Intervju Artikkel på Engelsk|24.10.16

En utvidet nåtid

Verina Gfader, skisse til The Guests, performance for 11th Shanghai Biennale, som åpner 12. november. Gfader er postdoc-stipendiat ved prosjektet The Contemporary Condition.

Verina Gfader, skisse til The Guests, performance for 11th Shanghai Biennale, som åpner 12. november. Gfader er postdoc-stipendiat ved prosjektet The Contemporary Condition.

Det nystartede forskningsprosjektet The Contemporary Condition på Aarhus Universitet lanseres denne måneden med en bokserie utgitt av Sternberg Press i Berlin. De tre første utgivelsene består av en introduksjon av Geoff Cox og Jacob Lund fra Aarhus Universitet, samt bøker av den finske medieteoretikeren Jussi Parikka og den australske kunsthistorikeren Terry Smith.

Innlemmelsen av fortiden i nåtiden gjennom kunstnerisk bruk av arkiver, biennale-formatets betydning for samtidsbegrepet og datamaskiners mikrotemporalitet er noen av temaene som vil dukke opp i kommende utgivelser. Jacob Lund, som leder prosjektet sammen med Geoff Cox, understreker at The Contemporary Condition, til forskjell fra tidligere undersøkelser av det samtidige i samtidskunsten, vil ha en medieteoretisk tilnærming og et fokus på komputasjonsteknologier.

Jacob Lund, lektor, Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet.

Jacob Lund, lektor, Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet.

Kunstkritikk: Hvordan forstår dere begrepet «det samtidige»?

Jacob Lund: Formålet med forskningsprosjektet er å undersøke samtidighet – contemporaneity på engelsk – som et bestemmende vilkår for vår globaliserte historiske nåtid. Termen «kontemporaneitet» refererer på et makro-nivå til den tidslige kompleksiteten som følger av at forskjellige kulturelle grupperinger med forskjellig historisk bakgrunn, i forskjellig skala og fra forskjellige lokaliteter, bringes sammen i det samme kulturelle rom og deltar i den samme historiske nåtid. Det er med andre ord en betegnelse for sammenbringingen av forskjellige, men like nærværende eller presente temporaliteter eller tider i vår samtid – en globalitetens temporalitet. På et mikro-nivå handler det også om hvordan denne kontemporaneiteten påvirker erfaringen av tid hos individene og de kulturelle gruppene som bebor de forskjellige rommene.

Geoff Cox og Jacob Lund, The Contemporary Condition: Introductory Thoughts on Contemporaneity and Contemporary Art (The Contemporary Condition series 01), utgitt av Sternberg Press, i samarbeid med Aarhus Universitet og ARoS Aarhus Kunstmuseum, 2016.

Geoff Cox og Jacob Lund, The Contemporary Condition: Introductory Thoughts on Contemporaneity and Contemporary Art (The Contemporary Condition series 01), utgitt av Sternberg Press, i samarbeid med Aarhus Universitet og ARoS Aarhus Kunstmuseum, 2016.

Hva er det dere ønsker å undersøke med prosjektet?

Hensikten er å undersøke hvordan samtidighet kan tematiseres og gjøres erfarbar i samtidskunsten ut fra en antagelse om at det i samtidigheten skjer noen grunnleggende forandringer i vår tidsopplevelse – det vil si i de måtene vi forstår og lever selve tidsligheten på, og hvordan vi overhodet oppfatter noe slikt som nærvær og nåtid. Med den akselererende globaliseringen, den medfølgende allestedsnærværende innflytelse fra informasjonsteknologier og utbredelsen av neoliberalsime og kapitalisme, er forskjellige kulturer over hele kloden blitt gjensidig forbundne og samtidige med hverandre. Det finnes nå mange forskjellige sameksisterende måter å være i tiden og tilhøre tiden på. Samtidig som vi blir tiltagende bevisste om å eksistere i nåtiden, blir vi oppmerksomme på andre former for tid. Vi synes å leve i en utvidet nåtid, en nåtid hvor adskillige tider og tidsligheter tar del i det som oppfattes som nåtid og nærvær.

Kimaforandringene og vår inntreden i den antropocene æra, der vi som art begynner å se vår egen utryddelse, påtvinger oss i en viss forstand samtidighet og et felles planetarisk nærvær – og et potensielt felles fravær. En annen faktor i frembringelsen av samtidighet er utviklingen av «planetary-scale computation», det sosiologen og arkitekturteoretikeren Benjamin Bratton kaller «The Stack». The Stack forbinder en rekke forskjellige lag og muliggjør en gjensidig gjennomtrenging mellom digitale og analoge tider, og mellom komputasjonelle, materielle og menneskelige tidsligheter. Dermed frembringes det en slags planetarisk øyeblikklighet som alt og alle tar del i – selv om adgangen til å delta naturligvis er svært ulikt fordelt.

Terry Smith, The Contemporary Composition (The Contemporary Condition series 02), 2016.

Terry Smith, The Contemporary Composition (The Contemporary Condition series 02), 2016.

På hvilke måter reflekteres dette i samtidskunsten?

Prosjektet bygger på en grunnleggende antagelse om at kunst kan operere som et avansert laboratorium for undersøkelser av betydningsdannelsesprosesser, og for å begripe bredere kulturelle og samfunnsmessige utviklingsprosesser. Det er derfor prosjektet primært fokuserer på samtidskunst og eksperimentelle kunstneriske praksisformer, med en særlig interesse for nåtidige medier og komputasjonsteknologienes rolle.

Kan du gi en kort innføring i de tre ferske publikasjonene?

Geoff Cox’ og min bok er en introduksjon til hele prosjektet, der vi forsøker å sette premissene for en diskusjon av samtidighet og samtidskunst. I forhold til eksisterende forskning på samtidskunst vil vi i forlengelsen av tidligere publikasjoner av Terry Smith og Peter Osborne markere behovet for en mer dyptgående og nyansert refleksjon over tidslige og historiske aspekter ved fenomenet «samtidskunst». Til forskjell fra disse forfatterne vil vi også i langt høyere grad analysere medienes og teknologiens rolle i frembringelsen av samtidighet. Terry Smith spør fra et kunsthistorisk perspektiv om vi i dag, i en tid som mest av alt er preget av en samtidighet av adskillende forskjeller, kan snakke om en «samtidig komposisjon». Dette gjør han gjennom analyser av Christian Marclay, John Akomfrah og mange andre kunstnere. Jussi Parikkas bok handler ut fra et mer materialistisk perspektiv om planetariske tidsligheter, og om hvordan forskjellige design- og kunstpraksiser utfolder komplekse tidsligheter og tematiserer det han kaller «langsom miljømessig vold».

Jussi Parikka: A Slow, Contemporary Violence: Damaged Environments of Technological Culture (The Contemporary Condition series 03).

Jussi Parikka: A Slow, Contemporary Violence: Damaged Environments of Technological Culture (The Contemporary Condition series 03), 2016.

Hvilke andre utgivelser er planlagt?

Ut over bøker av prosjektgruppens medlemmer kommer det også bøker forfattet av mediearkeologen Wolfgang Ernst, kunsthistorikeren Mikkel Bolt Rasmussen, filosofen Knut Ebeling, og kunstnergruppen Dexter Sinister. Og så håper vi også å få mulighet til å utgi bøker av de øvrige tilknyttede til prosjektet: kuratoren Joasia Krysa, kuratoren og teoretikeren Irit Rogoff, filosofen Peter Osborne, Franco Bifo Berardi, medie- og estetikkteoretiker Knut Ove Eliassen, og Michael Schwab som beskjeftiger seg med kunstnerisk forskning.

 

 

 

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!