg er kjent for å tegne stiliserte og litterære fiksjonsbilder, med vekt på nitide og pedantiske detaljer. På grensen til det autistiske! I denne saken blir det jo snarere tvert imot. Jeg er nødt til å forholde meg til kort tidsskjema og bevegelige modeller. Med andre ord er jeg nødt til å tenke mer spontanitet og dynamikk i formen. Dette blir ikke lett.

Utover de tekniske utfordringene, hvordan ser du på det å gå fra å tegne innenfor din egen mytologisk-litterære fiksjonsverden til å skulle dokumentere en så spesiell virkelighet som Breivik-saken? Tenker du at du må skille mellom dette oppdraget og ditt eget kunstneriske prosjekt?

– Forhåpentligvis blir det som en romanforfatter som skriver essay, hvor det finnes noen berøringspunkter. Men det er rett og slett for tidlig å se hva dette oppdraget vil munne ut i. Ting blir til underveis, og dermed er det vanskelig å si noe om utfallet i helhet og kontekst.

Føler du at du har kunstnerisk frihet innenfor de rammene som rettssaken og avisen setter?

– Ja, jeg håper det. De ønsker riktignok en viss etterrettelighet – kravet om likhet og troverdig reportasje – en viss korrekthet med andre ord. Men likefullt tenker jeg å sette mange av de kunstneriske betingelsene selv. Hvis det jeg gjør skal utgjøre noen større verdi og egeninteresse her, må jeg ta deler av regien selv. Jo mer «fri» fra dikterte krav, desto mer komplekst og engasjerende er det vel.

Kjenner du selv behov for å uttrykke meninger om 22. juli?

– Det er vanskelig å skulle si mye klokt om 22. juli utover det grusomme og sørgelige, opplever jeg. Riktignok var en hel del kunstnere og forfattere tidlig ute med å uttale seg rett etter hendelsen. Mye var forståelig nok kommentert i affekt. Jeg husker min avdøde venn Stig Sæterbakken var en av de få som nektet å uttale seg om 22. juli. Han syntes, i kjent polemisk stil, at det var grotesk hvordan all verdens forfattere og forståsegpåere myldret som maur over ugjerningen nærmest som i en konkurranse i klokskap og edelmot. I ettertid tror jeg mange vil gi ham rett i at en del statements rett etter hendelsen vanskelig utgjorde noe korrektiv til noe som helst. I en vanskelig og ufattelig sak som denne flommer det gjerne over av påtatte selvsagtheter, kanskje fordi det ikke er så mye vettugt å si. Har vi virkelig blitt så mye klokere etter denne hendelsen? Ikke vet jeg. Men jeg forstår de fortvilte og desperate følelsene, de er virkelig til å kjenne på, sier Sverre Malling til Kunstkritikk.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!