Oslo
Nyhet 02.03.10

For sent å snu?

I kveld inviterte HAV Eiendom til «folkemøte» om reguleringen av Munch|Deichman-området. Arrangementet er en del av den offentlige høringen av reguleringsarbeidet. Men i hvilken grad kan «folket» påvirke byutviklingen på dette tidspunktet i prosessen?

– Dersom vi kan endre dette prosjektet så bør vi gjøre det, konkluderte Kunstkritikks redaktør Jonas Ekeberg i en kommentarartikkel 18. januar i år, og siktet da ikke bare til det planlagte Munch-Stenersenbygget Lambda, men også til selve flyttingen av Munchmuseet fra Tøyen til Bjørvika. Han sluttet seg dermed til de mange – både fagfolk og andre folk – som har uttrykt motstand mot de foreliggende planene for Bjørvika.

Er det fortsatt mulig å få til en endring av de planene som er lagt? Det er spørsmålet man uvergelig stiller seg når HAV Eiendom i dag, 2. mars kl. 18.00, inviterer til folkemøte på Sentrum Scene i Oslo, «for å informere om den fremtidige utviklingen av planområdet i Bjørvika».

Administrerende direktør i HAV Eiendom, Eva Hagen, sier til Kunstkritikk at de nå er inne i høringsperioden for første fase av detaljreguleringen av Munch|Deichman-området, og at denne fasen gjelder framstilling av planprogram, som er et dokument som skal redegjøre for hva man tenker å regulere og på hvilken måte konsekvenser av reguleringen tenkes undersøkt og drøftet.

– Høringsfristen er 17. mars, og folkemøtet på Sentrum Scene er en del av den offentlige høringen av reguleringsarbeidet. Vi arrangerer derfor et åpent høringsmøte hvor hvem som helst har rett til å delta, stille spørsmål om hva som er tenkt for planområdet og til å få svar. Høringen skal sørge for at flest mulig kan bidra med informasjon om interesser og hensyn som bør tas i området, slik at forslagsstiller kan lage en så god og omforent plan som mulig, sier Hagen.

Men vil motstanden mot planene – som vel allerede er godt kjent – bli lyttet til? Finnes det reell mulighet for å få gjennomslag for protester? Eller er løpet allerede kjørt? Er dette nå en skinndiskusjon? Svaret fra HAV Eiendom må sies å holde disse spørsmålene nokså åpne:

– Når det gjelder folks mulighet for påvirkning så skjer dette gjennom at alle har rett til å gi uttrykk for støtte, motstand, eller å bidra med informasjon, oppklaring etc. som er viktig for forslagsstiller og arbeid i planområdet. Alle formelle høringsuttalelser forslagstiller HAV Eiendom mottar, skal refereres i saksfremstillingen, slik at planmyndighetene får innsyn i de innspillene, kritikken, faktaforholdene etc. som er kommet inn og som skal tas ta til vurdering i det videre arbeidet. Når selve planen har vært på offentlig ettersyn, vil også de politiske myndighetene ha full tilgang til alle uttalelsene som grunnlag for sine vedtak, sier Eva Hagen til Kunstkritikk.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!