Numusic, Stavanger
Kritikk 14.09.06

Mindre av alt- Numusic del 2

Jeg vil nok ikke si at Numusic-ledelsen har mer penger enn vett. Men ingen skal få sagt at festivalen i år ikke var en smule overbooket i forhold til publikumsdekningen.

Hvis man skal sammenligne det å programmere en festival med å kuratere en utstilling, så utviste Numusic i år en tendens til å henge bildene oppå hverandre. Og ikke nok med det, bildene som ble hengt oppå hverandre var ofte bilder som omtrent de samme personene hadde lyst til å se. Dette kom kanskje tydeligst frem på festivalens siste dag. Å plassere Drop The Lime parallelt med sjelefrende Duran Duran Duran betyr enten at publikum må løpe frem og tilbake mellom to scener, eller at én av artistene (kanskje på grunn av tilfeldigheter) kommer svært dårlig ut av det. Å sette sammen et festivalprogram vil ofte kreve at ting overlapper, men det bør i så fall gjøres slik at ikke de samme publikumsgruppene bes å være to steder til samme tid.

Dessuten har jeg følelsen av at det rett og slett har vært for mange konserter i forhold til hva Stavanger har publikum til. Et internasjonalt stort navn som den britiske DJ’en Ewan Pearson spilte også for et nesten pinlig underbefolket lokale på Folken, festivalens hovedscene. Enten har Numusic undervurdert artistenes publikumsappell i det som tross alt kanskje ikke er en spesielt hip by, eller så har de bevisst overbooket hele festivalen for å få et program som ser spektakulært ut på papiret (for det gjør det definitivt), men som i det virkelige liv ikke matcher. I festivalprogrammet står det eplekjekt at festivalen byr på store navn i lokaler som aldri tar mer enn 300 personer. Det er sant, men det står ingenting om at man også kan se disse navnene i et lokale som i tillegg er under en tredjedels fullt. For det er jo liksom ikke like fett. Det er ikke fett for publikum, og det er i hvert fall ikke fett for artistene.

Det var klagingen. Det kunstneriske nivået har det vært lite å utsette på- kanskje altså med unntak av DJ Kool Herc’s DJ-sett som jeg verken har tid eller plass til å gi noen fullverdig analyse av her, men som i korte trekk kan oppsummeres i det engelske ordet ’shambles’- men absurd nok en type shambles som på visse nivåer satt som en kule.

Flere av festivalens høydepunkter kom på lørdag. Melektronikk-showcase på Tou Scene var en svært hyggelig affære, ikke minst Lasse Marhaug og Andreas Melands live-soundtrack til filmer av Stan Brakhage. Senere utpå natten gjorde bergensbaserte Skatebård et heidundrende sett italo-disco før rakkerungene i Sex Tags leverte ytterligere dansemoro, for anledningen staselig kledd opp som ulv og bjørn. Etter det var festivalen over for min del, og selv om jeg gjerne kommer tilbake neste år, så vil jeg altså håpe at man faktisk begrenser seg litt på bookingsiden. Kanskje man heller skulle bruke litt penger på å oppdra Stavangerpublikummet ved hjelp av et større antall mindre arrangementer utover året; en kulturby trenger kontinuerlig aktivitet for å bygge et kompetent publikum, og ingen årlig enkeltbegivenhet kan endre på dét.

  1. Innlegg fra MARTYN PAUL REED

    Quick answer to some of the above, yes, of course there’s an audience for Numusic in Stavanger, close to 4000 for festival 2006, not including the thousands exposed to nuart, film, nuphilosophy and the numerous workshops and free city events we run. Numusic is not a festival looking to attract 20 000 people plus for big commercial concerts, other people such as Øye do that much better. There is a major issue with regards to venues, there simply isn’t any one space that can cater for the type of events we like to put on. We don’t program based on expected public attendance, we program based on quality of the event. We have an enormously loyal core public group and aere forever thankful that they trust us and turn up year in and year out.

    Regarding marketing, the above mr Johan must be blind, because literally thousand of posters and flyers were distributed in Stavanger plus we ran full page ad’s in all media, including Dagbladet, Hugin, and RAvis etc. Also we had all the cities public info boards for 2 weeks before the event. So this isn’t the problem. But also keep in mind that a full page ad in a national paper costs upwards of 25k. Personally I’d rather see more of that cash going to artists than corporations and commercial companies.

    Regarding Per’s complaint about his concert with NOOD, well. That actually wasn’t booked or programmed by me or anyone at numusic. It was booked after our music program was long finalised, by the curators of Nuart and was sold as an art ‘performance’.

    peace

  2. Innlegg fra Tor Erik Bøe

    Det ER publikum for Numusic, selvsagt er det det. Men datoen kom ikke på en tid som er spesielt heldig for alle oss som studerer, da hvertfall mange jeg kjenner hadde akkurat brukt opp pengene sine på bøker og depsitum i tide til festivalen. Men den var bedre i år en i fjor, for da begynte den samtidig med skolene.

    Det er jo flott og fint at Wire og fancy utenlandske blader skriver fint om festivalen, men for å få folk til å komme der er det viktig at Numusic snart blir nevnt sammen med Quarten og Øya. Da hjelper det hvertfall at det tidlig ble reklamert i Natt&Dag og Dagbladet Fredag. Kanskje ikke like kult, men det har da ingenting å si for festivalprofilen hvor de velger å reklamere for seg selv.

    Dessuten savnet jeg lokalene til Tou Scene under festivalen. Det blir litt pussig at to så åpenlyst matchende produksjoner ikke skal kunne samkjøre i en så liten by som Stavanger. Lokalene til Tou Scene er jo skapt for Numusic, men jeg håper og tror festivalen vender tilbake til Ølhallene neste år.

    Ellers må jeg si at det eneste jeg har å si på årets festival, og dette går kanskje til noen i debatten her(?), er at flere kunne danse. For er det ikke det det handler om?

  3. Innlegg fra Xyz

    Ja, la oss bare flytte alt til Oslo, alt ville gått bedre der. Men; Numusic finnes ikke i Oslo, men i Stavanger. Det at det er få folk på konsertene er nok sikkert av blandende årsaker. For eksempel at man ikke har kultur for det, som det ble påpekt lengre opp. Dernest skyldes det sikkert også at Stavanger har blitt suburbia-helvette. Alt i Stavanger er å betegne som omland, selve sentrum og bykulturen er delvis utdøende. Det er Sandnes som gjelder for mange. Kanskje er det også slik at alle oljepengene tiltrekker seg enten folk som liker å kjøpe masse gods å sitte hjemme med det, eller folk som jobber ræva av seg fordi de har så godt betalt. Jeg kjenner ikke sammensetningen til Stavanger så godt, men noe er det i alle fall. Registrerer at Insomnia i Tromsø har booka public enemy og ralph myrz i år, -det er jo enkle trekkplastre som bør få folk til å skjekke ut resten av programmet. Jeg ønsker meg mylo og junior boys til neste år på Numusic, det hadde vært kult.

    En annen ting er vel at Stavanger ikke er spesielt bra på å markedsføre tilbudet de har i hovedstaden. Jeg har ikke sett noen plakater for numusic i Stavanger….

    johanG.

  4. Innlegg fra MARTYN PAUL REED

    Hi Per, my Norwegian isn’t good enough to get all of this, so feel free to mail me privately with any concerns or input.

  5. Innlegg fra Per Platou

    Ja som nevnt over så mener jeg altså at Stavanger ville tjent på å fly inn et helt nytt publikum, akkurat som politikere ofte ønsker seg et nytt folk! Så lenge det nesten bare er dere ildsjeler i byen som er interessert i dette burde dere ihvertfall huske på at både publikum og artister alltid setter pris på hverandre, og mye genererer ofte mer. Å spille for nesten tom sal er ikke noe gøy for verken Nood, Duran Duran Duran eller DJ Spooky. Noen få lydhøre entusiaster (eller i det minste nysgjerrige) holder derimot i massevis! Det er jo bøttevis av smal kvalitet i NuMusic-programmet, og som artist er det stas å bli invitert i et så celebert selskap.
    Hva gjelder konklusjonene i innleggene over så har jo dere arrangører sikkert helt rett, og det som bekymrer meg er ikke deres ve og vel (eller mitt eget for den saks skyld), men den totale lammelsen i det presumptivt kulturinteresserte bypublikummet når noe slikt åpenbarer seg. Før eller siden frykter jeg nemlig at NuMusic må booke mer og mer pragmatisk (les publikumsvennlig, eller spektakulært, eller kynisk) for at fundingen ikke skal stoppe helt opp. Kanskje vi her ikke snakker booking eller markedsføring, men formidling (jada, uff), hvordan nå enn det skal skje. Om dere booker 100 band så ville jeg synliggjort motivet eller konteksten for akkurat det, akkurat som dere fint klarer å formidle hvorfor Pierre Henry er der, eller hvorfor Stockhausen viste seg ifjor. Men generelt er jo det å arrangere noe som helst en lørdag kveld i Norge en kjip og destruktiv affære med mindre man tør å sette nådeløse krav til publikum – det er flere enn man skulle tro som liker å bli pisket litt!

  6. Innlegg fra MARTYN PAUL REED

    well said that man !

  7. Innlegg fra Glen W. Imrie

    Jeg var også på festivalen, og har vært en del av festivalen ”familien” seks år på rad. Stavanger publikums svikt har alltid vært et gnagende problem. Årsaken til dette kan være mange. Men det å få et Stavangerfolk, som ikke engang har en brukbar nattklubb til å forstå seg på musikken som blir presentert er ingen enkel sak. Når de eneste bra alternativene oljeby barna med svingfot har er en sjelden Boombox party (arrangert av numusic ledelsen), Cementen klubb som har et altfor vidt spekter av beats eller Helt Rått som av og til har gode dj-sets, men som mangler habile lokaler. Hvordan skal man da få dem til å innse at numusic gir de en gylden mulighet til å oppleve noe nytt, både på et kunstnerisk og musikalsk plan?

    Det kan heller ikke skyldes dårlig markedsføring i Stavanger, det er tross alt kun 2-3 nevneverdige festivaler i den lille byen, og numusic sin markedsførings strategi i dette området er mer enn tilstrekkelig, med avis annonser, banners, plakater og flyere. Hadde festivalen funnet sted i Oslo, hadde alle med en interesse for klubb og kultur visst om festivalen og billettsalget hadde sikkert gått til værs, men numusic har ingen intensjoner om å konkurrere med størrelsen på Quart eller Øya. Det skal være en middels stor festival som er til like mye for artistene som det er for folket, en møteplass for idéutveksling og inspirasjon.

    Å flytte festivalen til Tigerstaden er nok dessverre et ikke tema. Jeg synes heller ikke det er negativt at festivallokalene i oljebyen ”fylles” med utenbys mennesker, det er jo en festival for alle, samme hvor du kommer fra. The more the merrier.

    Det er også svært uheldig at noen må ta det vanskelige avgjørelsen med å velge mellom to artister på to ulike scener på samme tidspunkt, men det er heller ikke uvanlig på hvilken som helst annen festival, og man kan dessverre ikke tilfredsstille alle. Når det gjelder valget med å bruke fire dedikerte festival scener, var nytt for oss. Tidligere har vi brukt tre venuer på Tou Scene, noe som vi muligens kommer til å gjøre igjen, ellers har festivalen venuene blitt spredd utover byen, noe jeg selv mener ikke fungert like bra.

    Hvis dere har noen konstruktive/ kreative forslag til hvordan dere mener vi klarer å trekke mer folk til Stavanger og numusic, så kom gjerne med det.

  8. Innlegg fra MARTYN PAUL REED

    Any questions regarding the program, feel free to post here. Regarding too many concerts too little public I’d just like to say, well, this is programmed for artists based around a solid concept with various narritives running through the festival and stages, not all these narritives are easily digestible, thank god ! of course there’s not going to be a mass audience for the likes of Duran Duran Duran or Nood, but that’s not really the point is it ?

    You can please some of the people some of the time in Stavanger with challenging events and you can please most of the people most of the time with Pølse and Øl.

    The festival doesn’t stop when the music does, as you’ll find here.

    http://flickr.com/photos/51115721@N00/
    http://www.dface.co.uk
    http://web.mac.com/nickwalkerz/iWeb/Nick%20Walker%20Art/Blog/Blog.html
    http://www.cantstopwontstop.com/blog/index.cfm

    P’s

  9. Innlegg fra Per Platou

    Jeg var der, og er veldig enig med Erlend hva gjelder bandtettheten og mangelen på lokalt publikum. Vi har av samme grunner heller ikke sett de samme bandene. Jeg ankom Stavanger først lørdag formiddag og skulle spille på Tou samme kveld, etter Melektronikk showcasen. Ingen av artistene på Tou rakk soundcheck, likevel fikk jeg med meg noen nydelige audiovisuelle minutter med Andreas Meland og deretter et sjarmerende duo-sett fra Silje Nes (som spilte egne låter litt i gata til Joanna Newsom og hennes musikalske kusiner i legendariske Shaggs). Som Erlend sier, fine saker. (Og det gjelder etter min mening det meste av bookingen, bare så det er sagt med en gang)

    Mitt problem (eller bandet vårt, Nood) var at hele greia ble over en time forsinket og dermed ikke kom på scenen før kl 20.30, fremdeles ikke ferdigrigget. Da var de få publikummerne som var igjen rastløse etter å gå “til byen” (som de kaller det, det er en 15 min gåtur unna) – til Folken og Folkets Hus der kveldsprogrammet skulle begynne. Innen vi fikk begynt å spille hadde gitaristen vår i San Francisco (Aric Rubin) ventet morgentrøtt i pysjen i over en time med gitaren foran powerbooken, og kona og barna maste på ham at han måtte bli ferdig og komme ut med dem, de skulle nemlig på loppemarked som åpnet kl 11! Det var ikke særlig bedre med keyboardisten i Chicago (Zoggo), men han hadde ihvertfall rukket å kle på seg og drikke kaffe. Uvisshet om bandmedlem-logistikken i møte med tidssonene gjorde at vi i nød bl.a. måtte ringe Ulfs kjæreste (som tilfeldigvis var på besøk hois foreldrene sine i Lørenskog). På 10 min rigget hun opp et webcamera og en mikrofon foran buret til nymfeparakitten Martin og vips – så hadde vi et nytt bandmedlem. Kult nok forsåvidt, men vi hadde jo aldri øvd sammen før…Det ble selvfølgelig veldig følsomt og en veldig bra konsert, stort sett! Men da vi kikket opp fra instrumentene og webcasten (tretten live seere!) hadde selv lydmannen på Tou gått på et annet arrangement og Tou Scene var nesten helt tom bortsett fra oss og våre tre engelske venner (som var NuArt arrangørene c6 fra London). Mer om Tou om ca 6 setninger.

    På Folken/Folkets Hus var det rigget til full fest, 5 scener (tror jeg) og nesten tomt på alle bortsett fra ute i røykegården og på konserten til Next Life, på sedvanlig vis spilte tett, fett og kontant. Frontfigur og gitarist Hai Nguyen Dinh hadde denne gangen med seg koreograf, danser og billedkunstner Kathrine Bølstad på vokal og robotdans. For meg funket det som fy, bare synd at Stavanger Aftenblads anmelder (som ga dem skryt dagen etter) tydeligvis ikke engang hadde sett konserten, ihvertfall hadde hun ikke fått med seg at Bølstad hadde erstattet Tormod Christensen denne kvelden. Kanskje nok et tegn på at programmet var for tett? Etter konserten løp alle (!) i publikum ut for å rekke neste konsert, mens konferansieren fortvilet ropte “Men hei, skal dere ikke vente på Duran Duran Duran?? Men det gjorde ingen.

    Stavanger er en by med et fantastisk potensiale for kunst og bra kultur, og det er ikke uten grunn at NuMusic-sjef Martyn Reed og hans kolleger tross alt har klart å gjennomføre 7 festivaler i den halvsøvninge oljecowboybyen (kudos!). MEN, og det er et stort men; Hvorfor er det nesten utelukkende folk fra andre steder som klarer å skape noe i byen? (det er tross alt lenge siden Stavangerbølgen på film). At et sted som Tou Scene er øde og forlatt en lørdag kveld, og riktig ofte ellers også, blir for meg et tegn på en mett og dvask bykultur. Der finnes masse lokaler, atelierer, restaurant, bar og en flott terrasse med utsikt over fjorden, Men Stavangerfolket svikter! (de jeg snakker med skylder på dårlig markedsføring, for langt unna sentrum, for sært, for kommerst osv. osv.). Jeg tror derfor det beste Stavanger 2008 kan gjøre er å tilby masse unge kunstnere, bloggere, musikere, kritikere og revolusjonære sosiale vesener fra hele verden gratis reise, bolig, atelier/studioer og en respektabel lønn (!) for å være i byen før og under kulturbyåret. Så kan Stavangerfolket vri seg beskjemmet og si at de ikke har tid, eller ikke liker “han der” eller “hun der” og bli hjemme istedet. Jeg vet at tanken har streifet flere enn meg, også et eller annet sted i kulturby-administrasjonen, og man skal nok ikke se bort fra at Tou Scene snart blir en kulturgryte som alle vil bade i. Inntil videre får NuMusic-arrangørene kanskje følge Erlend Hammer sitt råd og begrense bookingen til noen få fokuserte artister som kanskje er heldige og klarer å friste noen bort fra den bebudede pølsefesten midt i byen som dessverre allerede ser ut til å ha begynt.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!