Nyhet 29.08.14

Saltsmak på stranden

SALTs fiskehjell på Langsand på Sandhornøy. Arkitekt: Sami Rintala. Foto: Gunnar Holmstad.

SALTs fiskehjell på Langsand på Sandhornøya. Arkitekt: Sami Rintala. Foto: Gunnar Holmstad.

Med en stor, nybygget fiskehjell som fysisk og konseptuelt rammeverk, åpner prosjektet SALT i dag på den to kilometer lange stranden Langsand på Sandhornøya utenfor Bodø. De tilreisende møtes med en kombinasjon av spektakulær natur, kunst, musikk, arkitektur og matopplevelser. Besøkende tilbys dessuten overnatting på stranden, i spesialdesignede Njalla, boenheter inspirert av samisk kultur. Arrangementet føyer seg inn i en trend med eventturisme, tilpasset et publikum som ikke bare vil oppleve nye steder, men som også ønsker å pleie sin kulturelle kapital. Programmet i åpningshelgen består av premiere på den stedsspesifikke videoistallasjonen The Light That I Feel av den kinesiske kunstneren Yang Fundong, fortellerevent med SALT Siida Story Telling, og konserter med Biosphere, Wardruna, Slagr, Elle Marja Eira, Ensemble Ylajali og DJ Are Mokkelbost. I samarbeid med nyMusikk presenteres også konserter med Lonnie Holley og musikere fra Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.

Initiativtakere til prosjektet, som vil «sette fokus på vår nomadiske kulturarv og Arktis’ fremtid», er kurator Helga-Marie Nordby og festivalarrangør Erlend Mogård-Larsen. De to fikk ideen til SALT da de jobbet sammen på Lofoten International Art Festival (LIAF) i 2010, hvor fiskehjeller ble brukt som utgangspunkt for kunstprosjekter, performancer og konserter.

Helga-Marie Nordby sier til Kunstkritikk at hun ser stranden hvor alle de ulike elementene møtes, som den sterkeste faktoren i seg selv.

– Som kurator har jeg de siste årene vært opptatt av å presentere og jobbe med kunstprosjekter utenfor institusjonen. Sjansen for å møte et mer sammensatt publikum er så mye større her, og det å jobbe utendørs byr på helt andre utfordringer enn innendørs.

Yang Fudong, {ITALIC}The Light That I Feel{ENDITALIC}, videostill, 2014.

Yang Fudong, The Light That I Feel, videostill, 2014.

Åpningshelgen blir hektisk, med arrangementsprogram og mange tilreisende. Men resten av året blir det kanskje en stillere erfaring å være der?


– SALT er generelt et lite høylytt prosjekt. Artistene og musikken som skal spilles åpningshelgen er valgt nettopp på bakgrunn av sin fokuserte, lavmælte sound, nært knyttet til natur og inspirert av tradisjonsmusikk og det nordiske. Utover høsten, vinteren, våren og sommeren neste år blir det flere interessante og store helgeopplevelser. Vi vil slippe dette programmet etter åpningen, men jeg kan røpe at vi har et samarbeid med kunstneren HC Gilje som skal vises i oktober når mørket setter inn. Stillhet er en kvalitet som er gjennomgående for SALT. Også Yang Fudong er opptatt av stillhet – å kommunisere gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk, replikkløst. Han sier selv at han ønsker å fortelle gjennom det ordløse, slik som vinden eller trær forteller – inspirert av en østlig tradisjon hvor betydning ikke kan leses, men må forstås med hjertet.

I hvilken forstand er Yang Fundongs videoverk stedsspesifikt?


– Filmen er produsert over ti dager på Sandhornøya og Fugløya og flere av de ni skuespillerne og danserne er fra området. Yang jobber intuitivt og uten manus, slik at filmen har blitt til i dialog med aktørene og landskapet underveis – prisgitt været og øyboernes behjelpelighet. Filmen er en slags forlenget og personlig tilnærming til det ukjente og fremmedgjorte. Det er usikkert om man har reist frem eller tilbake i tid. Filmen er en lite stereotyp tilnærming til den nordlige naturen og landskapet. Yangs filminstallasjon vises i den 150 lange fiskehjellen, og vil være tilgjengelig for publikum helt frem til februar, hvis ikke den blir tatt av springflo eller storm før det.

Prosjektet forlater Sandhornøya neste høst, men det betyr ikke at det avsluttes, det er snarere bare begynnelsen. Planen er at SALT i årene fremover skal reise videre til Grønland, Island, Færøyene, Irland, Skottland, Spitsbergen, Alaska og Russland.

– SALT kommer til å bli farget og endre karakter utfra de ulike stedene vi besøker, men en bestemt plan er at vi for hver destinasjon samarbeider med to kunstnere om å utvikle stedspesifikke prosjekter – ett for mørketiden og ett for den lyse tiden. Prosjektet for den lyse tiden på Sandhornøya gjøres i samarbeid med Susan Philipsz, forteller Helga-Marie Nordby.

En av bygningene man kan overnatte i. Arkitekt: Sami Rintala. Foto: Gunnar Holmstad.

En av de spesialdesignede bygningene på stranden. Arkitekt: Sami Rintala. Foto: Gunnar Holmstad.

  1. Innlegg fra Mariann Enge

    Aha. Takk for opplysningen, bildeteksten er nå rettet opp.

  2. Innlegg fra Arne A. Solvang

    Bildet nederst på siden er ikke en overnattingsinnretning, men en badstue.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!