Lim Dim – Unge kunstnere fra Vietnam


Stenersenmuseet, Oslo
27. august - 4. oktober 2009
Kritikk 16.09.09

Halvhjertet

 

Flere verker på utstillingen vil ikke kunne vises i hjemlandet på grunn av sitt kontroversielle forhold til seksualitet, død, og religion, skal vi tro kuratoren Tran Luong. La Thi Dieu Has fotoserie Screaming!, for eksempel, viser oss portretter av kvinner som holder brød formet som peniser. Kunstneren poengterer at både kvinnens kjønnsorgan og nytelseshyl er tabu i Vietnam. Spørsmålet er likevel om disse verkene har en overveiende etnografisk eller sosiokulturell interesse, snarere enn estetisk relevans. De blir et bilde på grensen for hva man kan si i en gitt politisk kontekst, mer enn selvstendige kunstutsagn.

Andre verker står skjemmende uforklart, som Nguyen Minh Phuocs A little red etude for an epilogue og Nguyen Quang Huys Unknown women. Her burde kurator eller redaktør for katalogen sett sitt snitt til å kontekstualisere verkene mer: nordmenn flest er ikke vietnamesere.

Vu Hong Ninh, Little Soap Buddha, 2009, skulptur, såpe

Tuan Andrew Nguyen og Phu Nam Thuc Ha sitt videoarbeid Uh…, et av verkene som gjør et visst inntrykk, berører forholdet mellom Vietnam og vestlig gatekultur: en graffitti-piece synes å være mangfoldiggjort på vegger i Ho Chi Minh City, men det viser seg at piecene er påført filmen i ettertid (folk som passerer mellom graffiti-emblem og vegg, slik at graffitien virker nærmest klistret på linsen). Arbeidet peker på at den jevne vietnameser, i hvert fall når det gjelder enkelte utsagn og symboler, er henvist til den private sfære snarere enn til offentlige resonnement. Forholdet mellom det imaginære og det reelle får mer kritisk snert i Vu Hong Ninhs Little soap buddha (som er det tittelen sier). Buddhaen viser oss fingeren, men man kan ta revansj ved å bruke den til å vaske seg med i et lite kar ved siden av figuren. Vaskingen, som til slutt kan resultere i figurens tilintetgjørelse, bringer raskt tankene til den sensur vietnamesisk kunst utsettes for fra statlig hold. Likevel antydes det at man kan komme i en klargjørende dialog med synspunkter eller holdninger som avviker fra ens egne såfremt man lar de forskjellige posisjonene brynes åpent mot hverandre. At det opponerende elementet forsvinner i dialogen blir liggende som en skygge over verket, men reduserer ikke dets status som produktiv tankefigur.

Men utstillingen fremstår, som helhet, som noe halvhjertet. Flere verk er i uferdig stand og Nguyen Huy Ans The great puddle, som skulle være skyggen av et bord i blekk (uten bord), er rett og slett fjernet på grunn av lekkasje, uten at de ansatte kunne svare på om den ville dukke opp igjen. Dette holder ikke. Katalogen skjemmes også av en rekke diffuse og utilstrekkelige utsagn.

Ingressbilde fra Nguyen Minh Phuocs A Little Red Etude for an Epilogue, 2009, DVD.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!