Kommentar 08.10.14

Kulturbudsjett med idrettsretorikk

Gösta Adrian Nilsson (GAN), Knockout, utsnitt, 1920.

Gösta Adrian Nilsson (GAN), Knockout, utsnitt, 1920.

Oppslagene i nettmediene etter at finansminister Siv Jensen fra Fremskrittspartiet i dag lanserte den «blåblå» regjeringens første helt egenutformede statsbudsjett, handler blant annet om store skattelettelser for de rike, skatteøkning for uføretrygdede, milliardlettelse til bilister og flere millioner til tvangsutsendelse av flyktninger.

Profilen i budsjettet er med andre ord tydelig høyrepopulistisk. Men selv om enkelte poster i kulturbudsjettet, blant annet mediestøtten, foreslås kuttet, så gir ikke regjeringens politikk seg utslag i noe generelt kutt i støtten til kulturformål. Forslaget til kulturbudsjett for 2015 er på 12,5 milliarder, hvilket vil si en økning med 2,6% fra i fjor, og for det visuelle kunstfeltet foreslås en økning på 16,5%.

Kulturminister Thorhild Widvey innledet pressekonferansen på Operaen med å vise til Olav H. Hauges dikt Det er den draumen, som hun sa betyr utrolig mye for henne, og som hun kort utla som en tekst som «handler mye om å ha en drøm». For å realisere drømmer kreves «talent, engasjement og mye hardt arbeid», fortsatte hun, og med det la hun grunnlaget for en tale som til dels kom til å være preget av retorikk hentet fra idretten. Kulturminister Widvey vil ha et kulturliv med «store ambisjoner», hvor «mange får utvikle seg, strekke seg og sprenge grenser».

Kulturminister Thorhild Widvey presenterer kulturbudsjettet 2015. Foto: Mariann Enge.

Kulturminister Thorhild Widvey presenterer kulturbudsjettet 2015. Foto: Mariann Enge.

En nysatsning i årets budsjettforslag er en egen post på 30 millioner til talentutvikling. Navnet på satsningen, «Talent Norge» er umulig å ikke assosiere til TV2-programmet «Norske talenter», og målet med den er å satse på «morgendagens mestere», noe som høres ut som en variant av Statoils nå skrinlagte stipendordning, som var innrettet mot det de kalte «morgendagens helter».  I følge kulturministeren skal «Talent Norge» være en «liten, effektiv, selvstendig enhet» som skal forvalte både statlige og private midler. Målgruppen er «unge med anlegg for en lang kunst- eller kulturkarriere på høyt internasjonalt nivå». Talentsatsningen skal stimulere «både grunnfjellet og toppnivået» av unge talenter, og skal være en støtteordning både til unge talenter som ikke ennå har startet på en høyere kunstutdannelse, og til å hjelpe de nyutdannede med internasjonal profesjonalisering.

– Vi vil skape en positiv prestasjonskultur, proklamerte Widvey.

Marianne Hurum, styreleder for Unge Kunstneres Samfund, stiller seg skeptisk til den nye ordningen og til kulturministerens sammenlikning med idretten.

– Vi vet fortsatt lite om hvordan det vil fungere i praksis. Men foreløpig ser det ikke ut som at denne talentsatsningen er utformet med billedkunstnere spesielt i tankene. Kulturministeren løftet frem Olympiatoppen som forbilde, men kunsten lar seg vanskelig sammenlikne med idrett – og det bør heller ikke være et mål. Dersom en virkelig ønsker å satse på dyktige utøvere i kunstfeltet, så bør en se til to eksisterende ordninger: arbeidsstipendene og OCA. En solid økning av disse ordningene vil i realiteten være en talentsatsning, men da på kunstens egne premisser. Generelt er vi skuffet over at det ikke er en sterkere satsning på utøverne i dette budsjettet.

Kulturministeren karakteriserte gaveforsterkningsordningen, som regjeringen innførte i fjor, som en stor suksess, og denne videreføres og tredobles til 30 millioner i årets budsjett. Den borgerlige regjeringen ønsker generelt å øke samarbeidet mellom kultur og næringsliv, og kulturministeren varslet at det vurderes utvidede skatteinsentiver for å utløse mer privat kapital i kulturfeltet.

Som respons på Enger-utvalgets påpekning av at visuelle kunstnere fortsatt kom forholdsmessig dårlig ut i forhold til andre kunstnergrupper etter den rød-grønne regjeringens kulturløft, gir kulturministeren uttrykk for et ønske om å gi et løft til visuell kunst. I budsjettforslaget for 2015 er den samlede bevilgningen til visuell kunst på 477 millioner kroner. Økningen på 16,5% til visuell kunst i regjeringens budsjettforslag er fordelt på flere ulike tiltak.

For det første handler det om en økning på to millioner mer til prøveordningen for honorarer til visuelle kunstnere.

Dessuten foreslås det en økning på 8 millioner til Norsk kulturfond, til styrking av arrangører i det visuelle kunstfeltet, slik at det i 2015 kan etableres en ny ordning med arrangørstøtte for visuell kunst, forvaltet av Norsk kulturråd.

Direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, Knut Ljøgodt. Foto: Dorothea Schrattenholz.

Direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, Knut Ljøgodt. Foto: Dorothea Schrattenholz.

Støtten til kunstmuseer og visningsarenaer blir foreslått økt med 3,5 millioner kroner. Av disse midlene går en halv million til Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, en halv million til Office for Contemporary Art Norway (OCA), mens de resterende 2,5 millionene går til Nordnorsk Kunstmuseum, for etablering av en ny filial på Svalbard. Kulturminister Widvey trakk i sin tale frem museets direktør Knut Ljøgodt som en representant for kunstfeltet som «virkelig imponerer», dels med sitt arbeid med å bringe maleren Peder Balke til London, dels med filialplanene på Svalbard.

Den resterende økningen til visuell kunst består i et forslag om å opprette en ny ordning for utenlandssatsning for kunstgallerier på 3 millioner kroner i 2015, en ordning som er tenkt å skulle forvaltes av OCA.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det også økning på 2 millioner kroner mer til arbeidsstipend for kritikere, for å «stimulere det offentlige ordskiftet og diskusjon om innhold og kvalitet i kunst». Økningen tilsvarer 8 nye stipend for kritikere.

– Vi er glade for at regjeringen har hørt på våre innspill om behovet for å bedre kritikeres arbeidsvilkår, dersom man ønsker en offentlig diskusjon av og refleksjon rundt kunsten som presenteres i Norge, sier Ida Habbestad, styreleder i Norsk kritikerlag.

Som sedvanlig er en ikke ubetydelig del av kulturbudsjettet tiltenkt de store institusjonene. Munchmuseet gis tilsagn om en støtte på 605 millioner over en seksårsperiode fra 2017 og fremover, for å få realisert det planlagte nybygget i Bjørvika. Arbeidet med Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen ble påbegynt våren 2014, og i budsjettforslaget for 2015 foreslås det en kostnadsramme på 555 millioner for brukerutstyr i nybygget. Dette finansieres imidlertid ikke over kulturbudsjettet, men over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

For øvrig ligger det i årets kulturbudsjett et forslag om å etterfølge forslaget som kom frem i departementets utredning av Norsk kulturråd, om å avvikle post 74, som er dagens post for tiltak av mer varig karakter. Det betyr at 154,3 millioner på post 74 blir overført til andre kapitler og poster på departementets budsjett, mens tilskudd til tiltak som egner seg for kunstfaglig vurdering blir lagt inn i Norsk kulturfond. Støtten fra Norsk kulturfond har hittil vært fordelt på to poster – post 55 (ettårige prosjekttilskudd) og post 56 (flerårig prosjekttilskudd). Nå foreslås post 56 avviklet, hvilket betyr at alle tilskudd, både ettårige og flerårige prosjekter og tiltak av mer varig karakter, samles på post 55.

  1. Innlegg fra Ingvild Krogvig

    Saken er strengt tatt en nyhetskommentar, men på grunn av det sterke nyhetsaspektet valgte vi ved publisering i går å kategorisere den som nyhet. Imidlertid har du rett i at det kommenterende elementet er fremtredende. Derfor har vi ved nærmere ettertanke endret kategorien til kommentar.

  2. Innlegg fra Kari Brit Kjerschow

    For en merkelig nyhets-artikkel.
    Minner mer om en kommentar.
    Har ikke kunstlivet fått et løft da?
    Og hva er egentlig galt med sport?

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!