Møllebyen Litteraturfestival, Moss
Nyhet 17.08.12

Er alfabetet politisk?

Christian Yde Frostholm, Alphabet-in-Progress.

Denne helgen arrangeres Møllebyen Litteraturfestival i Moss for tredje år på rad, som et samarbeid mellom kunstnerkollektivet og litteraturhuset House of Foundation og Moss bibliotek. Selv om festivalens hovedfokus er på det skrevne ordet, profileres den som tverrestetisk, og på programmet står både opplesninger, utstillinger, performance, videokunst, foredrag, boklanseringer og konsert. Siden 2011 har festivalen tatt utgangspunkt i et tema og nærmer seg dette ut fra et tverrestetisk perspektiv. I fjor var temaet «Krig og fred», i år er festivalens tema «Alfabet».

I innspurten av forberedelsene til festivalen tok Kunstkritikk kontakt med bidragsytere til årets kunstprogram – kunstnergruppen Ytter, Erik Pirolt, Tori Wrånes, Christopher Haanes og Christian Yde Frostholm – for å høre hva de tenker om årets tema. Vi stilte dem alle det samme spørsmålet:

Tema for årets utgave av Møllebyen Litteraturfestival er «Alfabet». Ser dere det som et nøytralt tema, eller oppfatter dere det som politisk?

Ytter monterer utstilling i House of Foundation. Fra venstre: Espen Settli, Julie Lillelien Porter og Anne Marthe Dyvi. Foto: Anngjerd Rustand.

Kunstnergruppen Ytter, bestående av Julie Lillelien Porter, Anngjerd Rustand og Anne Marthe Dyvi, deltar på festivalen med utstillingen Å bære tegn. De svarer dels med motspørsmål:

– Dette spørsmålet må vi først besvare med et nytt spørsmål som vi i Ytter er ganske opptatt av: Hva er politisk? Som vi selv ser det er livet politisk – å leve i «polis». Vi påvirker de relasjonene vi inngår i, være seg i familie, kollegiet eller generell væren i et samfunn. Og ikke minst lar vi oss påvirke. Det er slik eksistensen til enhver tid bekreftes. Til spørsmålet om «Alfabet» er nøytralt eller politisk, kan vi heller ikke unngå å stille et til: Nøytralitet, hva er det? Et kulturarrangement vil slite med å være nøytralt med en gang det har et program og deltakere. Finnes det nøytral litteratur eller kunst? «Alfabet» er ikke som vi ser det i seg en dominerende politisk overbygning, men en romslig paraply for presentasjon av kunst og litteratur. I arbeidet med denne utstillingen har vi beveget oss inn på det som har med tegn å gjøre – de kroppslige og visuelle uttrykkene som bærer betydningen, og derfra er veien kort til å ville utforske hvordan språket, meningen og kommunikasjonen brytes ned og bryter sammen, altså det motsatte av det ordnede og forståelige alfabetet som vi liker å tro på. Kroppens tilstedeværelse (eller fravær), betydning og begrensninger ser ut til å ha blitt sentralt i utstillingen. Der kommer vi tilbake til å være i «polis» – vi er her også med kroppen, tar plass. Slik kunsten og litteraturen gjør det, tar plass. Alfabetet er et «alt», et alfa og omega, og «Alfabet» kan virke som et ambisiøst tema å velge for en litteraturfestival. Kan man romme alt? Med overbygningen «Alfabet», mener Ytter at festivalen tar plass, og at det i seg selv er politisk, sier Porter, Rustand og Dyvi.

Videostill fra Erik Pirolts videoverk Kom tilbake.

Kunstneren Erik Pirolt deltar på festivalen med tre videoarbeider: The Eccobrothers, Kom tilbake og Indrefittas eksistensielle problem.

– Som dyslektiker må jeg si at ordet alfabet er svært ladet, og kommer ikke vekk fra det personlige traumet som var relativt langvarig. Refererer til 1. klasse på barneskolen. En mildt sagt forvirret gutt som følte at hele verden forsto noe som ikke han hadde tilgang til. Så ordet alfabet = det å føle seg udugelig. Og det føles litt flaut å si, men vet ikke om jeg den dag i dag kan alfabetet.

Men hvis man skal spinne videre på ordet, og vekk fra den private betydningen, så stopper det fort opp. Å tenke på det som politisk vil være svært psykotisk. Akkurat som om fantasien har tatt overstyring og at man kan finne meninger i alle koblinger, noe som selvfølgelig er svært positivt. Tenker vel at alfabet er materien som brukes i kodene som blir språk, sier Pirolt.

Tori Wrånes, BOBO, This I can’t tell you. Henie Onstad Kunstsenter, 2009. Foto: Eirik Slyngstad.

Performancekunstner Tori Wrånes, kjent for sitt arbeid med stemme og skulptur, bidrar med performance både i kveld og i morgen kveld. Hun unngår å svare direkte på spørsmålet:

– Jeg tenker på det som en strekning. En innspurt, og en avslutning. Et alfabet er en dynamisk amøbe som jobber over tid. De mest interessante bokstavene er de som ikke blir uttalt eller skrevet, og måten de finnes på. Mellomrommet mellom hvert fylke?

Kalligraf og typograf Christopher Haanes bidrar med en utstilling av noen av sine kalligrafiske arbeider. Han lanserer også to bøker på festivalen, prosaboken ABC for voksne og Abstracts, en samling kalligrafiske improvisasjoner, begge utgitt av House of Foundations forlag H//O//F.

Christopher Haanes viser kalligrafiske arbeider i House of Foundation. Foto: Martin M. Sørhaug.

– Spørsmålet lanserer på sett og vis to mulige tolkninger, der den ene er politisk, og den andre ikke er det. For meg er vel hele poenget med alfabetet, bokstavenes rekkefølge i alfabetet, at det symboliserer alt som kan uttrykkes skriftlig, fra relativt nøytrale meldinger, til politiske, religiøse, filosofiske, estetiske, ja, hele spekteret av tenkning og språk. Men plasserer man bokstavene etter hverandre i rekkefølge, ABCDEtc., så vil det kanskje kunne sammenlignes med å plassere sjakkbrikkene på sine respektive plasser på sjakkbrettet, der de står i nøytral posisjon før spillet har begynt, sier Haanes.

– Sådan som jeg har valgt at opfatte «alfabet», handler det mest om sprogets mindstedele, dér hvor det bliver til og falder fra hinanden, sier den danske forfatteren og billedkunstneren Christian Yde Frostholm, som i fjor holdt utstillingen Things Left Behind på House of Foundation, og som deltar på helgens festival med en ny fotoutstilling.

Christian Yde Frostholm (med mac) og Erik Pirolt på plass i Moss. Foto: Martin M. Sørhaug.

– Billederne i mit værk A conversation on trees er alle fra byrum, hvor et træ aldrig bare er et træ, men i sig selv får karakter af tegn. Noget af det jeg interesserer mig for, er hvordan træer bliver brugt i byen, i dette tilfælde som en flade for kommunikation på forskellig vis, ofte meget primitiv, brokker af sprog, men også systematisk, som hvor de døde træstammer – lygtestolperne – bliver regelrette opslagstavler eller vægaviser, hvilket også mange mere eller mindre levende træer i byer efterhånden bliver. Hvis man skal se værket som politisk, er det nok mest i forhold til, hvordan vi anvender vores fælles rum, fx til at kommunikere i, men også hvordan vi vælger at omgås naturen, i byen. Alfabetet er vel altid politisk, hvis man vælger det er det, politisk og poetisk. Alfabetet på mure og træer kan være dele af et frisprog eller modsprog, men det kan også samtidig være hensynsløst ligesom fx sproget på nettet og i den politiske offentlighed. I sidste ende er det måske det mellemrum mellem hensynsløshed og frihed, der optager mig mest lige nu. Det er næsten uundgåeligt at nævne Inger Christensens det og Alfabet. Om nogen formåede hun at påpege forbindelsen mellem bogstav, sprog, natur og politikk, utdyper Frostholm.

Øvrige deltakere på Møllebyen Litteraturfestival 17.-19. august 2012 er Gunnstein Bakke, Anne Carson, Robert Currie, Sidsel Endresen, Catharina Gripenberg, Terje Moe Hansen, Tone Hødnebø, Linda Boström Knausgård, Hanne Kolstø, Morten Langeland, Thure Erik Lund, Erlend O. Nødtvedt, Stian Omenås, Øyvind Rimbereid, Kristin Roskifte, Erling Sandmo, Ole Robert Sunde, Morten Søndergaard, Søren Ulrik Thomsen, Steven Ray Wilson og Gunnhild Øyehaug.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!