Nyhet 04.06.14

Kulturrådet utredet

Vanessa Baird, {ITALIC}Lyset forsvinner - bare vi lukker øynene{ENDITALIC}, 2012. © Vanessa Baird. Foto: Trond A. Isaksen / KORO.

Vanessa Baird, Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene, 2012. Foto: Trond A. Isaksen / KORO. Vanessa Bairds tredje veggmaleri som Helse- og omsorgsdepartementet takket nei til, vil etter hvert pryde Norsk kulturråds nye lokaler i Mølleparken.

Noe av det første Thorild Widvey gjorde da hun tiltrådte som kulturminister i den nye borgerlige regjeringen, var å bestille en gjennomgang av Norsk kulturråd, som ledd i planene om en såkalt «frihetsreform» i kulturpolitikken, med mål om «økt maktspredning, høyere kvalitet og bredere finansiering av kulturlivet».

At de blåblå ganske umiddelbart kastet seg over Norsk kulturråd, kan blant annet forstås på bakgrunn av regjeringspartiet Fremskrittspartiets oppfatning av Kulturrådet som en elitistisk, byråkratisk maktbastion. Fremskrittspartiet har tidligere foreslått å legge ned Norsk kulturråd til fordel for et desentralisert organ. Da utredningen ble igangsatt i desember 2013, lå det imidlertid som premiss i utredningsgruppens mandat at «et Norsk kulturråd videreføres og at rådet skal være autonomt i de sakene det får til beslutning».

Ønsket om en utredning kan også sees i lys av tidligere utspill fra Widveys avtroppende statssekretær Knut Olav Åmås, nå påtroppende direktør for Fritt Ord. Mens han fortsatt var debattredaktør i Aftenposten foreslo han å dele Norsk kulturråd i to organisasjoner, ett råd og ett direktorat, ut fra et ønske om et råd med en mer selvstendig rolle. Da utredningsutvalgets rapport Gjennomgang av Norsk kulturråd ble overlevert til kulturminister Thorild Widvey under en pressekonferanse tidligere denne uken, takket hun for den med en forsikring om at «vi trenger et sterkt, handlekraftig og uavhengig kulturråd».

Utredningsutvalgets rapport skal nå ut på høring.

Utredningsutvalgets rapport skal nå ut på høring.

Mandatet til utredningsgruppen, som har bestått av avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Christine Hamnen (leder), Poul Bache, områdedirektør i Kulturstyrelsen i Danmark og tidligere direktør for Kunststyrelsen, Karen Espelund, fylkesdirektør for regional utvikling i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Sigrid Røyseng, dr. polit., professor ved Handelshøyskolen BI, André Støylen, administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB og Anne Aasheim, direktør i Norsk kulturråd, var å vurdere hvorvidt den nåværende oppgavesammensetningen til Norsk kulturråd er hensiktsmessig, og å legge frem forslag til eventuelle endringer i oppgaver og foreslå alternative organisatoriske modeller.

Et moment som allerede har utløst reaksjoner fra kunstnerorganisasjonene, og som nok kommer til å bli et hett diskusjonstema fremover, er forslaget om endringer i forvaltningen av statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Utredningsgruppen mener at de statlige stipendordningene bør forvaltes av stipendkomiteer som er uavhengige ikke bare av politiske myndigheter, men også av interesseorganisasjoner, og foreslår derfor at statlige stipend- og garantiinntekter i fremtiden forvaltes av egne stipendkomiteer oppnevnt av Kulturrådet. Forslaget innebærer et brudd med en lang tradisjon i norsk kunstpolitikk, hvor det er de enkelte kunstnergruppenes interesseorganisasjoner som har innstilt til statens kunstnerstipender. Forslaget begrunnes både ut fra prinsippet om armlengdes avstand, og med et behov for å se prosjektstøtte og kunstnerstøtte i sammenheng.

– Vi oppnevner medlemmer til disse komiteene gjennom uravstemninger blant alle våre medlemmer, som er en svært demokratisk prosess. Det er også viktig at vi bevarer prinsippet om en fagfellevurdering for disse stipendene, og at avgjørelsene er basert på tung kunstfaglig kompetanse, sier leder av Norske Billedkunstnere, Hilde Tørdal, til Klassekampen. Tørdal mener også en slik ny ordning vil medføre mer byråkrati.

Utredningsgruppen foreslår flere endringer som berører rådet. Endringene de anbefaler gjelder både prosessen for oppnevning og sammensetningen av medlemmer, og også rådets rolle. Mens de anbefaler at rådet videreutvikles og forsterkes som overordnet strategiorgan, som skal «sikre en god og hensiktsmessig fordeling av midlene i Norsk kulturfond, samt å tilrettelegge for en helhetlig forvaltning i fagutvalgene og for utvikling i kulturfeltet», går de inn for at rådet ikke lenger skal fatte vedtak om enkelttilskudd. Forslaget innebærer at de enkelte fagutvalgene får større makt, ved at de får endelig vedtaksmyndighet i alle tilskuddssaker. Videre foreslås det at rådsmedlemmene ikke skal representere særskilte kunstfelt, slik de gjør i dag, men ha en videre kompetanse innenfor «kunst- og kulturfeltet, organisasjon og ledelse, økonomi, forskning og utvikling», samt «innsikt i det kulturpolitiske systemet».

I 2011 ble forvaltningen av post 74, posten for driftstøtte uten tidsbegrensning til såkalte «faste tiltak», flyttet fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd. På et dialogmøte i mars i år påpekte rådsleder Yngve Slettholm at enkelte av tiltakene som har støtte fra post 74 ikke strengt tatt faller innenfor Norsk kulturråds kompetanseområde. I tråd med Slettholms vurderinger, anbefaler utredningsgruppen å flytte noen av tiltakene på post 74 tilbake til Kulturdepartementet. Mens de tiltakene på post 74 som egner seg for kunstfaglig vurdering, foreslås flyttet over i Norsk kulturfond. I tillegg foreslås det å avvikle dagens post 56, slik at all støtte fra Norsk kulturfond bevilges over post 55. «Hensynet til forenkling, transparens og fleksibilitet i forvaltningen av fondsmidlene taler for at disse postene slås sammen,» heter det i rapporten.

Interessant nok går utredningsgruppen ikke inn for forslagene fra Fremskrittspartiet og Åmås om henholdsvis desentralisering og deling av Kulturrådet. I spørsmålet om deling er utrederne riktignok delt. Mens de er enige om at det er behov for å tydeliggjøre skillet mellom sekretariatsfuksjonene og de mer direktoratspregede oppgavene i Kulturrådets fagadministrasjon, mener bare et mindretall at dette krever en deling av fagadministrasjonen. Flertallet går inn for en navneendring, slik at rådet kalles Styre for forvaltning av Norsk kulturfond og statens kunstnerstipender (Kulturstyret), mens Norsk kulturråd beholdes som navn på administrasjonen.

På pressekonferansen understreket kulturminister Widvey at regjeringen ikke uten videre kommer til å følge utredningsgruppens anbefalinger. Rapporten skal i første omgang ut på høring, med høringsfrist 15. august.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!