Edvard Munch

La Biennale di Venezia, Venezia
Nyhet 30.10.12

Bekrefter Munch-utstilling i Venezia

Edvard Munch, Menneskeberget, 1909. Foto: Munch-museet.

I går offentliggjorde Office for Contemporary Art Norway (OCA) planene for den norske deltakelsen under Venezia-biennalen i 2013. Kunstkritikk har tidligere omtalt utstillingsplanene som innebærer at Edvard Munch bringes tilbake til Venezia og Markusplassen for første gang siden 1954. Nå bekrefter OCA at utstillingen vil finne sted.

Utstillingen får tittelen Se opp for den hellige hore: Edvard Munch og frigjøringens dilemma og er kuratert av Marta Kuzma og Pablo Lafuente fra OCA og Angela Vettese fra Fondazione Bevilacqua La Masa i Venezia. Utstillingen baserer seg på verk lånt fra Munch-museet i Oslo, men vil i følge Kuzma også omfatte samtidskunst. Denne delen av utstillingen er fortsatt under arbeid. Utstillingen vil finne sted i den venezianske stiftelsens galleri Galleria di Piazza San Marco.

I følge Marta Kuzma er fortsatt finaniseringen av utstillingen usikker, men OCA ble presset av Venezia-biennalens ledelse til å ta en avgjørelse.

– Biennalens program ble offentliggjort på torsdag i forrige uke og i den forbindelse måtte vi velge, enten å avlyse eller å gjennomføre prosjektet. Vi valgte å gå videre med prosjektet, sier Kuzma til Kunstkritikk.

Kuzma bekrefter at dette innebærer en økonomisk risiko.

– Jo, men det innebærer også en risiko å utebli fra biennalen og avlyse samarbeidsplaner. Vår jobb nå er å sørge for at utstillingen får høy kvalitet, samtidig som vi jobber videre med finansieringen, sier Kuzma til Kunstkritikk.

Kuzma forteller at utstillingen representerer et mer sosialt og politisk blikk på Munch enn det psykologiske og emosjonelle som dominerer mye av Munch-formidlingen.

– I forbindelse med mitt arbeid med utstillingen Whatever Happened to Sex in Scandinavia? jobbet jeg med Kristiania-bohemen og deres forhold til frihet og frigjøring. Dette var tiden for norsk frigjøring fra Sverige, kvinnefrigjøring og også andre typer kamp for individuell og sosial frihet som var del av det moderne prosjektet. Edvard Munch sto midt i disse problemstillingene og mange av hans arbeider er preget av en blanding av håp og desperasjon som fortsatt har gydlighet, sier Kuzma.

Hun forteller at Munchs verk Menneskeberget (også kalt Mot lyset) har en sentral plass i utstillingen.

– «Menneskeberget» er et tilbakevendende motiv i Munchs arbeider siden tidlig 1890-tall,  og har en sentral plass i utstillingen. Bildet tematiserer en frigjørende energi som kan ende i tragedie. Mens noen av de mange skissene, illustrasjonene, tegningene og litografiene som beskriver dette motivet skildrer det menneskelige fjellet som en plattform for det som ser ut som en bevegelse mot sann frigjøring, avslører andre en sarkofag på fjellets topp – en allegori som reflekterer Munchs dype ambivalens overfor nye tider, deres løfter og muligheter. På denne måten uttrykker bildet frigjøringens dilemma, sier Kuzma.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!