RELATERTE ARTIKLER
Kritikk 13.11.06

Politi og røvere på Standard

Utstillingen Population One som åpnet på torsdag er Gardar Eide Einarssons første separatutstilling på galleri Standard (Oslo). Her presenterer han tolv nye arbeider som på forskjellige måter tematiserer lovløshet og motstand mot autoriteter.

I Populaton One møter vi kunst som henspeiler på forbrytelser, tegneserien Judge Dredd, politimakt og konspirasjonsteorier. Einarsson viser fotografier og tekster som er hentet fra forskjellige sammenhenger, men som her rekontekstualiseres slik at de faller inn i hans kontinuerlige tematiserering av kampen for individuell frihet i et stadig mer homogent og kontrollert samfunn.

Foruten et fotografi av et politihelikopter er politimakten tilstede gjennom verket Plank Piece. Skulpturen er en blå politisperre der teksten er borte. Loven er også tilstede i flere sitater fra Judge Dredd, tegneserien som portretterer et fremtidssamfunn hvor uniformerte dommere innehar politimakten, makten til å dømme og makten til å lage lovene.

I opposisjon til den kontrollen politiet og Jugde Dredd representerer; står forbryteren som en frihetselskende oppører. Dette finner vi spor av i fotografiene Untitled (Driver’s Licence) og Untitled (Hard Luck) og i maleriet I will never give my hand to the police. Untitled (Driver’s License) viser bildet av et forfalsket førerkort som politiet har konfiskert fra et medlem av the Montana Freemen. Dette er en gruppe som har jobbet aktivt for å separere Montana fra føderal kontroll bl.a. gjennom å lage egne politiske og økonomiske systemer. Mens Untitled (Hard Luck) er avbildningen av den tatoverte hånden til morderen William Cook, er maleriet I will never give my hand to the police en avbildning av en russisk fengelstatovering som skal fortelle de andre innsatte at den som bærer tatoveringen aldri vil håndhilse på en politimann.

Utstillingen kan leses som en fortelling om individualitet kontra homogenitet med ulydighet ovenfor loven som ledemotivet, men det finnes også et mer formmessig aspekt i Einarssons arbeider hvor han henviser til kunstneriske problemstillinger rundt maleri og skulptur. Som i den nevnte Plank piece som henspeiler på Charles Rays arbeide fra 1973 med samme navn, eller sort/hvitt-maleriet I will never give my hand to the police som til forveksling kan ligne et modernistisk, abtrakt maleri.

Gardar Eide Einarsson – Population One, 9.11-10.12.2006
Galleri Standard (Oslo)

SKRIV INNLEGG
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!