Nyhet 24.09.18

Kunstkritikk etablerer redaksjon i Bergen

Tirsdag 25. september lanseres Kunstkritikk Bergen, et initiativ som skal styrke Kunstkritikks nærvær i vestlandsregionen. Den nyetablerte Bergensredaksjonen skal dekke hele kunstscenen, med kritikker av utstillinger og arrangementer både på større institusjoner og små visningssteder, og vil også se nærmere på byens kunst- og utdanningspolitikk. Ambisjonen er å løfte ordskiftet om kunsten i en by der den lokale scenen har vært i stor utvikling de siste årene, men der den kritiske dekningen har vært mangelfull.

– Vi har lenge jobbet med vår tilstedeværelse utenfor Oslo, med vekslende hell, ettersom kritikere flytter på seg og heller ikke blir lenge i yrket. I stedet for å spre vår innsats over hele landet velger vi derfor å satse i Bergen, og forsøke å bygge opp et kritikermiljø som vil komme både Kunstkritikk og resten av byen til gode, sier Jonas Ekeberg, ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.

Ekeberg bedyrer at satsningen i Bergen ikke skal gå ut over den nordiske og internasjonale satsningen.

– For oss er ikke dette motsetninger. Målsettingen er å være til stede i hele Norge og samtidig sette dette inn i en nordisk og internasjonal sammenheng.

Lanseringen av Kunstkritikk Bergen markeres med syv kritikker av utvalgte utstillinger i Bergen som publiseres på Kunstkritikk tirsdag 25. september, samt et arrangement som finner sted på Landmark på Bergen Kunsthall klokken 19 samme dag.

Kristoffer Jul-Larsen, leder for Kunstkritikks nye Bergens-redaksjon.

Foruten Ekeberg består Kunstkritikk Bergen i oppstartfasen av Anthea Buys og redaksjonsleder Kristoffer Jul-Larsen. Både Buys og Jul-Larsen er godt kjent med Bergens kunstscene, og har jevnlig skrevet for Kunstkritikk. Buys er kurator og kritiker, og var leder for Hordaland kunstsenter i Bergen fra 2014 til 2018. Jul-Larsen er kritiker og lektor på Høgskulen på Vestlandet, og har tidligere undervist på det nå nedlagte kritikerstudiet ved NTNU.

Prosjektet mottar støtte fra Bergen kommune som nylig lanserte en kunstplan for det profesjonelle feltet for 2018-27, der de som eneste by i Norge har øremerket midler til kritikk, og dermed understreker hvor viktig kritikken er for det kunstneriske økosystemet.

Ideen om Kunstkritikk Bergen ble unnfanget på et tidspunkt da byen i lengre tid hadde stått uten noen kunstkritiker som skrev jevnlig i noe medium, forteller Kristoffer Jul-Larsen. Han mener behovet er prekært.

– Vi har vært flere kritikere som har skrevet litt her og der, og VISPs (Produksjonsenhet for visuell kunst) satsing på kritikersamtaler har pågått i mange år nå, og har sikret et minimum av kritisk kunstmottakelse i byen. Men situasjonen var helt klart uholdbar. At en så aktiv kunstby som Bergen har stått uten fast kunstdekning i aviser og tidsskrift kunne blitt et problem for en mer og mer isolert kunstscene, både for kunsten selv og for dens politiske rammevilkår. Nå ser ting imidlertid litt lysere ut! Bergens Tidende har etter mye om og men funnet en kritiker de ser ut til å satse på, og Vagant har også begynt å røre litt på seg med en bredere kulturdekning, ikke utelukkende litterært stoff. Situasjonen er bedre enn tidligere, men det er mildt sagt behov for oss. Kunstkritikk Bergen trengs, sier Jul-Larsen.

En av ambisjonene er at Kunstkritikk Bergen skal bidra til å utvikle et lokalt kritikermiljø. Hvor skal dere rekruttere nye Bergenskritikere fra? Og hva slags stemmer søker dere?

– Utvalget av kunstkritikere i Bergen er ikke stort! Og slik har det vært lenge. Derfor er det viktig at Kunstkritikk Bergen har en aktiv publiseringspolitikk, slik at vi får frem flere. Hvor de skal komme fra er det ikke ett svar på. Kritikeren er publikums representant og kan komme hvor som helst fra. Men jeg tror at vi har mye å vinne på å pushe unge og gamle kunsthistorikere til å skrive. De mangler gode arenaer for å skrive for større publikum, og de mangler også litt av den kritiske tradisjonen i studentmiljøet. Det kan vi i så fall bidra til å hjelpe frem. Samtidig er det jo en lang rekke aktive kunstnere og kuratorer i denne byen som vi vet at kan skrive – på forståelig norsk til og med. Det vil være unaturlig om vi ikke rekrutterer folk direkte fra feltet. Det viktige er å finne folk som har nok hjerte for, og ambisjoner på vegne av kunsten til at de blir lykkelige i møte med god kunst og skikkelig provosert når de opplever noe dårlig.

Et av programpunktene under lanseringsarrangementet er noe som dere har kalt Kritikken av kritikken. Hva er dette?

– Når en snakker om kritikkens funksjon er det ofte dens rolle og oppgave overfor kunstfeltet det legges vekt på. Er kritikken inkluderende nok? Forstår den hva kunstnerne holder på med? Dette er ikke så rart, siden kunstnerne og kuratorene er våre ivrigste lesere. Samtidig har jeg en kjepphest: at kritikken først og fremst svarer til publikum og seg selv. Ved å invitere inn to unge, men kloke skribenter, Ida Lødemel Tvedt og Emilio Sanhueza, som selv skriver om henholdsvis litteratur og film, for å vurdere våre egne kritikker, vil vi understreke at Kunstkritikks viktigste oppgave er å levere gode tekster som fungerer som kritikker. Vi skal være kritikere før vi er formidlere.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!