Siden jeg skal skrive blog for kk og om kunstkritikkseminaret sist mandag for SARTS (finner ikke lenken mer, men den ligger en eller annen plass under kritikerlaget) passer det med tyler greens kommentar. Helt kort sier han at kunstkritikken/journalistikken er i en overgangsfase og at blogger faktisk tilbyr en motvekt. Dette i Amerika og ikke Europa – finnes det noen blogger i norge som driver undersøkende journalistikk?
Det finnes inspirerende blogger om kunst, og det finnes artforum.com sine dagbøker. jennifer allens berlindagbok er noe av det trøstesløste jeg har lest på lang tid. Men det er merkelig, helt siden jeg leste lars bang larsens dagbok fra bb2 i artforum og en venn av meg følte seg snytt siden det var han som blokkerte døren inn privatfesten hos carsten höller og ikke rirkrit tirivanija, har jeg lest dem.
Love, Love me do.
Hvorfor vet jeg ikke. Det handler om å kunne gjennkjenne kulissene og hovedpersonene. Det er også mulig å skrive kunstkritikk på denne måten – det prøver Tommy Olsson å bevise. Han er ikke like teoretisk anlagt som Irit Rogoff eller kjølig som Jennifer Doyle i deres tekster, men overbevisende entusiastisk, det er han.**
