The Underdog

Når det renner over av visuelt, hverdagslig, velsmurt skit med store produksjonsbudsjetter, uten snev av sjel.

Når det renner over av visuelt, hverdagslig, velsmurt skit med store produksjonsbudsjetter, uten snev av sjel. Om etikk, grunnkurs 1. Om vinneren av reklameoscarprisen Gullfisken.

Litt bakgrunnsinfo/evt handikap:

  1. Jeg elsker hunder, også Golden Retrievere.
  2. Jeg slår på TV når jeg spiser middag alene.
  3. Jeg har to kanaler.

På nrk er det en krimgåte som er i ferd med å bli løst, så jeg slår over på TV2. Der er det finale i Gullfisken. Det blir kåret en vinner. Årets beste? Publikum har stemt via sms. Det er en overlegen seier, sier damen, for å trekke ut tiden mens trommer virvler i bakgrunnen, og de tre-fire lagene blir nærfilmet. Vinneren, trommevirvler, er, trommevirvler, Reklamebyrået Try og Norges Blindeforbund for Hvalpen, filmen om Førerhunder!

Try siterer Piet Hein på sin hjemmeside: ”Kunsten er ikke å få en idé, enhver kan med lethed få to. Kunsten er den mellem to eller fler, ganske almindelige hverdagsideer, at se hvilken der er go”

Jeg aner ikke hvem de andre nominerte er, men dette er en sjeldent ekkel reklamefilm. Og et ekkelt, ekkelt symptom på… noe. Hvorfor er denne eklere enn andre reklamefilmer?

Resymé, for deg som ikke har TV: Soundtrack: We´ll meet again med Vera Lynn.
Filmen starter med en utrolig søt Golden Retriever-valp som sitter med rødt halsbånd i et lite gult hundehus. Det begynner å regne kraftig, så valpen trekker seg lenger inn i huset sitt og spiser litt fra matskåla. En stor gråspettede blandingshund(?) hopper over gjerdet fra veien, bakser mot hundehuset og presser seg inn, så valpen må sitte ute i gresset og bli våt. Den store hunden glafser i seg av matskåla. But I know we’ll meet again some sunny day

Neste scene, en soldag: den lille, utrolig søte valpen leker med en rød ball i hagen utenfor hundehuset sitt. Den store gråspettede hunden hopper nok engang over gjerdet, tar ballen og biter så hardt i den at det går hull. Valpen ser skuffet ut.

Keep smilin’ through Valpen blir båret av mors kjærlige armer inn på Førerhundskolen.

Till the blue skies drive the dark clouds far away Valpen kommer ut som voksen førerhund, med refleksvest og en blind i andre enden. I det de kommer til kafeen/banken eller hvor de skal, begynner det å styrtregne. Utenfor i regnet sitter den gråspettede blandingshunden og piper mot døra, mens førerhunden går rett inn, sammen med den blinde.

>

Den slemme gråspettede hunden fra gata ble altså en fortaussliter. Den snille, søte, blonde hunden som har eget hus og have og mat og kjærlige foreldre som lar den få en utdanning, ble altså en suksess.

Wow.

Comments (24)