Galleri F 15, Moss
Kommentar 22.04.16

Tidsskrift mot alle odds

Lars og Ellen Brandstrup og Niels og Agnete Brandstrup på trappen til Alby Gård på Jeløya, dit Galleri F15 flyttet i 1967. Foto: Moss Avis.

Lars og Ellen Brandstrup og Niels og Agnete Brandstrup på trappen til Alby Gård på Jeløya, dit Galleri F 15 flyttet i 1967. Foto: Moss Avis.

Denne helgen, 23. og 24. april, feirer Galleri F 15 i Moss syd for Oslo 50-årsjubileum. Feiringen handler nok mest om galleriet og byen, med god grunn. Sjelden har vel en kunstinstitusjon betydd så mye for et lokalmiljø som det F 15 har betydd for den tidligere industribyen Moss. Med F 15 ytterst på Jeløya noen kilometer fra sentrum, og ikke minst i kombinasjon med den nordiske biennalen Momentum de siste 18 årene, har Moss blitt større, både mentalt og fysisk.

Men det er en dimensjon ved driften som er mindre synlig under jubileet, og det er tidsskriftet F 15 Kontakt som galleriet ga ut fra 1967 til 1994. Tidsskriftet var en vesentlig stemme i det nordiske kunstlivet på 1970- og 1980-tallet, uten å være et tidsskrift med kritiske ambisjoner. Kvaliteten var i stedet at tidsskriftet opprettholdt interessen for en nordisk kunstoffentlighet.

For publikum

Galleri F 15 ble startet i Fossen 15 i Moss sentrum av brødrene Lars og Niels Brandstrup i 1966, for å vise kunst, «ikke som kunsthistorikerne og kunstnerne selv hadde vane å vise den», men på «publikumspremisser». Det har resultert i et galleri med en eklektisk og variabel profil som stort sett har vedvart gjennom femti år, og som har gjort stedet tilgjengelig for et bredt publikum. Mange kunne nok ha ønsket seg en skarpere kunstnerisk profil, men da den svenske kuratoren Gertrud Sandqvist på begynnelsen av 1990-tallet forsøkte på nettopp dette, fikk hun styret og lokalsamfunnet mot seg. Kanskje er dette et av de mest interessante, underliggende spørsmålene på Jeløya denne helgen: Er det mulig å drive et regionalt galleri med ensterk kunstnerisk profil, eller bør og må et slikt sted ha en rund profil?

I 1967 flyttet brødrene Brandstrup galleriet til Alby gård på Jeløya, og samtidig startet Lars tidsskriftet F 15 Kontakt. Det var ambisiøst, skulle komme ut månedlig og dekke kunstlivet i hele Norden. Det ble i realiteten like mye en kunstavis som et kunsttidsskrift, med vekt på nyheter og informasjon framfor analyse og kritikk.

Konkurrenten

På dette tidspunktet fantes det kun én betydelig konkurrent på dette området; tidsskriftet Paletten som ble utgitt i Göteborg under redaktør Folke Edwards. Edwards hadde siden slutten av 1950-tallet fulgt det nordiske kunstlivet tett, og rapporterte blant annet om opprettelsen av den nordiske paviljongen i Venezia, initiativene til et «Nordens Konstens Hus» i Göteborg og de nordiske ungdomsbiennalene på 1960-tallet. Tidsskriftet representerte nordisk kritikk på et høyt nivå.

Lars Brandstrup i arbeid med F 15 Kontakt.

Lars Brandstrup i arbeid med F 15 Kontakt.

F 15 Kontakt manglet Palettens redaksjonelle frihet og kritiske profil. Tidsskriftet presenterte egne og andres utstillinger, artikler om ulike aktuelle emner og klipp fra andre aviser, det hele i en upretensiøs blanding på avispapir, redigert og utformet av Lars Brandstrup. De politiske hendelsene i 1968, som hadde blitt viet et helt nummer i Paletten, ble ikke nevnt med et ord i F 15 Kontakt.

Da Paletten på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet egnet seg til diskusjonen om en «frihetlig» versus en «radikal» sosialisme, opprettholdt F 15 Kontakt interessen for et nordisk samarbeid på billedkunstområdet. Blant annet publiserte tidsskriftet i perioden 1974 til 1978 en nordisk kunstkalender i samarbeid med Nordisk Kunstforbund.

Presserende politikk

Krav om utstillingsvederlag på 7 språk på fellesplakat for de nordiske kunstnernes protestaksjon 14. oktober 1982. Faksimile fra F 15 Kontakt.

Krav om utstillingsvederlag på 7 språk på fellesplakat for de nordiske kunstnernes protestaksjon 14. oktober 1982. Faksimile fra F 15 Kontakt.

Kanskje bidro F 15 Kontakt med sin apolitiske holdning til å forsterke inntrykket av nordisk kunstliv som konsensusorientert og konservativt, i en periode da radikale idéer dominerte på andre områder i kunstlivet. Tidsskriftet ble likevel talerør for vesentlige kunstpolitiske begivenheter. I 1971 samlet Galleri F 15 76 nordiske kunstnere og kunstformidlere til en nordisk kulturformidlingskonferanse. På konferansen ble en rekke resolusjoner vedtatt, blant annet til støtte for streikende forfattere, for momsfritak på kunstutveksling, for opprettelsen av et nordisk kunsttidsskrift, for vederlag til kunstnere som deltar på offisielle utstillinger og mot bruk av midler til ærespriser. Det siste var en del av den nye, radikale kunstnerpolitikken etter 1968, og ble formulert av Morten Krohg og Per Kleiva fra den norske kunstnergruppa Gras. Deres krav var en dreining av den offentlige støtten, fra stipendier til de få til kunstnerlønn til de mange.

Konferansen satte med andre ord presserende kunstpolitiske spørsmål på dagsorden, og F 15 Kontakt trykket referat, resolusjoner og rapporter fra Arbeiderbladet, Morgenbladet, Jyllandsposten, VG, Dagbladet, Aftenposten, Bergens Tidende, Göteborgsposten, Sundsvalls Tidning, Berlingske Aftenavis, Weekendavisen og Moss Dagblad.

En ny konkurrent

Tidsskriftet F15 Kontakt fulgte etableringen av Nordiskt Konstcentrum (senere Nordic Institute for Contemporary Art, Nifca) på Sveaborg utenfor Helsinki i 1978 med stor interesse. Kunstsenterets første direktør Erik Kruskopf publiserte en rekke artikler i tidsskriftet, men hadde også selv planer om å starte et tidsskrift. Det første forsøket var Scandinavian Art i 1981, et tidsskrift som publiserte allerede eksisterende artikler fra nordiske utstillingskataloger, aviser og tidsskrifter, oversatt til engelsk. Da dette tidsskriftet strandet, inngikk Kruskopf i stedet fra 1982 et samarbeid med F 15 Kontakt om utgivelsen av et bilag. «Informasjon fra Nordiskt Konstcentrum Sveaborg» var på fire sider og bragte stoff om utstillinger og prosjekter på Suomenlinna, samt notiser om ansettelser og informasjon om virksomheten for øvrig.

F 15 Kontakt Januar/Februar 1968. Faksimile.

Da Nordiskt Konstcentrum for første gang fikk sin egen informasjonssekretær i 1984, ble samarbeidet avviklet og F15 Kontakt fikk i stedet en konkurrent. Gertrud Sandqvist var hentet fra redaktørstolen på Paletten og skulle to år senere lansere Siksi – Nordens konsttidskrift.

Postmoderne tider

Lanseringen av Siksi våren 1986 innebar en ny situasjon for F 15 Kontakt. Samtidig skiftet galleriet ledelse etter 19 år, og den nye direktøren, Tore Flesjø, ble supplert av en ny redaktør; Jorunn Veiteberg. Hun fant raskt en ny linje for F15 Kontakt, som ble mer tidsskrift og mindre avis. Hun sluttet med faksimiler fra andre medier og prioriterte bildene adskillig høyere enn hva som tidligere hadde vært tilfellet. Tidsskriftet skilte seg likevel fra Siksi, som hadde en mer akademisk og teoretisk profil. F 15 Kontakt var fortsatt stedet der folk flest kunne orientere seg om hva som foregikk i kunstfeltet.

Temaet som sto i sentrum av Veitebergs redaktørperiode var postmodernismen. Høsten 1987 rapporterte hun fra Documenta 8 i Kassel: «Bort frå maleri og postmodernisme. Kunsten skal ha en sosial dimensjon». I samme nummer skrev kritikeren George Morgenstern om den nordiske biennalen Borealis i Malmö: «Det ble sagt ved åpningen at utstillingen vitner om en ny ‘gullalder’ i nordisk maleri. Koblingen ‘nordisk identitet’ og maleri kan virke søkt, men utstillingen bekrefter at det faktisk er noe som rører seg i de nordiske landene. En romantisk vind blåser gjennom Malmö Konsthall: en tvilende og troende romantikk som er vanskelig å finne i f.eks. USA».

Det Veiteberg og Morgenstern i realiteten rapporterte om var den tidlige, maleribaserte, «romantiske» postmodernismen, som fikk en av sine betydeligste markeringer i Norden samtidig som resten av Europa var i ferd med å legge den bak seg.

Allerede i nummeret etter var imidlertid Veiteberg på plass i Stockholm og kunne fortelle om utstillingen Implosion – et postmodernt perspektiv, en utstilling som markerer overgangen til den sene, representasjonskritiske postmodernismen i Norden. Implosion tok utgangspunkt i Marcel Duchamp: «Han starter en antimetafysisk tradisjon som utstillingen følger videre gjennom vårt århundre», skrev Veiteberg i sin kritikk.

Noe av det beste et tidsskrift kan gjøre er å stå i sin tid og rapportere fra slike samtidige, overlappende og til dels motsetningsfylte posisjoner. Ikke minst blir slike tidsskrifter rikholdige historiske kilder. På sitt beste var F 15 Kontakt et slikt tidsskrift.

Katalog

Etter Jorunn Veiteberg overtok Kjell Eriksson. Han var journalist, ikke fagperson, noe som resulterte i en vending tilbake til den eklektiske profilen som tidsskriftet hadde hatt under Lars Brandstrup de første 19 årene. Deretter, i 1992, ble Gertrud Sandqvist både direktør på Galleri F 15 og redaktør for F 15 Kontakt. Under hennes ledelse ble tidsskriftet en rendyrket utstillingskatalog for utstillinger med nordiske og internasjonale kunstnere som Olav Christopher Jenssen, Tony Oursler, Nina Roos, Chris Burden, Per Maning, Robert Mapplethorpe og Silja Rantanen. En mer profesjonell og internasjonal holdning var etablert på Jeløya, og med dette forsvant grunnlaget for å drive tidsskrift som kunstsenteret hadde gjort, mot alle odds, i 26 år.

 

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!