Kommentar 27.11.15

Presise papirpublikasjoner

Grafters' Quarterly, nr. 3, mai 2015.

Grafters’ Quarterly, nr. 3, mai 2015.

Det New York-baserte kunsttidsskriftet Tracks’ åtte nummer utkom mellom 1974-77. Når denne publikasjonen nå igjen vaker i kunstfeltets bevissthet, er det ikke tilfeldig. Mike Sperlinger, professor ved kunstakademiet i Oslo, samarbeider i disse dager om en antologi over Tracks sammen med bladets stifter og redaktør Herbert George.

Tirsdag 24. november hadde Sperlinger invitert George, redaktørene for Grafters’ Quarterly – Tora Endestad Bjørkheim og Johnny Herbert – og et utvalg kunstnere og kunststudenter til å diskutere kunstnertekster med utgangspunkt blant annet i de to publikasjonene. Kvelden ga anledning til å reflektere over det som er blitt kalt «redaksjonell estetikk».

Den bergensbaserte avisen Grafters’ Quarterly, som Bjørkheim og Herbert har etablert og fortsatt redigerer, utkom for første gang i august 2014. Nøyaktig førti år skiller med andre ord Tracks og Grafters’ Quarterly (GQ). Det er interessant å se at de bruker samme publikasjons- og distribusjonsmodell, selv om vilkårene for trykte medier har forandret seg drastisk i løpet av disse årene. Avisen har vært et medium som har satt dagsorden, og som konnoterer til folkeopplysning og opinionsdannelse. Den garanterer også for sitt innhold gjennom et strukturert redaksjonelt arbeid og ansvar.

Tracks – A Journal of Artists' Writings Vol. 1, No. 1 (November 1974). Omslag: Ad Reinhardt.

Det redaksjonelle programmet hos både Tracks og GQ må likevel sies å være lite autoritært. George var ifølge seg selv, mer opptatt av å gjødsle enn å luke, og redigerte ikke bidragene innholdsmessig utover retting av tegnsetting og oppdeling av lange tekster til føljetonger. Ledere begrenser seg stort sett til henvisninger til kildeverk. Bidragsyterne i Tracks spenner fra berømtheter som Giacometti og Carl André til kunstnere man ikke kjenner utenfor konteksten, som er New York på 1970-tallet. Forhåndskunnskaper om forfatterne er ikke det viktige i Tracks, og det vises heller ikke til kunstnerskapene gjennom dokumentasjon eller reproduksjoner av verk. Tekstene jeg har hatt tilgang på er relevante også i dag. Kanskje er det så enkelt som at kunstnere liker å lese om hvordan andre kunstnere forholder seg til historie, teori og produksjon. George ønsket å legge til rette for et åpent rom for kunstnertekster, der leseren selv kunne forsyne seg av det som opplevdes relevant.

Grafters' Quarterly, nr. 2, desember 2014.

Grafters’ Quarterly, nr. 2, desember 2014.

Redaktørene i GQ gir ut avisen under ulike tema, som dokumentasjon og dokument; fetisjering; eller Improvising Logics, det første nummeret, som er viet mer eller mindre eksplisitt kapitalismekritikk. Det aktuelle temaet er ikke nødvendigvis ferdig utviklet på forhånd, men utformes av skribenter og redaktører i samarbeid.

Bjørkheim og Herbert samler bidragsyterne rundt et tema, og lar så, i likhet med Herbert George, ytringene stå stort sett uredigert. Innholdet består av en blanding av tekster bestilt av GQ og tekster redaktørene kjenner fra før, i ulike sjangre og lengder. Den redaksjonelle ambisjonen er å skape et forum hvor bidragsyterne ikke forholder seg til et allerede eksisterende program, men får utvikle sin egen teori og skriving, slik de også må utvikle annet kunstnerisk arbeid. Med substansielle, poengterte ledere som navigeringsverktøy, blir samlingen av ulike uttrykksformer stimulerende lesning. Den konsentrasjonskrevende samlesningen av forskjellige sjangre og til og med motstridende ytringer, senker lesetempoet. Valget av avis som medium bidrar også til dette. Man kommer ikke utenom at tekstbidrag i en avis er en offentlig ytring, som opererer på et annet nivå enn tekst publisert på sosiale medier, for eksempel, og er en annen tidsforpliktelse. Responstiden er lenger, og tillater andre rom for drøfting.

Grafters' Quarterly, nr. 1, august 2014.

Grafters’ Quarterly, nr. 1, august 2014.

Herbert George la ned Tracks etter tre år og åtte utgaver. Redaktørrollen hadde da gradvis spist opp større og større del av hans tid og praksis som skulptør.

Kunstnerinitiativ har gjerne en begrenset levetid. Mangel på ressurser og mengden med arbeidstimer som kreves for å oppnå et tilfredsstillende resultat, er forståelige grunner til dette. Heldigvis er ikke kort redaksjonell driftstid synonymt med kort levetid for de publikasjonene som produseres. Tracks leses fremdeles med interesse, blant annet fordi bibliotekene utgjorde en stor del av kjøpergruppen. Uansett hvor lenge GQs uredde redaktører fortsetter sitt arbeid, er det viktig at de også sørger for at tidsskriftet får en levetid utover publikasjonstidspunktet.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!