Sesongstart 05.05.17

Kunstsommeren i Norge

Jan Groth, Bundle, 2017. Syv skulpturer, patinert bronse, ulike dimensjoner. Foto: Adrian Bugge.

Alle som har vokst opp i bilturismens Norge kjenner NAF Veibok. Den har holdt det gående siden 1928, og kommer fortsatt i nærmere 600.000 eksemplarer. Et av høydepunktene i boken er rutebeskrivelsene, med titler som «Blomstringstur i Hardanger» og «1000 år på 20 km». Inspirert av veiboken presenterer vi her Kunstkritikk Veibok sommeren 2017: Sju kunstreiser med totalt tjue utstillinger over hele landet. God tur!

Kunstsamlinger i tiden (560 km/7,5 timer)

Superflex, Letter to Superflex, 14 January 2008.

Turen starter på det gamle industristedet Vestfossen der sommerens storutstilling er If You Don’t Like Art, Goodbye, Fuck Off, Go Home (6.5.-1.10.). Dette er en presentasjon av 38 nordiske kunstnere (flest svenske) som er kjøpt inn til den nystartede Nordic Contemporary Art Collection. Samlingen bygges opp av kurator Göran Christenson for en gruppe «bemidlede mennesker som er interesserte i kunst». Samlingens formål? Den er låst i 5-7 år før den, ifølge Christenson, kanskje skal splittes opp, kanskje skal selges på det åpne markedet, kanskje skal selges til en institusjon.

Dermed er vi midt i kunstsamlingens helskrudde blanding av investeringer, spekulasjon og giverglede. Spørsmålet er selvfølgelig hvilken rolle en institusjon som Vestfossen Kunstlaboratorium spiller i dette markedet, og om det påvirker kunstopplevelsen. Utstillingen byr på verk av kunstnere som har dominert det nordiske kunstmarkedet på 1990- og 2000-tallet, men bidrar også til å befeste posisjonen til yngre kunstnere som Tiril Hasselknippe, Yngve Holen og Sandra Vaka Olsen.

Sarah Lucas, Nice Tits, 2011. Gjengitt med tillatelse fra Fondazione Sandretto Re Rebaudengo, Torino.

Fra Vestfossen går reisen langs E18 inn til Oslo, og Nasjonalgalleriet, der Nasjonalmuseet presenterer Rastløse gester (23.6.-7.1.18), en utstilling med surrealisme, abstrakt ekspresjonisme og minimalisme fra den sveitsiske forretningsmannen og filantropen Hubert Looser. Her er vi over i det europeiske toppsjiktet av private samlinger med verk av Willem de Kooning, Cy Twombly, Richard Serra og Jasper Johns. Samlingen skal i løpet av året gis som et permanent lån til Kunsthaus Zürich.

Fra Oslo går turen videre langs E6 til Trondheim Kunstmuseum, som endelig har gjenåpnet sitt hovedbygg i Bispegata med rundt 30 verk fra Collezione Sandretto Re Rebaudengo – nok en samling i det europeiske toppsjiktet, men med nyere og friskere navn: Tauba Auerbach, Trisha Donnelly, Sarah Lucas, Raymond Pettibon, Paul Thek og Rosemarie Trockel er blant kunstnerne.

For Norsk skulpturbiennale har Andreas Öhman har utviklet en app som viser digitale 3D-skulpturer når kameraet på en smarttelefon rettes mot pressemateriale fra biennalen. Verket heter AppeaR, og kan lastes ned fra Google play nå. Foto: Andreas Öhman.

Biennaler landet rundt (1450 km/22 timer)

Om samlingspresentasjoner er innviklet i markedets logikk, så er biennaler innviklet i stedets politikk. Ofte er biennalene likevel den beste muligheten man har til å se ny kunst. Men vær obs! Ta deg god tid, les litt om utstillingene på forhånd og sørg for å spise underveis. Denne turen er lang, så det kan være greit å legge inn noen overnattinger.

Turen begynner i Moss, med den 9. Momentum-biennalen (17.6.-11.10). Årets utgave handler om «fremmedgjøring», og viser 18 nordiske og 16 ikke-nordiske kunstnere. Fra Moss tar vi E6 nordover til Oslo, der Skulpturbiennalen (2.6.-17.9.) vises på Vigelandmuseet og utvalgte steder i det offentlige rom. Ikke se etter stedspolitikk her – dette er Norsk Billedhoggerforenings (vellykkede) forsøk på å fornye de tidligere så stivbeinte og uinteressante medlemsutstillingene. I år er det Steffen Håndlykken fra visningsstedet 1857 som har valgt ut 33 kunstnere blant 450 søkere. Se opp for idiosynkratisk og elegant objektkunst!

Nå drar vi videre en drøy tjuetimers tur langs E6 fra Oslo, tar ferga fra Skutvik til Svolvær, og kjører derfra vestover til Henningsvær. Der presenteres Lofoten Internasjonale Kunstfestival (1.9.-1.10.), som i år «spekulerer omkring Lofoten i nær og fjern fremtid».  Navnelisten offentliggjøres på et party i Venezia den 12. mai.

Kitty Kielland, Torvmyr, 1898.

Individuelle verdener på Vestlandet (292 km/6,5 timer)

Denne turen tar vi for å glemme samlingspolitikk og stedsutvikling. Noen ganger kan det være fint å bare forsvinne inn i en kunstners univers. Vi starter på Stavanger Kunstmuseum med presentasjonen av Kitty Kielland (16.6.-29.10.). Alt ved denne utstillingen er interessant, fra den kunsthistoriske linjen (1870-tallet i München, 1880-tallet i Paris, 1890-tallet i Norge) via kvinnekampen til suverene skildringer av Jærlandskapet. Etter en hyggelig tur med to ferger langs E39 kommer vi til Bergen Kunsthall og festspillutstillingen til Jan Groth (21.5.-13.8.). Groth er en av de mest konsekvente og respekterte norske senmodernistene, og har holdt fast på inderligheten, autentisiteten og den unike streken, på tross av forsøk fra postmodernister og samtidskunstnere på å torpedere hele konseptet.

Jeppe Hein, Distance, 2004, elektrisk motor, PVC-baller, sensorer, teknisk utstyr. Foto: Simon Ladefoged.

Fra Bergen går turen videre langs Fv7 til Øystese, der Kunsthuset Kabuso presenterer nylig avdøde Gustav Metzger (13.5-3.9). Metzger ble 90 og skapte en kunst der radikal politikk var ensbetydende med radikal form, blant annet i hans «selvødeleggende kunst», skapt i protest mot atomvåpen.

Kontraster på Sørlandet (66 km/53 minutter)

Dette er en kort tur med klare kontraster. På Sørlandets Kunstmuseum vises den tivoli-aktige installasjonen Distance av den danske kunstneren Jeppe Hein (20.5.-3.9.). Installasjonen består simpelthen av en gigantisk kulebane. Gutteaktig og mekanisk. Herfra drar vi langs E18 til Arendal, en liten times kjøretur. Der finner vi en utstilling på galleriet Artendal med nye arbeider av den norske skulptøren Hanne Friis (15.6.-30.7.). Hun farger sine sanselige tekstiler med blant annet sopp, lav og lus. Kvinnelig og kroppslig.

Andre folk andre steder (28 km/28 minutter)

I sommer kan du reise fra Sápmi via Beijing til Mexico City i løpet av en halvtime! Underveis kan det være greit å tenke på at det kan ligge politiske eller økonomiske interesser bak presentasjoner av kunst fra andre land og, ikke minst, at vi alltid har noe av den andre i oss selv!

Sängen. Fra serien Queering Sapmi av Sara Lindquist. Vises på Folkemuseet sommeren 2017.

Turen starter på Norsk folkemuseum, der fotoutstillingen Queering Sápmi (2.7.–15.10.) forteller historier om samer som er homofile, lesbiske eller skeive. En kort tur langs E18 bringer deg fra stabbur på Bygdøy til glassfasader på Tjuvholmen, der du kan oppleve utstillingen Chinese Summer (2.6.–10.9.) – samtidskunst fra et Kina som er blitt symbol på «kraft, fleksibilitet og dynamikk», ifølge Astrup Fearnley Museet. Etter en ny liten biltur langs E18 og E6 ender vi i et lite trehus midt i Lillestrøm. Der viser Akershus Kunstsenter utstillingen Body/Action/Object med de meksikanske kunstnerne Luis Felipe Ortega og Daniela Libertad (17.6–6.8.). Ortega er en kjent skikkelse i meksikansk kunstliv, og representerte landet på Veneziabiennalen i 2015. Han arbeider ofte politisk. Libertad er en yngre kunstner som arbeider mer formalt, med form og farge.

Eirik Sæther, Dress Rehearsal, 2016. Sæther er den første som presenteres når Unge Kunstneres Samfunds gjester Kunstnernes Hus i 2017.

Summer in the City (til fots i Oslo-gryta)

Før alle disse ferieturene skal mai måned tilbringes i Oslo. Om du må jobbe kan du gjøre det innimellom, men husk å se minst en utstilling hver dag for å holde deg oppdatert. De interessante utstillingene i Oslo i mai er utallige, disse fem er uunnværlige: Tori Wrånes på Museet for samtidskunst (-3.9.), Camille Norment på Oslo Kunstforening (4.5-25.6.), Clémence de La Tour du Pin på 1857 (12.5-18.6.), Eirik Sæther på UKS/Kunstnernes Hus (19.5.-18.5.) og Kunstakademiets Masterutstilling på Kunstnernes Hus (26.5.-11.6.).

Tur i det grønne (9 km/15 minutter)

I mai tar vi oss også tid til en dagstur til Grenland, der en fire dagers kunstfestival tar for seg «klima, økologi, utvikling og alternativ teknologi som en reaksjon på tungindustrien». Festivalen foregår fra 11.-14. mai med program på Skiens kunstforening, Telemark kunstsenter og Spriten kunsthall i Skien og Kunsthall Grenland i Porsgrunn. I Porsgrunn viser Odd Fredrik Heiberg og Morten Kildevæld Larsen prosjektet Skitt fiske, som tar for seg det paradoksale forholdet at vannet ser rent ut, men fortsatt inneholder kvikksølv, PAH og dioksiner. Ekstra bonus: Industri-cruise med guide til Herøya.

Odd Fredrik Heiberg og Morten Kildevæld Larsen, researchbilde i forbindelse med prosjektet Skitt fiske som vises på Kunsthall Grenland fra 11. mai.

En versjon av denne artikkelen finnes også i Morgenbladet 5. – 11. mai 2017.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!