Künstlerhaus Bethanien, en kjent innfallsport til Berlin for mange norske kunstnere, flytter fra det tidligere hospitalet på Mariannenplatz.
Det norske utenriksdepartementet sendte Sissel Tolaas som den første norske kunstneren til gjesteatelieret Berlin i 1986 og Office for Contemporary Art Norway har etter 2002 videreført gjesteatelieret på Künstlerhaus Bethanien. Nåværende kunstner er Ane Mette Hol og den 1. desember overtar Stian Ådlandsvik atelierplassen på den nye adressen, Kottbusser strasse 10. Künstlerhaus Bethanien holder seg altså i bydelen Kreuzberg men flytter et par kilometer mot syd, i retning bydelen Neuköln.
Beliggenheten i det tidligere sykehuset Bethanien like ved det som en gang var Berlinmuren på Mariannenplatz i Kreuzberg har vært en viktig del av Künstlerhaus Bethanien. Her kunne kunstnerne oppleve Berlins lagdelte historie, alternativkultur og multikulturalisme i et program med gjestekunstnere fra blant annet Sverige, Russland, Australia, USA og Nederland. Atelierene var store og planlagt som en kombinasjon av arbeidssted og bolig, med seng, kjøkkenkrok og stålhyller. Med dette utgangspunktet og en pen slump penger fra norske myndigheter i lommen (for tiden NOK 137.500) har flere norske kunstnere hatt sine mest produktive perioder på Bethanien.
Künstlerhaus Bethaniens nye lokaler skal i følge hjemmesiden gi plass til flere gjestatelierer, mer fleksible rom for arrangementer og tettere dialog med byen og publikum. Åpningen av de nye lokalene foregår på fredag 11. juni, dagen etter åpningen av Berlinbiennalen 2010. Arrangementet er sponset av Daimler Financial Services. Så mye for alternativkulturen som tidligere dominerte på Mariannenplatz.
Norske kunstnere på Bethanien:
2010/2011: Stian Ådlandsvik
2009/2010: Ane Mette Hol
2008/2009: Ane Graff
2007/2008: Martin Skauen
2006/2007: Tom Sandberg
2005/2006: Jannicke Låker
2005: Bo Krister Wallström (curator grant)
2004/2005: Kristina Bræin
2004: Bull.Miletic. Synne Bull and Dragan Miletic
2004: Anette Kierulf
2002/03: Gardar Eide Einarsson
2000/01: Børre Sæthre
1999/00: Mette Tronvoll
1998/99: Lars Ø. Ramberg
1997/98: Vibeke Tandberg
1996/97: Ole Jørgen Ness
1995/96: Inghild Karlsen
1992/93: Wenche Gulbrandsen
1990/91: Hege Lønne
1989/90: Cecilie Dahl
1988/89: Bjørn Sigurd Tufta
1987/88: Anne Katrine Dolven
1986/87: Sissel Tolaas
Sen, men god kommentar!
Hva var eventuelt den vanligste, offisielle versjonen av hvor midlene, som garanterte Bethanien-kunstnernes frihet, kom fra?
Og hvis man virkelig trodde seg å være frie her, og i praksis var herrer i eget hus og kunne gjøre hva man ville, var vel dette tilnærmingsvis så tett på en ideel, fri kunst som man kan komme?
Litt sen kommentar, men: Künstlerhaus Bethanien var Vestens kunstneriske fyrtårn, vendt mot DDR og kommunismen. Her var kunsten, framfor alt, fri. Det ingen visste, var at finansieringen ble ordnet av Natos Militærkommisjon. Künstlerhaus Bethanien var en viktig del av Vestens ideologi og politiske strategi. På denne måten ble jeg, og mange kunstnere med meg, et verktøy i denne strategien. Dette var hemmeligholdt, og ble ikke synlig før noen år etter Murens fall- da finansieringen uteble. Etter dette måtte enkeltlandene betale for sine stipendiater. Så mye for illusjonen om frihet…