Nyhet 01.06.16

Konfliktakademiet

 

– Det å løse arbeidsmiljøkonflikter er et kontinuerlig arbeid. Det sier Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Alle foto: KHiO.

– Det å løse arbeidsmiljøkonflikter er et kontinuerlig arbeid. Det sier Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Alle foto: KHiO.

Mandag 30. mai presenterte Kunsthøgskolen i Oslo resultatene av en arbeidsmiljø- og -klimaundersøkelse som er foretatt denne våren. I undersøkelsen utmerker Kunstakademiet seg negativt med hensyn til sosialt klima, personlige konflikter og tillit til ledelse.

På spørsmål om de ansatte oppfatter arbeidsklimaet som «mistroisk og mistenksomt» er resultatet overveiende bekreftende. Kunstakademiet har på dette spørsmålet 3,5 poeng av 5 mulige, mot 1,5 poeng på avdeling Kunst og håndverk.

– Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at det er noen spesielle utfordringer på Kunstakademiet, det er ikke noen tvil om det. Det sier Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, når han konfronteres med de dårlige resultatene.

Eva Løveid Mølster, programansvarlig for bachelor på Kunstakademiet og tillitsvalgt for Forskerforbundet, bruker omtrent samme ord som Mortensen når hun skal beskrive situasjonen.

– Undersøkelsen viser klart at det er utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet ved Kunstakademiet, sier hun, og plasserer ansvaret hos ledelsen.

– Arbeidsgiver har plikt til å følge opp arbeidsmiljøet gjennom en systematisk overvåking og oppfølging. Ifølge tiltaksplanen ved Kunstakademiet, som kom etter den forrige undersøkelse i 2014, ble det satt som mål blant annet å forsterke interessen i hverandres faglige virksomhet og ha flere kollektive samtaler. Hvordan dette ble fulgt opp må arbeidsgiver selv gjøre rede for, sier Mølster til Kunstkritikk.

– Denne uka ble det gjennomført et møte for de ansatte ved Kunstakademiet i etterkant av allmøtet om arbeidsmiljøundersøkelsen. Det er ikke kommet er referat fra dette møtet ennå, tilføyer hun.

Fristilt

– Klare utfordringer. Eva Løveid Mølster, Programansvarlig for bachelorstudiet på Kunstakademiet og tillitsvalgt for Forskerforbundet. Kunstakademiet er en avdeling under Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

– Klare utfordringer. Eva Løveid Mølster, Programansvarlig for bachelorstudiet på Kunstakademiet og tillitsvalgt for Forskerforbundet. Kunstakademiet er en avdeling under Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Avdelingsleder for Kunstakademiet, dekan Vanessa Ohlraun, har vært fristilt fra sin stilling siden februar. Begrunnelsen er at hun skal arbeide med utvikling av stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Frem til juli fungerer derfor professor Saskia Holmkvist som dekan på Kunstakademiet.

Holmkvist sier til Kunstkritikk at det viktigste de kan gjøre er å bedre kommunikasjonen innad i avdelingen.

– Våre tiltak går fremfor alt på å skape et klima der alle er inkludert, både undervisere og øvrig personal. Vi må se på hvordan vi kan føre diskusjoner der alle kommer til tale. Utfordringen vår er at vi har et reisende kollegium, derfor er det viktig å ha tettere kommunikasjon, slik at vi kan unngå splittelse, svarer Holmkvist.

Hvorfor tror du Kunstakademiet gjør det dårlig i spørsmål om sosialt klima sammenlignet med andre avdelinger?

– Det finnes svært ulike oppfatninger på avdelingen, og dette kommer frem i undersøkelsen. Noen synes det er bra, og andre mindre bra. Dermed blir gjennomsnittet dårlig. Men det er viktig at det ikke oppstår et bilde om at avdelingen er helt splittet. Undersøkelsen gir bare et statistisk grunnlag. Det er kun 60 prosent som har svart, så det er ikke helt representativt. Jeg sier ikke at det er konfliktløst, men at det også finnes samhold, sier Holmkvist.

Belastende

Kunstkritikk har forsøkt å få innsikt i årsakene til det dårlige arbeidsmiljøet på Kunstakademiet, uten å få klare svar. Flere kilder bekrefter at arbeidsmiljøet er dårlig, men viljen til å snakke åpent om temaet er liten.

Etter hva Kunstkritikk får vite dreier konfliktene seg blant annet om uenigheter om ansvarsområder mellom faglige og administrativt ansatte. Situasjonen oppleves som belastende for hele avdelingen.

Maktkamp og revirtenking

Den første arbeidsmiljø- og -klimaundersøkelsen på KHiO ble foretatt i 2014. Undersøkelsen er utarbeidet for universitets- og høgskolesektoren og ber de ansatte vurdere blant annet jobbengasjement, erfaring av mening i arbeidet, tillit til ledelse, konfliktnivå og sosialt klima. Årets arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse ble lagt fram på et allmøte for de ansatte mandag ettermiddag, og ble samtidig publisert på KHiOs nettsider.

– Svært ulike oppfatninger. Saskia Holmkvist, fungerende dekan på Kunstakademiet.

– Svært ulike oppfatninger. Saskia Holmkvist, fungerende dekan på Kunstakademiet.

Resultatene for KHiO som helhet er forholdsvis gode, og skiller seg lite fra universiteter og høyskoler generelt. Unntaket er Kunstakademiet som viser betraktelig dårligere resultater på visse områder enn de andre avdelingene, både i 2014 og i årets undersøkelse. Forholdene ser riktignok ut til å ha bedret seg marginalt, men den nye undersøkelsen viser at akademiets problemer med det sosiale klimaet er vedvarende.

Noen spørsmål i undersøkelsen handler om fravær av personkonflikter. Det spørres om de ansatte «oppfatter at jobben blir mer komplisert på grunn av maktkamp og revirtenkning på enheten», og om «intriger forsurer arbeidsmiljøet». Her er situasjonen på Kunstakademiet verre enn på øvrige avdelinger på KHiO. Mens gjennomsnittet er 3,5 poeng (5 poeng er fullstendig fravær av personkonflikter), får Kunstakademiet i underkant av 2,5 poeng. De samme dårlige resultatene gjelder for sosialt klima, der Kunstakademiet får mellom 2,5 og 3 poeng av 5 mulige, mot et gjennomsnitt på litt over 3,5 poeng. Også i tillit til ledelsen er det avvik mellom Kunstakademiet og KHiOs øvrige resultater. Her får Kunstakademiet 3 poeng, mot et gjennomsnitt på mellom 3,5 og 4 poeng.

Ser man på resultatene av undersøkelsen fra 2014, fremgår det at mønsteret er det samme. Signalene om at det er et turbulent arbeidsmiljø på Kunstakademiet var altså tydelige allerede for to år siden, likevel har det ikke vært mulig å unngå konflikter på avdelingen.

Særlige utfordringer på Kunstakademiet

Rektor Jørn Mortensen ved KHiO peker på at Kunstakademiet gjør det bedre denne gangen enn for to år siden. Det ble gjort tiltak etter forrige undersøkelse på alle avdelinger, sier han.

Hva slags tiltak var det?

– Det man gjør er å sette seg ned og diskutere hva de dårlige resultatene er uttrykk for. Noen bringer inn ekstern hjelp, noen tar opp ulike type saker på kollegiemøter. Men det interessante spørsmålet er jo om tiltakene vi brukte etter undersøkelsen i 2014 er de riktige.

Både undersøkelsen og Kunstkritikks kilder bekrefter at arbeidsmiljøet på Kunstakademiet er dårlig. Hvorfor er det slik, når ledelsen allerede for to år siden hadde indikasjoner om et høyt konfliktnivå?

– Det har vært utfordringer ved Kunstakademiet en stund, og dette kom til uttrykk i undersøkelsen i 2014, som du sier. Men som man ser av den nye undersøkelsen er det gjort et lite arbeid og det er blitt generelt bedre. Men det fortsatt ikke bra, og det bekymrer ikke minst de ansatte på Kunstakademiet – dette var veldig tydelig i Kunstakademiets oppfølgingsmøte, som ble holdt etter fellesmøtet mandag.

Bekymrer det også deg?

– Det er klart det bekymrer meg når arbeidsmiljøet på skolen ikke er bra. Så er det et spørsmål om de tiltakene man gjør treffer godt nok, om de er hensiktsmessige eller ikke. Det er i hvert fall ikke noe som løses med det samme, det er et kontinuerlig arbeid.

– Alltid en utfordring med roller og ansvarsfordeling. Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

– Alltid en utfordring med roller og ansvarsfordeling. Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Men har ikke ledelsen sviktet når konfliktene kan pågå så lenge som de har gjort på Kunstakademiet?

– Jeg kommenterer ikke spesielle forhold på Kunstakademiet. Men det er en plikt for ledelsen å følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen og bidra til at arbeidsmiljøet blir bedre.

Våre kilder beskriver et skille mellom administrativt og faglig ansatte som går gjennom organisasjonen. Kan du forklare hvordan dette skillet fungerer?

– Det er slik at alle de faglig ansatte er ansatt i de forskjellige fagavdelingene – Kunst og håndverk, Design, osv. Og så har vi en såkalt matriseorganisering, det vil si at vi har en administrativ kropp som brukes til å betjene disse fagavdelingene. (En matriseorganisasjon er gjerne en kombinasjon av en hierarkisk linjeorganisasjon og en prosjektorganisasjon, noe som betyr at de ansatte kan ha flere ledere i henhold til funksjon og fagområde. journ.anm.) Det er en utfordring for alle slike matriseorganisasjoner å få det til å fungere så sømløst som mulig. Men jeg er ikke enig i at det er et skille med hensyn til målsetningene til skolen. Der deler de administrativt og faglig ansatte samme ambisjoner.

Men kan det oppstå problemer omkring ansvarsområder ved at man har denne typen organisering?

– Det er alltid en utfordring med roller og ansvarsfordeling i denne typen organisering, det er helt normalt. Men den eneste måten å håndtere det på er at jeg, som rektor, og ledelsen må sørge for at rolleforståelse og ansvarsavklaring er så tydelig som mulig. Det er en løpende utfordring, ikke minst i en organisasjon som bytter ut personell ofte. Vi bruker åremålsinstituttet veldig aktivt her på KHiO, det vil si at vi bytter ut ansatte veldig ofte, mer enn universiteter og høyskoler for øvrig. Det gir skolen noen særlige utfordringer, men også helt spesielle ressurser ved at vi hele tiden får tilfang av det som til enhver tid er kunstnerisk relevant. Men hvis du ser på arbeidsmiljøundersøkelsen er jobbengasjementet blant de teknisk og administrativt ansatte også svært høyt, de er jo ofte kunstfaglig utdannet de også.

Inntrykket man sitter igjen med, både fra undersøkelsen og gjennom samtaler, er at ansatte på KHiO er svært motiverte, og at det er et godt faglig miljø, men så har man likevel det høye konfliktnivået, i hvert fall på Kunstakademiet.

– Spørsmålet er hvordan man analyser denne informasjonen. Kunstakademiet har lenge vært den avdelingen som uten sammenligning produserer mest forskning, og flest publiseringsresultater. De har også et ekstremt høyt nivå på kunstnerisk praksis blant sine ansatte. Men dette medfører også at de ansatte reiser mye og har engasjementer andre steder. Og det fører igjen til utfordringer med hvor ofte man kan møtes for å ta tak i lokale institusjonelle saker. Analysen av Kunstakademiets særlige utfordringer må ses i sammenheng med de ekstremt gode resultatene de har levert over år. Det er ikke slik at det skal være et mer krevende og dårligere arbeidsmiljø der enn på andre avdelinger – det er ikke bra nok. Men det må gå an å forstå at utfordringene også er knyttet til strukturelle aspekter, i tillegg til de konkrete arbeidsmiljøutfordringene.

Har Vanessa Ohlrauns permisjon fra dekanstillingen noen tilknytning til det dårlige arbeidsmiljøet på Kunstakademiet? Burde ikke lederen vært til stede for å ta fatt i disse utfordringene?

–Vanessa Ohlraun er i gang med et arbeid nå som er knyttet til strategiske målsetninger som jeg formulerte i valgprogrammet vårt, og som dreier seg om forskning, utvikling av Phd-grad og internasjonalisering. Dette er grunnen til at hun nå jobber med andre oppgaver på KHiO. Fungerende dekan Saskia Holmkvist er den som leder arbeidet med arbeidsmiljøutfordringene i denne perioden.

Når kommer Ohlraun tilbake til dekanstillingen?

Oppdraget hennes avsluttes 31. juli.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!