Nyhet 22.09.15

Overprøver Medietilsynet

Tor Jørgen van Eijk, Fifth loop, 2010. Videostill.

Videokunst, og dermed ikke «bildeprogram», i følge Kulturdepartementet: Tor Jørgen van Eijk, Fifth loop, 2010. Stillbilde.

I desember 2014 ble den nye Beskyttelsesloven (Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.) vedtatt av Stortinget. Før sommeren sendte Medietilsynet ut et brev til en rekke kunstinstitusjoner med informasjon om den nye loven, som ifølge tilsynet også ville gjelde for visning av video- og filmkunst, så lenge disse kunne defineres som «bildeprogram», dvs. hadde en struktur som lignet film og tv-programmer. Men stikk i strid med Medietilsynets forståelse, insisterer Kulturdepartementet nå på at loven ikke skal medføre noen innføring av aldersgrenser i kunstfeltet.

– Fremvisning av videoinstallasjoner, videokunst e.l. på museer eller gallerier er etter departementets oppfatning ikke omfattet av loven i det hele tatt. Dersom det hadde vært meningen at loven skulle favne så vidt, ville selvsagt høringslisten vært langt mer omfattende og kunstsektoren ville vært hørt, skriver Kulturdepartementet i epost til Kunstkritikk.

Da Kunstkritikk første gang skrev om denne saken tidlig i august, viste Kulturdepartementet til Medietilsynet for en tolkning av loven. Og Medietilsynet mente altså at den nye loven også ville omfatte visningssteder for kunst, riktignok med forbehold om at det kun ville gjelde arbeider som kunne falle inn under begrepet «bildeprogram».

– Dokumentarfilmer og narrative kortfilmer kan være omfattet av loven. Mer eksperimentelle, abstrakte arbeider vil kanskje ikke være omfattet, sa seniorrådgiver Line Langnes i Medietilsynet til Kunstkritikk den gang.

Oppfølgingsspørsmål sendt Kulturdepartementets presseavdeling på e-post 12. august, hvor Kunstkritikk ba om en kommentar fra kulturminister Thorhild Widvey, ble aldri besvart. I mellomtiden har Dagbladet (17.8.), Klassekampen (21.8., 25.8., 1.9), Dagens Næringsliv (10.9.) og Billedkunst (nr 5/2015) skrevet om saken.

Varslet forskrift

Fra Tommy Olssons utstilling You can't arrest me –  I'm a pornstar på Kazachenko's Apartment i Oslo, 2014.

Ikke «bildeprogram». Installasjonsfoto fra Tommy Olssons utstilling You can’t arrest me – I’m a pornstar på Kazachenko’s Apartment i Oslo, 2014. Foto: Kazachenko’s Apartment.

For å få en bedre forståelse av hva som ville kunne komme inn under det juridiske begrepet «bildeprogram», og følgelig en bedre forståelse av hva slags videokunst Medietilsynet mente ville kunne omfattes av den nye loven, planla Kunstkritikk å sende tilsynet et form- og innholdsmessig bredt utvalg nyere norsk kunstvideo til vurdering – alt fra dokumentarfilm av Bodil Furu til mer «eksperimentelle» arbeider av Tor Jørgen van Eijk.

Men da Kunstkritikk la frem denne ideen for Medietilsynet, viste de til artikkelen i Klassekampen 21. august, hvor Kulturdepartementet fremholdt at de «har anledning til i forskrift å unnta kunstinstallasjoner og kunstmuseer fra plikten til å sette aldersgrenser,» og at det var noe departementet ville vurdere å gjøre. Tilsynet fant det derfor lite hensiktsmessig å gjøre en vurdering av de aktuelle filmene, og meldte at de heller ville komme nærmere tilbake til saken etter at departementet har kommet med sin vurdering.

Skulle gjelde utstillinger og museer

I Kulturdepartementets høringsnotat til loven ble det understreket at lovens virkeområde ikke skulle være avgrenset til «kinofilm», men gjelde ved «fremvisning av bildeprogram som kan iakttas på et offentlig sted eller der en avgrenset gruppe personer er samlet». Blant de mange mulige visningssituasjonene som er nevnt i notatet, finner man både utstillinger og museer: «Framvisning på offentlig sted inkluderer blant annet fremvisning av bildeprogrammer på tv-skjermer i det offentlige rom, eksempelvis busser og andre offentlige transportmidler, utendørs i parker, inne i forretninger, i butikkvinduer, hos frisører, på kjøpesentre, varemesser, utstillinger, sportsarrangementer, museer mv.» Konfrontert med disse formuleringene, gir Kulturdepartementet følgende svar:

– Departementet mener at videoinstallasjoner, videokunst eller lignende ikke kan defineres som «bildeprogram» og dermed ikke omfattes av loven. Dersom det likevel skulle vise seg at det oppstår problemer med avgrensingen av loven når det gjelder kunstsektoren, vil departementet ta initiativ til en avklaring, for eksempel i forskrift.

Var nevnt i forarbeidene

Eva Liestøl i Medietilsynet beklager den uklarheten som har oppstått for museumssektoren, men fremholder at det kan være nødvendig å gjøre nærmere avgrensninger av virkeområdet når en helt ny lov trer i kraft.

– Ettersom museum var nevnt i forarbeidene til loven som eksempel på et visningssted, mente tilsynet at filmer som var å betrakte som bildeprogram var omfattet av loven, også når de var en del av en kunstinstallasjon, sier Liestøl.

Men hun sier at Medietilsynet selvsagt tar til etterretning at Kulturdepartementet mener at filmer i videoinstallasjoner og liknende ikke skal være å betrakte som bildeprogram omfattet av loven.

– Tilsynet vil ha en nærmere dialog med departementet med hensyn til lovens virkeområde innen museumssektoren, og vi vil sende ut et nytt og revidert informasjonsskriv som tydeliggjør hvilke former for fremvisning som omfattes av loven og hvilke som er unntatt i etterkant av slik dialog, sier Liestøl til Kunstkritikk.

Bodil Furu, Landskapsbilder etter reglene, 2015.

Ikke «bildeprogram». Bodil Furus nylig lanserte film Landskapsbilder etter reglene, 2015. Stillbilde.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!