Kunsthøgskolen i Oslo, Oslo
Replikk 17.08.05

Fremskrittsfrykt eller reell bekymring? – Akademiet versus Kunst- og håndverksskolen

av Grete Refsum, førsteamanuensis, Kunsthøgskolen i Oslo

I debatten omkring Kunsthøgskolen i Oslo denne våren er det først og fremst kunstakademiet som har vært på banen. I denne kronikken av førsteamanuensis ved KHIO, Grete Refsum, skriver hun om sammenslåingen sett fra kunst og håndverkskolens side.

«Konflikten ved Fakultet for visuell kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har i seg to ubesvarte spørsmål: Hvorfor skal velfungerende utdanninger forandres? Og hvorfor vil ikke Statens kunstakademi (SKA) dele fakultet med Avdeling kunstfag?»

Kronikken har vært på trykk i en litt annen versjon i Dagbladet 1 juli i år.

Innledning
I 1996 ble Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), SKA, Statens teaterhøgskole, Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole administrativt slått sammen til KHiO.
De første årene fungerte KHiOs skoler stort sett som før, men økonomien ble stadig dårligere. Da scenekunstfagene og sentraladministrasjonen flyttet inn på Seilduken ved Grünerløkka i 2003, ble KHiO-endringene tydeligere. SHKS ble delt i Avdeling design og Avdeling kunstfag. Scenekunstutdanningene ble slått sammen til ett fakultet. Fra årsskiftet 2005 ble de øvrige fagområdene samlet i to fakulteter: Fakultet for design og Fakultet for visuell kunst, som består av Avdeling kunstfag og Avdeling SKA. Avdeling kunstfag gikk inn for opprettelsen av dette nye fakultetet, mens Avdeling SKA protesterte. Foreløpig ønsker begge avdelinger å opprettholde separate utdanningsløp og tradisjoner, men planene peker i motsatt retning. Styringen av egen institusjon er svekket ved at avdelingsdekanene som før ble valgt internt, nå er erstattet av én eksternt tilsatt fakultetsdekan, og funksjonen som prodekan er fjernet.

SKA er den siste av de opprinnelige skolene i KHiO som har bevart sin identitet og stadig er en prestisjefylt og velfungerende kunstutdanning. De øvrige KHiO-skolene har etter tur protestert mot endringene, nå setter også SKA seg til motverge. For å forstå denne motstanden er det nødvendig å se på det historiske forholdet mellom SHKS og SKA. For nesten 100 år siden brøt en gruppe kunstnere ut fra SHKS og dannet SKA som en ren kunstskole, et akademi. Mens SHKS eller kunst-og-håndverksskolen fortsatte å utdanne både kunsthåndverkere og kunstnere.

1970-tallet
Inntil midten av 1980-tallet var det vanlig at bildekunstnere startet sin utdanning på SHKS for så å fortsette på SKA. SHKS tilbød utdanning i tre hovedretninger: bildekunst, kunsthåndverk og design, som alle hadde en felles basis i fagene tegning, ornament, form, modellér og farge. Kunsthåndverkere og designere fikk etter fire år og gjennomført diplom en fullverdig utdanning innen sine fag og kunne søke opptak i de respektive fagforeningene. Diplom fra kunstlinjene, maler- og bokkunst, ga imidlertid bare ett poeng av tre nødvendige for å bli medlem i billedkunstorganisasjoner knyttet til Norske billedkunstnere (NBK). Praksis var derfor at de som ønsket å bli kunstnere, gikk på SHKS inntil de syntes de hadde lært nok, for deretter å søke opptak på SKA.

SKA gav profesjonsutdanning for bildekunstnere. Elevene ”gikk hos” navngitte lærere som var aktive kunstnere. Av dem fikk de korrektur og støtte til utvikling av individuelle kunstnerskap. I tillegg kunne man følge kortere tekniske kurs. Avsluttet utdanning med deltagelse på Avgangsutstillingen kvalifiserte til opptak i NBK.

1980-tallet
På 1980-tallet ble det bestemt at høgere kunstutdanning i Norge skulle være fireårig og at forskoler skulle ta hånd om grunnleggende opplæring. SHKS ble høgskole i 1981 og ønsket ikke lenger å fungere som forskole for SKA. Fra nå av skulle også kunstlinjene gi fullverdig fagutdanning. Diplomeksamen ble erstattet av hovedfag som besto av kunstverk og avhandling som redegjorde for arbeidsprosessen. Mange kandidater gjennomførte systematiske undersøkelser knyttet til oppgavens idégrunnlag, materialbruk eller teknikker. Dermed oppsto en dokumentert kunnskapsproduksjon ved SHKS. Dette skapte økt interesse for forskning og etablering av høyere grads nivå. Hovedfag fra SHKS kvalifiserte for opptak i Norske kunsthåndverkere, men gav fortsatt bare ett poeng i NBK.

Ved SKA som ble høgskole alt i 1971, forble Avgangsutstillingen avsluttende eksamen, uten krav om skriftlig rapport. I denne perioden ebbet modernismen ut og ble erstattet av nye uttrykksformer. Fordi undervisningen ved SHKS var basert på klassisk skolering og materialbehandling, ønsket SKA i stadig mindre grad å motta elever preget av denne tradisjonen.

1990-tallet
Overgangen til et nytt kunstsyn ble vanskeligere ved SHKS, som hadde ansvar for utdanning i de tre retningene bildekunst, kunsthåndverk og design, enn ved Akademiet som var en ren kunstskole. SHKS ble stemplet som modernistisk, i betydningen gammeldags. Målt i forhold til idébasert samtidskunst var dette riktig, men vurdert ut fra et kunstsyn der fortrolighet til materialer og ferdighet i teknikker danner utgangspunkt for formgivning, var det galt.

Tiden stilte nye krav både til bildekunst, kunsthåndverk og design. Alle trengte mer teknologi og teori, men av ulik art. Ved SHKS trakk de ulike interessene i hver sin retning, noe som svekket institusjonen. Etter KHiOs opprettelse i 1996 ble budsjettet til SHKS redusert år for år. Dette ble opplevd som en sakte oppløsning av skolen.

Nytt millenium
Hadde bare SHKS og kunsthåndverkerne blitt ved sin lest: hamret, vevd og dreiet vakre ting for kropp, hjem og offentlige rom! Men de faglig ansatte valgte å utvikle kunsthåndverk og undervisning vekk fra det bruksorienterte og til kunstfeltet. Produksjon av kunsthåndverk forsvant gradvis, og begrepet mistet dermed gyldighet i forhold til de prosjektene studenter og ansatte gjennomførte. SHKS ivaretar fortsatt kunst_artene_: kunst i navngitte materialer, som keramisk-, tekstil- eller metall_kunst_. I dag som samtidskunstscenen er flertydig, kalles virksomheten ved Avdeling kunstfag kunst i det utvidete felt. Prosjektene ved Avdeling kunstfag har stadig forankring i bearbeidelse av, eller i fortrolighet til, materialer og teknikker, men er i hovedsak idébasert og inngår i samtidskunstens gallerirom og utsmykninger. Det som starter i et materiale som tekstil eller metall, ender snarere i videoinstallasjoner enn som klede og objekt.

De som i dag søker dekorasjonsobjekter og konfirmasjonspresanger ved Avdeling kunstfag, blir skuffet. Dette er kanskje et problem, for hvem ivaretar denne typen produksjon av materiell kultur i dagens Norge? I de fleste europeiske art & design schools har kunsthåndverket blitt lagt til designavdelingene. En tilsvarende utvikling i Norge hadde tilsagt at SHKS hadde forblitt én samlet designskole. Men fagpersonalet ved SHKS valgte å profilere og utvikle kunsthåndverket som kunst, ikke design, uavhengig av krav fra markedskrefter og industridesign. Derfor ble SHKS delt i en design- og en kunstavdeling.

Navnestrid 2005
Alle skolene i KHiO har hatt en sterk internasjonal profil. SHKS het på engelsk Oslo National College of Art and Design. KHiO fikk navnet Oslo National College of the Arts. Fordi SKA protesterte mot å bli lagt inn under Fakultet for visuell kunst sammen med et tidligere college, administrativt underordnet et større college – noe som kunne se ut som om SKA er tilbakeført til SHKS – ble KHiOs engelske navn i 2005 endret til Oslo National Academy of the Arts. Men dette skaper ny forvirring.

Mange tviler på at KHiO er til kunstens og fagenes beste, og vil kunne opprettholde den prestisje de tidligere skolene hadde. SKAs krav om å danne eget fakultet synes å bunne i dette. Men implisitt ligger også holdningen at samarbeid med Avdeling kunstfag truer SKAs tradisjoner. Er forestillingen om SHKS som kunstens forskole fortsatt levende? Er kunst_artene_ stadig mindreverdige i forhold til en ”ektere” kunst? Er materialbasert formgivning foreldet?

  1. Innlegg fra Åse Markussen, leder av akademiets bibliotek

    På oppfordring fra Åse Markussen, legger vi ut dette svaret på Grete Refsums artikkel. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten den 30. juli i en forkortet versjon. Red.

    Det eneste land i Europa uten et kunstakademi?
    av Åse Markussen, leder av akademiets bibliotek

    Et benkeforslag i et lukket styremøte i mai i fjor førte til at Kunstakademiet ble nedlagt som egen avdeling under Kunsthøgskolen i Oslo. I dag krever Kunstakademiet eget fakultet under KHiO og oppfordrer skolens styre til å ta fakultetsinndelingen opp til ny behandling

    I artikkelen ”Fremskrittsfrykt” på Kunstkritikk 17. august spør førsteamanuensis Grete Refsum ved Kunsthøgskolen i Oslo om hvorfor ikke Statens kunstakademi (SKA) vil dele det nyopprettede Fakultet for visuell kunst med Avdeling Kunstfag (keramikk, metall, tekstil, farge, grafikk) fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). I et historisk riss beskrives så forholdet mellom det tidligere SHKS og SKA. Nå stemmer det ikke at kunstakademiet ble dannet i 1909 av kunstnere som brøt ut fra SHKS. Akademiet ble derimot opprettet etter initiativ fra Bildende Kunstneres Styre, fordi landet ikke hadde noen utdannelse for billedkunstnere. SHKS hadde helt siden opprettelsen i 1818 i hovedsak vært innrettet mot håndverkere og byggmestere, billedkunstnere kunne bare få en helt grunnleggende tegneundervisning der. Derfor måtte alle våre store kunstnere fra J.C. Dahl og Tidemand & Gude til Erik Werenskiold og Harriet Backer – hente sin utdannelse ved utenlandske kunstakademier. Utallige forsøk fra kunstnernes side på å opprette egne malerskoler eller utvide undervisningen på Kunst- og haandverksskolen ble stoppet av myndighetene, og det var først de nasjonale vindene etter unionsoppløsningen i 1905 som bidro til at vi endelig i 1909 fikk et norsk kunstakademi, riktignok stemt igjennom i Stortinget med kun en stemmes overvekt.

    Statens kunstakademi og Statens håndverks- og kunstindustriskole finnes ikke lenger som egne institusjoner, de gikk som kjent inn i Kunsthøgskolen i Oslo i 1996. Akademiet og kunstfagene er fra 1. januar i år organisert i Fakultet for visuell kunst og designfagene (kles-/kostymedesign, interiør og møbel og visuell kommunikasjon) i Fakultet for design. Det har vært et langt og følelsesladet historisk løp. De to institusjonene har eksistert i et slags symbiotisk motsetningsforhold fra 1909 til nylig, med store ulikheter både i fag og form. SHKS har utdannet kunsthåndverkere og designere, og fungerte inntil nylig også som forskole for akademiet. Akademiet var fra første dag høyskole med en fri, individuell, professorbasert og eksamensfri undervisning, der studentene kunne utvikle seg som kunstnere i et akademisk ”frirom”, slik man kjenner fra andre kunstakademier. SHKS har hatt en mer ferdighetsbasert klasseundervisning med stramme timeplaner, var plassert som yrkesskole helt til 1976 og fikk professorater først i 1981. SHKS har plassert seg naturlig blant europeiske høgskoler for design og kunsthåndverk mens akademiet har hatt en utvikling lik de øvrige europeiske og nordiske kunstakademiene.

    Det er alt annet enn fremskrittsfrykt som ligger bak kunstakademiets krav om et eget fakultet i dag. Samtidskunsten er grenseoverskridende og akademiet har etter at samorganiseringen var et faktum – vært positiv til de faglige synergier og ”crossovers” som Kunsthøgskolen kan komme til by på, slik også Tone Hansen peker på i Dagbladet den 19. juli. Men skal vi bli det eneste europeiske land som ikke har et kunstakademi? I våre naboland er skolene for fri kunst og kunsthåndverk/design klart atskilte, slik SKA og SHKS også var det inntil de siste omorganiseringene av Kunsthøgskolen. Stockholm har akademiets Kungl. Konsthögskola og Konstfack, Göteborg har Konsthögskolan Valand og Högskolan för Design och Konsthandverk, København har Det kgl. Danske Kunstakademis billedkunstskoler og Danmarks designskole, og Helsingfors har Bildkonstakademin og Konstindustriella högskolan. Det er ingen av disse institusjonene som meg bekjent et øyeblikk har tenkt på å fusjonere. Derimot kan man i et glimrende intervju med det danske akademiets avtroppende rektor, dr. philos. Else Marie Bukdahl (Weekendavisen nr. 21 (27. mai-2. juni)) lese essensen av det som kjennetegner undervisningen ved et kunstakademi i dag.

    Kunsthøgskolen i Oslo har så ulike fag som teater, ballett, opera, kunsthåndverk (kunstfag), design og billedkunst (fri kunst), og er en konstruksjon vi altså ikke gjenfinner i våre naboland, ja knapt i Europa forøvrig. Stortingsvedtaket i 1995/96 ble da også gjort med kun en stemmes overvekt – etter mange motforestillinger, lange diskusjoner og sterke forsikringer om at de enkelte utdanningene skulle få beholde navn og identitet og kunne videreutvikle sine fag og sin egenart. Dessverre har nettopp det omvendte skjedd med det siste årets utvikling under rektor Peter Butenschøns og det sittende styrets regime. Den nylige omorganiseringen av skolen var gjenstand for en lang og konstruktiv intern behandling der fire eller seks fakulteter var hovedtema. Hele skolen var aktiv i debatten, og det var en løsning med fire fakulteter (scenekunst, design, kunstfag og billedkunst) administrasjonen og rektor til slutt fremmet for styret i mai 2004. Fire (men like gjerne seks) fakulteter var også det akademiet ønsket og hadde befunnet seg vel med. Sjokket var stort da et benkeforslag om tre fakulteter ble vedtatt i et lukket styremøte med en stemmes overvekt, og uten at administrasjonens forslag om fire fakulteter ble tatt opp til votering. Benkeforslaget ble fremmet av et eksternt styremedlem og var ikke fulgt av noe skriftlig notat eller noen form for utredning. Det framkommer ingen begrunnelser i styrereferatet. Dermed var Statens kunstakademiet slått sammen med Kunst- og håndverksskolens Avdeling for Kunstfag til Fakultet for visuell kunst. Det har til denne dag vært uforståelig for akademiets studenter og lærerkollegium at en løsning som overhodet ikke hadde vært til høring i institusjonen kunne kjøres gjennom på denne måten, når de lange og grundige forberedelsene av saken inkludert rektors høringsnotat anbefalte fire fakulteter.

    Kunstakademiet har det siste året drevet sin undervisning som før i den tro at man i det minste var den autonome avdelingen Kunstakademiet under Fakultet for visuell kunst. Etter at den nye dekan Ståle Stenslie tiltrådte 1. mars i år er det imidlertid blitt mer enn tydelig – for alle som vil se – at man er på vei mot et Fakultet for visuell kunst som en åpent modulbasert undervisning der akademiets identitet blir borte og dermed også dets unike akademiske rom for refleksjon og fordypelse. Tone Hansen målbærer innsiktsfullt hvorfor dette er viktig. Praktisk talt hele kunst-Norge ser også hvorfor det er nødvendig å kreve et eget (fjerde) fakultet som kan videreføre kunstakademiets viktige rolle i norsk kunstliv. Protestene har vært mange og de vil fortsette å komme. Når vi leser rektor Butenschøns gode argumenter for fire fakulteter i 2004, burde det heller ikke falle styret vanskelig å ta saken opp til ny behandling.

    Når vi nå begynner å øyne konturene av en campus med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo med et stenkasts avstand på hver sin side av Akerselva, kan det være morsomt å avslutte med et blikk tilbake til 1960-årene og Rodahl-komitéens planer for et estetisk universitet på Blindern. Forholdene for norsk kunstutdannelse bekymret Norsk kulturråd så sterkt at de i 1965 nedsatte en departementsgodkjent komité for å utrede de reelle behovene. Utredningen (som forelå i 1966) er fylt av innsikt om de enkelte utdanningenes egenart, målsettinger og plass i kunstlivet, ført i pennen av nøkkelpersoner innen de ulike fagene. Professor i maleri Alf-Jørgen Aas fra Statens kunstakademi målbar billedkunstens sak med historiske riss av akademiet og de andre billedkunstskolene i Norge. Utredningen omfattet bildende kunst, musikk, brukskunst, teater, film, arkitektur og litteratur, og foreslo en felles campus for alle kunstneriske disipliner, fortrinnsvis lokalisert på Blindern-området i Oslo. De enkelte institusjonene skulle være autonome, men ha en viss felles administrasjon av teknisk art. Man forutsatte smidighet og fruktbart samarbeid mellom institusjonene, i en satsning som skulle bli et kraftsenter i norsk kunstliv. Fordi Statens håndverks- og kunstindustriskole formelt sett ennå var en yrkesskole, og det pågikk en egen utredning om industri- og designutdannelsen, ble denne skolen foreløpig ikke tatt med i selve utbyggingsplanene, som kom til å omfatte kunstakademiet, musikkhøgskolen, teaterskolen, arkitekthøgskolen og Norsk filminstitutt.

    Et estetisk universitet på Blindern ble aldri realisert. Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er siden blitt vitenskapelige høgskoler med hver sin lokalisering, og Filmskolen ble opprettet på Lillehammer. Kanskje var planene fra 1966 for vidløftige en papirtiger som ikke ville fungert etter intensjonene i virkeligheten. Utredningen kan likevel leses med utbytte i dag, og jeg vil anta at statsråd Gudmund Hernes hentet inspirasjon derfra da han planla å slå sammen de fem kunstskolene i Oslo (ballett, opera, teater, kunst- og håndverksskolen og kunstakademiet) på 1990-tallet som det siste grepet i den store høyskolereformen. I dagens strid der Kunstakademiet kjemper for å bevare sin autonomi innen Kunsthøgskolen, kan det være nyttig å se at man for førti år siden var like klar over verdien av såkalt ”crossover” som av verdien av tilspissede og autonome studieløp.

  2. Innlegg fra DasBoot

    Og poenget er …? Her var det mange ord, men ingen konklusjon. Hva mener Refsum egentlig?

  3. Innlegg fra Redaksjonen

    Som sagt før. Vi har ikke lov å legge ut tekster fra andre medier uten tillatelse. Derfor har vi slettet Tone Hansens tekst fra Dagbladet som “Frosken” la ut i dag. Men teksten kan leses på Dagbladets sider:

    http://www.dagbladet.no/kultur/2005/07/19/437808.html

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!