Nyhet 26.06.15

Tilbake til røttene

Modell basert på dokumentasjon av Inghild Karlsens verk White Trash, vist som del av utstillingen White Trash, 13. september-5. oktober 1997 på Galleri Otto Plonk. Foto: Vegard Kleven.

Modell basert på dokumentasjon av Inghild Karlsens verk White Trash, vist som del av utstillingen White Trash, 13. september – 5. oktober 1997 på Galleri Otto Plonk. Foto: Vegard Kleven/Standard (Oslo).

Galleriet Standard (Oslo) feirer tiårsjubileum med en utstilling om sine kunstneriske røtter i Bergen. Utstillingen handler nærmere bestemt om Galleri Otto Plonk, galleriet som satte Bergen på det nordiske kunstkartet på midten av 1990-tallet.

Men utstillingen består ikke, som man kanskje skulle tro, av kunstverk eller dokumentasjon fra Otto Plonk. Eivind Furnesvik og Asgeir Skotnes fra Standard har, sammen med Per Gunnar Eeg-Tverbakk som drev Otto Plonk, i stedet bestilt modeller av disse verkene, basert på dokumentasjonsfotografier fra 1990-tallet. Modellene er produseres i Kina. Tanken er at de ligner minnet; reduserte versjoner av det som en gang fantes. Eivind Furnesvik utdyper:

– I en tid som nærmest fetisjerer arkiv og vitriner, så virket det befriende å gå omkring problemstillingen om aura og autentisitet ved å la objektene både forbli såpass upålitelige. Modellene er produsert av mennesker uten kjennskap til kunstnerne, kunstverkene eller galleriet, men måten ting går tapt i oversettelse er kanskje ikke så ulikt hvordan et porøst minne erindrer et tiår som var, sier Furnesvik til Kunstkritikk.

Inghild Karlsen, White Trash, 1997. Installasjonsbilde fra Galleri Otto Plonk. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

Inghild Karlsen, White Trash, 1997. Installasjonsbilde fra Galleri Otto Plonk. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

Også Per Gunnar Eeg-Tverbakk, som startet Galleri Otto Plonk sammen med kunstnerne Jone Kvie og Snorre Ytterstad i 1995, er opptatt av hva som skjer når galleriets historie gjenskapes på denne måten:

– Utstillingen presenterer nyere norsk kunsthistorie, ikke gjennom originalverk og heller ikke gjennom dokumentasjon, men ved hjelp av modeller som bærer rester av verk i seg. Samtidig som utstillingen viser til konkrete verk, en kunstscene og epoke, fremstiller den også en form for entropi, tap av informasjon om den samme tidsepoken, sier Eeg-Tverbakk til Kunstkritikk.

Børre Sæthre, Dazed & Confused, 1996. Installasjonsbilde fra Galleri Otto Plonk. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

Børre Sæthre, Dazed & Confused, 1996. Installasjonsbilde fra Galleri Otto Plonk. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

Etter den første, intense oppstartsperioden drev Eeg-Tverbakk Otto Plonk sammen med blant andre designeren Erik Johan Worsøe Eriksen fram til 1998. Worsøe Eriksen bidro til at galleriet fikk en slags cyber-pop profil, både i titler, design og generell holdning. Utstillingstitler som Bergen-Ginseng, Otto Plonk Electronic’s, Cash & Carry, Otto Plonk Peek-a-boo Drops, Supersport, Simsalabim og Polyvesper forteller om et galleri som ønsket å finne et rom for kunsten innenfor rammen av samtidens populærkultur. Eeg-Tverbakk mener Otto Plonk hadde stor betydning i Bergen.

– Plonk var med på å forme kunstscenen og ble i sin tid eksponent for den sosiale dreiningen i kunsten. Ikke så mye gjennom å vise rene relasjonelle kunstverk, det handlet mer om å prøve ut og utnytte galleriet som sosialt sted. Koplingen til musikk, design og urban livsstil ble et kjennemerke. Mulig dette er å ta det litt langt, men jeg mener Plonks måte å drive galleri på var en inspirasjonskilde for Bergen Kunsthalls etablering av Landmark og musikk- og performanceprogrammet som fulgte, sier Eeg-Tverbakk.

Installasjonsbilde fra utstillingen Otto PLonk, Standard (Oslo), 2015.

Installasjonsbilde fra utstillingen Otto Plonk, Standard (Oslo), 2015. Foto: Vegard Kleven / Standard (Oslo).

Otto Plonk ga en rekke enkeltpersoner i kunstmiljøet i Bergen viktig inspirasjon: Solveig Øvstebø skrev hovedoppgave om galleriet i 2001, ble leder for Bergen Kunsthall to år senere og er i dag leder for Renaissance Society i Chicago. Kunstnerne Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson stilte aldri ut på Otto Plonk, men mottok de små midlene som var til overs da galleriet ble nedlagt i 1998, til inntekt for sitt eget prosjekt, Bergen Museum for Samtidskunst. I dag er også disse to godt etablerte på den internasjonale kunstscenen. Eivind Furnesvik skrev om Otto Plonk for studentavisen, samarbeidet med Eeg-Tverbakk etter at galleriet var nedlagt, og driver nå Standard (Oslo), galleriet til blant andre Faldbakken og Einarsson. Hovedpersonen selv, Per Gunnar Eeg-Tverbakk driver i dag blant annet Oslo Pilot – Oslo kommunes initiativ til en biennale for offentlig kunst i Oslo. Han sier han fortsatt bygger på erfaringene fra Plonk-tiden.

– I arbeidet med Otto Plonk lærte jeg verdien av å jobbe tett på kunstnere. Og mulighetene som ligger i å forme rammeverket som omgir kunst. Otto Plonk viste kunst, men vi produserte også situasjoner, distribusjons- og formidlingsstrategier i tråd med de forskjellige kunstuttrykkenes behov. Det å se kunst i en større kontekst er noe jeg har tatt med meg, sier Eeg-Tverbakk.

Furnesvik fremholder at prosjektet med Otto Plonk delvis er et forsøk på å bearbeide galleriets kunstneriske røtter.

Snorre Ytterstad, Sunshine, 1995. Installasjonsbilde fra Galleri Otto Plonk. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

Snorre Ytterstad, Sunshine, 1995. Installasjonsbilde fra Galleri Otto Plonk. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

– Det er selvsagt vesentlig for oss at Gardar og Matias fikk realisert Bergen Museum for Samtidskunst og slik sett en byggekloss i en felles historie. Men til syvende og sist er nok det langt mindre vesentlig for Standard enn for eksempel hva jeg har lært av Otto Plonk-designer Erik Johan Worsøe Eriksen om visuell kommunikasjon. Ta for eksempel de ulike annonse-kampanjene som Standard (Oslo) har vist i Artforum. For meg har disse en klar forbindelseslinje til arbeidet som Erik gjorde for Otto Plonk, sier Furnesvik.

I motsetning til mange av de andre norske galleriinitiativene på 1990-tallet, var Galleri Otto Plonk aldri et rendyrket generasjonsgalleri. Det speiler seg i «kunstnerlisten» til utstillingen som åpner på Standard (Oslo) den 26. juni. Utstillingen presenterer modeller av verk av norske nittitallskunstnere som Tor Børresen, Torbjørn Rødland, Lotte Konow Lund, Jorunn Irene Hanstvedt, Bjørn Bjarre, Børre Sæthre, Snorre Ytterstad, Terje Nicolaisen og Kim Hiorthøy, men også verk av kunstnere som etablerte seg på 1980-tallet, som Inghild Karlsen, Kurt Johannesen og Stein Rønning.

Installasjonsbilde fra utstillingen Otto PLonk, Standard (Oslo), 2015.

Installasjonsbilde fra utstillingen Otto Plonk, Standard (Oslo), 2015. Foto: Vegard Kleven / Standard (Oslo).

Totalt skal tyve kunstnere og kunstnerduoer presenteres på Norges mest attraktive galleri, ikke med sin egen kunst, men med modeller laget i Kina. Per Gunnar Eeg-Tverbakk er ikke bekymret for at prosjektet skal tolkes negativt, som et bilde av de skjeve produksjonsforholdene i den globale økonomien, der ideene skapes i Vesten, mens kineserne gjør jobben.

– Vi har ikke hatt kunstens produksjonsforhold som noe hovedtema. Vi har snarere vært opptatt av hvordan vi kan konseptualisere visning og dokumentasjon av kunst. Når det er sagt er det ikke noe i veien for at utstillingen også kan reflektere vår tids globale økonomi som jo kunstfeltet er del av. Mange norske kunstnere får laget kunsten sin i Kina. Denne produksjonen er del av norske kunstneres økonomi og er med på å gi dem arbeid og inntjeningsmuligheter, sier Eeg-Tverbakk til Kunstkritikk.

Terje Nicolaisen, Gult lys i Kong Oscarsgt. 45, 1996. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

Terje Nicolaisen, Gult lys for Otto Plonk, 1996. Foto: Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

Modell basert på dokumentasjon av Terje Nicolaisens verk Gult lys for Otto Plonk, vist som del av utstillingen Brudd, 17. okt–3. nov 1996. Foto: Vegard Kleven / Standard (Oslo).

Modell basert på dokumentasjon av Terje Nicolaisens verk Gult lys for Otto Plonk, vist som del av utstillingen Brudd, 17. okt–3. nov 1996. Foto: Vegard Kleven / Standard (Oslo).

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!