Kunsthåndverk 2014

Kode – Kunstmuseene i Bergen, Bergen
Nyhet 09.10.14

Bestillingshærverk i museet

Installasjonsbilde fra Kunsthåndverk 2014, med Andrew Bartons skulptur Time Out. Foto: Andrew Barton.

Installasjonsbilde fra Kunsthåndverk 2014, med Andrew Bartons skulptur Time Out. Foto: Andrew Barton.

Dersom noe av hensikten med Kunsthåndverk 2014 er å skape oppmerksomhet, så har man lykkes. Men årets snakkis er ikke selve kunsthåndverket, men utstillingsdesignet.

Den juryerte utstillingen, som er kunsthåndverkernes svar på Høstutstillingen, har de siste 14 årene vært vist på Kunstindustrimuseet i Oslo. Mens de tidligere utstillingene jevnt over har vært preget av et sobert utstillingsdesign, møtes publikum i Bergen i år av kunsthåndverkobjekter omkranset av tagging. Taggingen som dekker både vegger og gulv er utført av en anonym ung tagger, for anledningen hentet inn av utstillingsarkitektene for å «gjøre hærverk» i KODEs monumentale nyrenessansebygg. I følge designbyrået Morten & Jonas er taggingen ment som et bakteppe som setter de forskjellige objektene inn i en annerledes kontekst enn de vanligvis pleier å være utstilt i, og hvor objektene blir en del av en større sammenheng.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Blant de kritiske røstene er Bergens Tidendes kritiker Øystein Hauge, som ikke er nådig i beskrivelsen av utstillingsdesignet: «Denne innrammingen står i fare for å fordumme alt vi ser. Blikkfanget Time Out, en ekte sinnatagg i blåglasert steingods, later til å være den eneste gjenstanden som tåler behandlingen. Han har hjelm, og han kniper øynene sammen i trass, som om han venter på at det hele skal gå over,» skriver han i sin anmeldelse.

Sigurd Brongers Bæreinstrument for den siste gallesteinen. Foto: Andrew Barton.

Sigurd Bronger, Bæreinstrument for den siste gallesteinen. Foto: Andrew Barton.

Andrew Barton, kunstneren bak verket Hauge trekker frem, er enig i at hans eget arbeid klarer seg relativt godt i sammenhengen, men han reagerer likevel sterkt på utstillingsdesignet, så sterkt at han har publisert et kritisk innlegg om det på sin egen nettside. Barton mener hele seansen leder en til å stille spørsmål som: «Er kunst viktig? Burde det tas alvorlig? Eller er det bare noe som kan fremme en utstillingsdesigners karriere, eller et museums image som cutting edge institusjon?»

Barton mener utstillingsdesignet, som han karakteriserer som et forsøk på «gangsta-omgivelser», særlig gikk ut over de mindre, mer delikate arbeidene i utstillingen. «Sigurd Brongers fint utformede Bæreinstrument for den siste gallesteinen forsvant som en forskremt kameleon inn i bakgrunnen av svarte og brune tags, og det gikk ikke bedre med Ingjerd Hanevolds blomsterbrosje Ballerina in Red og Anne Légers duo Twins,» skriver han.

«De større arbeidene klarer seg noe bedre, men må likevel konkurrere rundt hvert hjørne og alle vinkler med taggingen og amatørgraffitien i rommet,» fortsetter han, og trekker spesielt frem behandlingen av Tora Endestad Bjørkheims hvite rektangel Proposal som problematisk.

Tora Endestad Bjørkheim, Proposal. Foto: Andrew Barton.

Tora Endestad Bjørkheim, Proposal. Foto: Andrew Barton.

Barton sammenlikner det å se utstillingen med å bli utsatt for en plagsom medtilskuer på kino: «Det er litt som å se en film mens fyren i setet ved siden av snakker hele tiden, krøster innpakningspapir, raper, promper, gjør obskøne bevegelser og søler brusen sin utover fanget ditt. Du må virkelig konsentrere deg, og ignorere drittsekken ved siden av deg.»

Smykkekunstner Anne Léger har ikke selv sett utstillingen, men etter å ha sett Andrew Bartons fotodokumentasjon fra den mener hun at utstillingsdesignet ikke virker særlig hensiktsmessig.

– I hvilken grad denne impro-graffitien ødelegger eller forstyrrer er jeg usikker på, i og med at jeg ikke selv har hatt anledning til å se utstillingen i sin helhet. Men jeg forstår ikke helt hvorfor de har gjort det slik. Et så stort og voldsomt grep bør være godt gjennomtenkt, men det er ikke veldig klart her hva som er intensjonen og hensikten. Det er kanskje en fiks idé om å gjøre noe nytt, hipt og annerledes? Jeg synes ikke det gir noe til de utstilte objektene. Det gir kanskje mer til utstillingsopplevelsen som helhet?

Hva synes du om presentasjonen av dine egne arbeider?  

Installasjonsfoto fra Kunsthåndverk 2014 med Anne Légers Twins. Foto: Andrew Barton.

Anne Léger, Twins. Foto: Andrew Barton.

– Det er ikke slik jeg hadde forestilt meg at arbeidene mine skulle presenteres, uten at det er noen mal på den «gode smak». Inntrykket jeg får av Andrew Bartons fotodokumentasjon er ikke veldig flatterende på vegne av mine egne objekter. Jeg burde kanskje sende med en liten tekst om hvordan smykkene skal vises frem neste gang jeg har en utstilling. Mine arbeider trenger ro og rom rundt seg, nettopp fordi de er små i størrelse og detaljrike i utformingen. Å prøve å la dem gå i dialog med et skrikende og narsissistisk utrykk er en idé som i praksis later til ha sine begrensninger.

Juryleder John K. Raustein forteller at utstillingsarkitektene fikk i oppdrag av KODE å utforme rommene, og at Norske kunsthåndverkere ved juryleder valgte å stille seg bak dette forslaget.

– KODE som museum går ofte utenfor det tradisjonelle designet i sine utstillinger, noe som vi synes er spennende.

Risikerer dere ikke, med et så dominerende design, å sende ut et signal om at arbeidene som presenteres ikke er interessante nok i seg selv?

– Designerens idé er å presentere verkene i et rom som kan betraktes som et byrom med glassflater og tagging. Tanken er at designet vil kunne gi publikum anledning til å se og reflektere over kvaliteter og uttrykk i verkene som de kanskje vanligvis ikke ville sett eller lagt merke til i den hvite kube. Jeg synes absolutt dette er spennende. I juryeringsprosessen ble alle verkene valgt ut før utstillingsdesignet ble presentert for juryen. Jeg mener at verkene absolutt tåler den motstand omgivelsene kan gi. Man må som publikum kanskje ta seg ekstra tid til å reflektere over hvert enkelt verks kvaliteter.

Moa Håkansson, Uten tittel. Foto: Andrew Barton.

Moa Håkansson, Uten tittel. Foto: Andrew Barton.

  1. Innlegg fra Elisabeth

    Synes Nina Malterud sier alt her…

  2. Innlegg fra Andrew Barton

    Som Kim Stiansen sier: det ser jo “Dritfet ut”! Problemet oppstår når man skal oppleve enkeltverkene. Det lar seg vanskelig gjøre. Kan fint sammenlignes med å høre på to radiokanaler samtidig..en klassisk og en trash metal..forsiktige toner opp mot bombastiske rytmer. Det kan være “dritfet”, som opplevelse. Men mange av enkeltverkene tåler ikke denne behandlingen. De blir ofret.
    KODE, NK jurien, og utstillingsarkitekten har jo et klart ønske om å fremme sitt eget image som “freshe, hippe, og kule”. Det er jo forståelig.
    “Those who can`t do teach” heter det jo. Men i dette tilfellet har læreren tagget elevenes lærer bøker…ikke bare i margene…men også oppå mye av teksten.

  3. Innlegg fra Kim Stiansen

    Dette ser jo dritfett ut, hva skjer?

  4. Innlegg fra Christer Dynna

    Det kunne vært et spenstig nok konsept å bevisst gå inn for å «infisere» visningsrommet på denne måten, med visuell støy, og så la publikum selv måtte oppdage hvor krevende, eller ikke, det er å lete seg frem til kvalitetene kunsten er bærer av.
    Så ja, man må absolutt «som publikum kanskje ta seg ekstra tid til å reflektere over hvert enkelt verks kvaliteter.»
    Men hva sier slike omgivelser om selvbildet kunsthåndverket gir, når det plasserer seg i en verden av vandaliserte «byrom med glassflater og tagging», som den man har gjenskap på Kode?

    Slik dette synes gjort, alene ved hjelp av kjapp og uhyre simpel tagging (og ikke, for eksempel, ordentlig utført grafitti eller andre, mer forseggjorte uttrykk fra den urbane og ofte kommersielt dominerte virkeligheten) kan iscenesettelsen leses som en grov skjermatisering som må forståes dithen at kunsthåndverket ‘er en ren og skilled disiplin med basis i taus kunnskap og sarte, men etterprøvde kvaliterer, mens verden utenfor, som kunsten kjemper om sin rettmessige plass i, domineres av reint møl og uforpliktende dilettanteri og buemerking signert forvorpne vandaler.’
    «Konflikten» som skisseres er i grunnen ikke uinteressant, men selve kontekstualiseringen er for lite nyansert. Uttrykk maktet ikke å gi flere valører enn av et skjematisk «byrom med glassflater og tagging» (som fort gir assosiasjoner til Nygårdsparkens løse fugler og storbyens bakside alene). Her hadde man kanskje kunnet prøvd også å få frem at skill og kvalitet opptrer på flere steder der ute, og i mange ulike former, og at flere av dem konvergerer med kunsthåndverkets forvaltning av ditto —

    Uansett, det blir spennende å følge årsutstillingen tilbake til (Kunstindustrimuseet i) Oslo, for der hadde man, i de årene visningen har vært arrangert der, aldri kunnet latt en så mye som en overflødig post it-lap fått henge av frykt for at den forstyrret formidlingen av verket eller av institusjonens eget selvbilde.

  5. Innlegg fra Nina Malterud

    Jeg har akkurat publisert denne teksten på facebook-siden til Norske Kunsthåndverkere årsutstillingen, ttps://www.facebook.com/NKsaarsutstilling/posts/588265407952187

    Jeg vil problematisere den visuelle løsningen for utstillingen Kunsthåndverk 2014, KODE Bergen. Det er IKKE slik at jeg tror at det finnes nøytrale utforminger for denne type utstillinger, eller er redd for nye uttrykk.

    • «Utstillingen har som mål å vise det beste innen samtidens kunsthåndverk» (fra Norske Kunsthåndverkeres invitasjon til innsending). Dette er utstillingens bærende ide, som vi må tro skal styre visningen.

    • En kvalifisert jury bruker x antall timer i to omganger på å koke ned fra innsendte 900 til 49 verk, med fokus på de enkelte verks kvaliteter – altså utstillingens potensielle kunstneriske innhold. Deretter er juryen ute.

    • Så er det uklart hvem som avgjør, men jeg antar at det er en utstillingsledelse fra NK og KODE som bestiller og aksepterer et utstillingsdesign-konsept fra firmaet Morten&Jonas.

    • Designet innebærer at all ledig plass utenom de 49 eksklusivt utvalgte verk dekoreres med en imitasjon av tagging. Tagging er i utgangspunktet en gatens motbevegelse hvor en del av drivkraften er at det foregår uten tillatelse. Invitert tagging uten denne konteksten blir en slags blek vindusdekorasjon.

    • Den imiterte taggingen overtar rommet og de verkene som juryen har brukt x antall timer på, taper. Verken innsendere eller jury har vært invitert til dette konseptet.

    • Motivasjonen for tag-design kommer ikke fram i omtale av utstillingen. Jeg mener å ha hørt på åpningen noe om at verkene skulle utsettes for «virkeligheten utenfor». Dette sitatet er med forbehold, det var fest og dårlig akustikk. Men HVIS dette er i nærheten av intensjonen, sier jeg som utstillingsdeltaker: Mine arbeider trenger ikke motvind i visningen. De har vært gjennom nok motstand underveis i den skapende prosess.

    Jeg mener NK som arrangør her har snublet i motstridende måter å kuratere en utstilling på, i kollisjon mellom fri innsendelse og juryarbeid for en ikke tematisert utstilling med «det beste», og en utstillingsdesign med eget visuelt innhold. Det går dramatisk ut over de utstilte verk og trekker kunsthåndverkets renomme ned. Dersom årets dyreste utstillingseventyr skal være arena for om å prøve «noe annet» enn den hvite eller halvhvite kube, må det tenkes annerledes hele veien gjennom.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!