Bjarne Melgaard

Kommentar 24.04.09

Bjarne Melgaard og etikken

Det skal dessverre en del til at en samtidskunstner får mye oppmerksomhet i mediene, men som de fleste vel har fått med seg klarte Bjarne Melgaard det i forrige uke, i forbindelse med et intervju i Nrks Safari. Programmet tok blant annet for seg hans bruk av bilder fra magasiner utgitt av organisasjonen NAMBLA (North American Man/Boy Love Association), som vil legalisere sex mellom menn og unge gutter.

Spørsmålet om hvorvidt kunstneren har et etisk ansvar har vært diskutert i etterkant av intervjuet, og blant dem som har uttalt seg er kunstnerne Matias Faldbakken, Marianne Heske og Håkon Bleken, kunsthistoriker Gunnar Danbolt, kunstkritiker Lotte Sandberg, forfatter Stig Sæterbakken og redaktørene Alf van der Hagen og Sarah Sørheim. «Stine Sofies mamma», Ada Sofie Austegard, har også vært på banen, med et utspill om at Melgaards bilder burde stoppes. Dessuten har Astrup Fearnley Museets Gunnar Kvaran vært intervjuet, ettersom det er planlagt en stor Bjarne Melgaard-utstilling på museet til høsten. Kvaran har uttalt at de ikke kommer til å vise «bilder som har med pedofili å gjøre» ettersom de ikke vil gjøre noe som «kan vurderes som ulovlig».

Stig Sæterbakken har et godt poeng når han i et intervju i Klassekampen sier at noen av de mest etisk uansvarlige kunstnerne er dem som aldri berører noe vanskelig eller følelsesmessig komplisert. Om ikke kunsten kan berøre smertepunktene i tilværelsen, uansett hvor betente og forferdelige og uutholdelige de er, så er vi ille ute. Det problematiske er så vidt jeg kan se ikke selve kunstverkene, men en del av Bjarne Melgaards uttalelser i forbindelse med bruken av bildene fra NAMBLA-blader, hvor han nettopp fornekter smerten, fornekter de tragediene han berører. Når han sier om de avbildede guttene at «de ser da ikke det spor ulykkelige eller misbrukte ut noen av dem» så er det i beste fall naivt, i verste fall bagatellisering – eller som en del har antydet, bevisst provokasjon for å skape oppmerksomhet omkring prosjektet.

Han kan riktignok ha rett i at de ikke ser ulykkelige eller misbrukte ut, og historiene bak er ikke kjent, men den konteksten bildene inngår i er ikke akkurat lykkelig, uansett hva disse konkrete guttene har vært utsatt for eller ikke. Den smerten barn som utsettes for seksuelle overgrep bærer på er høyst reell, selv om den ikke er synlig på bilder. Den er nettopp ofte ikke synlig for omverdenen, ettersom skammen gjerne gjør barna det gjelder til eksperter på å holde ting skjult, uten at smerten ved slike erfaringer forsvinner av den grunn – snarere tvert i mot, mange sliter som voksne med senvirkninger som dårlig selvtillit, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og selvskading/suicidalitet.

Men om Bjarne Melgaard i intervjuer ikke vil være ved det tragiske ved det materialet han benytter seg av, så betyr det ikke at bildene hans ikke vil komme til å romme den smerten han strengt tatt både forvalter og fornekter på samme tid. Det vil uansett ikke kunne fjernes fra konteksten. Og uansett hva slags motiver Melgaard måtte ha for å opptre som noe i nærheten av en slags kunstens Tor Erling Staff når han uttaler seg til mediene, så blir det, som han påpeker, opp til oss hvordan vi forholder oss til de etiske problemstillingene kunsten hans stiller oss ovenfor. «Den etiske posisjonen blir jo skapt av tilskueren», som han sier. Personlig har jeg uansett større tro på kritisk refleksjon og diskusjon enn sensur.

Bruken av NAMBLA-bilder er for øvrig ikke helt ny i Bjarne Melgaards kunst, noe man kan lese litt om i en anmeldelse av hans installasjon Kidwhore in Manhattan – A Novel(2008) på Galerie Guido W. Baudach i Berlin, i tidsskriftet Frieze:
Bjarne Melgaard by Daniel Miller, Frieze, 04.12.2008.

Lenker:

Nrk:

«Bjarne Melgaard er en av Norges mest etterspurte kunstnere. Etter at han i 2000 ble anmeldt for å vise overgrep mot barn i filmen «All Gym Queens Deserve To Die» har han holdt en lav medieprofil. Nå bor han i New York og har etablert seg med sin egen kunstfabrikk med over ti assistenter. Melgaard forbereder en stor separatutstilling i Oslo til høsten og jobber fortsatt med svært kontroversielle temaer. Det blir et sterkt møte mellom programlederen og kunstneren i Safari.»
Safari, Nrk 1, 14.04.2009

«Den kontroversielle kunstneren Bjarne Melgaard mener han ikke har etisk ansvar som kunstner.»
Får støtte fra kunstnerkollegaer, Nrk, 14.04.2009

Håkon Bleken og Gunnar Danbolt uttaler seg i forbindelse med saken til Dagsnytt 18:
Kunst-provokasjon, Dagsnytt 18, 14.04.2009

Dagbladet:

Lager kunst av pedofili-bilder, Dagbladet, 14.04.2009

Lar seg ikke provosere av pedofili-kunst, Dagbladet, 14.04.2009

Stine Sofies mamma mener Melgaard-kunst er ulovlig, Dagbladet, 14.04.2009

Aftenposten:

Intervju med Gunnar Kvaran ved Astrup Fearnley Museet:
«Astrup Fearnley Museet vil trolig ikke vise Bjarne Melgaards nye billedserie av unge gutter i pedofile situasjoner.»
Vil ikke stille ut Melgaards pedofile bilder, Aftenposten, 14.04.2009

Kommentar av Lotte Sandberg:
«Når Bjarne Melgaards kunst igjen skaper bølger, kan det være fordi man paradoksalt nok forventer at kunst både provoserer og er politisk korrekt.»
Kunstens paradoks, Lotte Sandberg, Aftenposten, 14.04.2009

Kommentar av Inger Anne Olsen:
«En kunstner som vil ha senket den seksuelle lavalder, kan risikere å bli møtt med et skuldertrekk. Er det derfor Bjarne Melgaard bruker virkelige barn som allerede kan være overgrepsofre?»
Overgrepskunst, Aftenposten, 16.04.2009

Morgenbladet:

Lederartikkel av Alf van der Hagen:
Ringe på og stikke av, Alf van der Hagen, Morgenbladet, 17.04.2009

Klassekampen:

Intervju med Stig Sæterbakken:
«Ingenting er lettere enn å avfeie kunst som bare «provoserende», mener Stig Sæterbakken.»
– Vi tåler ikke det ubehagelige, Klassekampen, 17.04.2009

  1. Innlegg fra Erling Moestue Bugge

    Baron Wilhelm von Gloeden, 1916-26





  2. Innlegg fra christin_holthe, evnt. Christin E. Holthe Olsen

    Representasjoner av barn i billedkunst skaper jo alltid kontrovers, så når man velger å jobbe med pedofili i kunsten sin, vet man vel hva som kommer. Derfor kunne man vel håpet at Melgårrd hadde vært litt bedre forbredt og tydelig. på den annen side er det jo kunsten til melgaard vi skal diskutere, det er det han sier, og det er det som viktig. Ikke om melgaard er verdens dypeste, gjennomkloke eller velartikulerte, men om kunsten hans kan være interessant og verdifull. foreløpig virker det som om veldig få har sett disse nye verkene ferdig, så i mellomtiden skramler det mye tomme tønner og folk er sure som pokker på internett. det virker ikke som dere leser hverandres innlegg engang, bare hvem det kommer fra. Skjerp dere a, lets talk about art eller shutthefuckup!! og vent til utstillingen kommer! Hvis ikke kan vi kanskje snakke om de ullne uttalelsene fra Astrup Fearnley som jeg tror Kristian Skyldstad nevnte myyye lenge opp.. Skal de vise utstillingen med forbehold? W T F?

    Her er forøvrig bilder fra andre kunstnere som har opplevd diverse konfrontasjoner i samfunnet, media, og kunstkritiker/ “kunstkritiske” pga. hvordan de representerer barn i billedkunsten sin. Det fins mange fler sikkert, men disse var de jeg kom på nå.
    fra øverst til nederst:

    Tierney Gearon
    Sally Mann
    Edward Weston
    Jock Sturges
    Robert Mapplethorpe
    Lewis Carroll
    The Chapman Brothers

    Larry Clarke

  3. Innlegg fra galuzin

    aiaiai!

    THORVALDSEN, Berthel
    (b. 1768/70, København, d. 1844, København)

  4. Innlegg fra galuzin

    oops!

  5. Innlegg fra Andreas Tellefsen

    Den markskrikerske Ikke-forfatteren Allen Ginsberg har vist også uttalt seg. Noen burde vel sensurere han/tie han ihjel eller lage et bokbål snart.

  6. Innlegg fra Paul Grøtvedt

    Nå får vi vel håpe at Mariann Enge har flere enn to tanker i hodet på en gang. På den annen side er det ikke mulig å tenke på mer enn en tanke av gangen. Hvorvidt de to henger sammen, er en annen sak, og tydeligvis Enges store problem: Kan man ta avstand fra pedofili og samtidig være for kunstnerisk frihet? Og det uten å ty til sensur?

    De fleste aviser og medier driver naturligvis daglig med sensur. De fjerner søppelinnlegg som bare ville ha forpestet avisen eller mediets profil som seriøst organ. Den egne journalistiske håndteringen blir også underlagt sensur, en selvsensur med forankring i “vær-varsom-plakaten”.

    Avisene og mediene driver altså en bevisst sensur for å ikke å bli forvandlet til en kloakk av forpestende møkk.
    Her har Mariann Enge og kunstkritikk.no noe å lære. Det dreier seg jo ikke om å begrense yttringsfriheten, men å holde en faglig og skriftlig standard som brukerne av nettstedet kan ha utbytte av.

    Ingen har rett til å sette hva som helst på trykk. Noe slikt ligger da heller ikke i yttringsfriheten. Det er kun mediene selv som forvalter denne retten, men den kan de gi til personer som har noe vesentlig å formidle. Her er det heller ingen automatikk, denne retten blir prøvd i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis en avis eller et annet medium overfører denne retten til en person, ledsagens også retten med viss plikter, nemlig å respektere avisens profil og seriøsitet. Dette har tydeligvis hverken Mariann Enge eller kunstkritikk.no fått med seg. De er mottagelige for all slags søppel, til tross for at de har ansvaret for en strengt faglig kanal som skal formidle kunstkritisk informasjon og diskusjon.
    Paul Grøtvedt

  7. Innlegg fra Anonymous

    Hva baserer du betegnelsen “ikke-kunstner” på? Hvem er du til å gjøre den vurderingen? Det blir som om jeg skulle si at du er en ikke-musiker. Det er like meningsløst. Du har tydeligvis ingen stor erfaring med kunst, særlig prosjektet til Melgaard, hvis det eneste nivået du oppfatter her er av en som bare æskriker høyt.” (Kuratorjobben misforstår du også.) Vi har forstått at du rett og slett ikke liker kunsten til Melgaard. Det er lov. Jeg er heller ikke så begeistret for det meste han har laget de siste årene. Forskjellen er at du, som følge av de sperrene du setter opp for deg selv, er ute av stand til å gjøre noen vurdering utover at du ikke liker det, og at Melgaards kunstnerskap derfor ikke har livets rett. Dette gjør ikke akkurat din posisjon interessant.

    Det er vel egentlig det som mest betegner denne diskusjonen; en del folk uten interessante meninger. Egentlig oppfattet jeg det første klipp-og-lim innlegget til Galuzin som et bra punktum for det hele. Men også det siste innlegget til Enge oppsummerer det som alltid har vært det logiske i denne saken. Ja, Melgaard har vært elendig til å forsvare seg selv, men det frarøver ikke prosjektet hans for legitimitet.

    Jeg anser meg selv som ferdig, med mindre det skjer noen interessante vendinger. Folk som syter om at andre bør ties i hjel – som er fiender av en av våre viktigste friheter, fortjener bare den samme behandlingen tilbake. Følgelig ber jeg da, uten et spor av respekt, Thorolf om å dra til helvete. Lykke til videre til de tydeligvis lider av patologisk indignasjon. Det må være vanskelig å eksistere i et fritt samfunn med denne sykdommen. Vi får håpe den ikke er dødelig.

  8. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    Ingenting i veien med å få det problematiske ved pedofil praksis belyst fra propagandasiden ved å la klipp-og-lim-innlegget bli stående, etter mitt skjønn. Kjenn dine fiender. :-) Men det turde være uproblematisk å forsøke å tie ihjel ikke-kunstnere som Melgaard, og nekte ham utstillingsplass. Eller er det slik at alle som kaller seg kunstnere skal ha klippekort til alskens medier, gallerier og debattfora, av frykt for «sensur»? Redaktøransvar og kuratoransvar er ansvaret å skille klinten fra hveten, ikke å ukritisk slippe til dem som alltid skriker høyest.

  9. Innlegg fra Mariann Enge

    Jeg ser at jeg leste intervjuet for raskt – jeg reagerer fortsatt på Melgaards bagatellisering av NAMBLAs utgivelser. Men jeg mener også fortsatt at han må kunne bruke de bildene.

    Jeg tenker for min del at det må kunne gå an å ha to tanker i hodet på en gang, og det var vel det jeg forsøkte å formulere i det første innlegget mitt – det må jo kunne være mulig å ta avstand fra og arbeide mot pedofili og overgrep og samtidig være for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet. Det må kunne være mulig å mene at Bjarne Melgaards uttalelser er problematiske, uten å sensurere kunsten hans. Eller? Trenger vi sensur?

    Spørsmålet om sensur eller ikke har faktisk blitt ganske akutt for meg som redaktør i forbindelse med denne tråden. Jeg har eksempelvis fått henvendelser fra lesere som mener jeg bør slette Galuzins readymade-innlegg fra et pedofilt nettsted. At jeg har latt det stå, betyr ikke at jeg går god for den tankegangen og argumentasjonen som kommer til uttrykk der, men at vi kanskje må tørre å se den, ettersom den ikke forsvinner fra nettet eller verden selv om jeg sletter den tusen ganger fra kunstkritikk.no.

  10. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    Både hva gjelder ryddig sitatpraksis generelt og Melgaards sympatier spesielt, er problemet mangel på intellektuell redelighet. Når han i samme intervju liksom tar avstand fra pedofili:

    > Jeg vil på det sterkeste si at jeg ikke har noen interesse av å forsvare barnemisbruk eller pedofili. Det er ikke på det planet i det hele tatt.

    og deretter bagatelliserer og omskriver NAMBLAs agenda som nettopp omfavner pedofili, til å være:

    > en politisk pamflett til støtte for seksuell frihet for alle.

    er dette i beste fall en selvmotsigelse. Da jeg i mange år har ansett Melgaard for å være en idiot uten anstendighet og grenser, tolker jeg den første av disse uttalelsene som en feig løgn for å slippe å måtte svare for seg når nærheten til overgrepsofrene fra NAMBLAs bulletiner blir for påtrengende. Den andre uttalelsen står i stil med grums fra tidligere arbeider og smakløsheten i hans nåværende prosjekt, og er etter alt å dømme representativ.

  11. Innlegg fra galuzin

    Nabokov’s Lolita is far from an endorsement of pedophilia, since it dramatizes the tragic consequences of Humbert’s obsession with the young girl. Several times, Humbert begs the reader to understand that he is not proud of his union with Lolita, but is filled with remorse. At one point, he is listening to the sounds of children playing outdoors, and is stricken with guilt at the realization that he robbed Lolita of her childhood.

  12. Innlegg fra Anonymous

    Har du ikke fulgt med i det siste? Internett kastet “vanlig sitatpraksis” på fyllinga rundt midten av nittitallet. Hvis du ikke vil ta anonyme eller Galuzin alvorig får det være din sak. Snakk for deg selv, liksom. Ikke proklamer en debattant sin “status” for resten av oss.

    Jeg tviler på at Melgaard sympatiserer med NAMBLA i noen større grad enn at han synes organisasjonen og enkeltindivider som Corazza er interessante. Men om han er en sympatisør er dette rimelig uproblematisk. Han har rett til å affiliere seg med hvilken organisasjonene han vil. NAMBLA er ikke en ulovlig organisasjon uansett hvor forkastelig vi mener deres politiske agenda er.

    Hva er egentlig problemet? At du og han ikke har et overensstemmende verdenssyn? Velkommen til virkeligheten.

  13. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    Vanlig sitatpraksis tilsier at man gjør eksplisitt hvorvidt man siterer andre, eller skriver selv. Utskjelling av undertegnede endrer ikke på dette.

    Det å trekke frem populærkulturelle henvisninger til NAMBLA, fremstår som et forsøk på å tåkelegge debatten med usakligheter. Jeg gjentar gjerne at

    > [Melgaard] fremstår […] fremdeles som sympatisør med the North American Man/Boy Love Association, og deres korstog for å avkriminalisere sex med barn […] og plasserer seg retorisk i samme kategori som andre pedofili-unnskyldere.

  14. Innlegg fra galuzin

    Til alle dere ekte nettdebat-tanter:

    Merk to ting, videoen er fra 2006, så vi her i åkeren er som alltid for sent ute til en “aktuell” debatt.

    Second: Noen som husker “Lolita”? Nabokov? Any comments?

  15. Innlegg fra Anonymous

    Thorolf, slutt å innbild deg at du kan sette premisser for hvem som er ekte/seriøse eller ikke her. Jeg vet ikke hva hensiktet til Galuzin var i dette tilfellet, men det har aldri vært illegitimt som en meningsytring å sitere fra andre kilder. Det er til og med mer legitimt å gjøre de i en nettdebatt, siden det er her man har lettest tilgang til informasjon fra andre kilder. Det blir som om jeg skulle ignorere ditt siste innlegg fordi det inneholdt en link. Jeg kunne vært nysgjerrig på hvor du har denne vrangforestillingen fra, om jeg i det hele tatt brydde meg om dine meninger ut over at jeg ville påpeke hvor bakvendte de er.

    Det er usaklig, til og med for denne tråden, av Tellefsen å blande inn Rekord. Jeg er bare “fra Rekord” i den forstand at jeg har hjulpet til der innimellom.

  16. Innlegg fra galuzin

    Sollund, jeg glemte å si at du er en tyv, du har ikke betalt for undulaten, den var ikke til salgs og pengene kan du hente der du la dem fra deg, på Kunstnerforbundet.

  17. Innlegg fra galuzin

    du er jo helt korka hombo, jeg har aldri hevdet forfatterskap til disse utklippene, enhver med litt google smak i munnen kan skjønne det. Hvis sampling er useriøst da er du åndelig tilbakestående og forkrøplet intellektuelt.
    Jeg trenger ingen svar fra deg på det.

  18. Innlegg fra Andreas Tellefsen

    Jeg synes Anders Marius Henriksen fra galleeri rekord har mange gode poenger her. Det blir for fjernt å henge seg opp i den egentlige identiteten hans. Jeg så den omtalte utstillingen i Berlin i vinter, og det var lite ved denne å blåse seg opp over. Bortsett fra at jeg ofte foretrekker oljemaleriene fremfor akrylgreiene hans som syntes å dominere litt vel mye denne gangen. Men akkurat det skjønner jeg blir for kjedelig å diskutere for folk som ikke går så mye på kunstutstillinger og denslags. Når det gjelder NAMBLA, så har Norges mest stuereine humorband Turboneger allerede laget denne hyllesten:

    ….. uten at en kjeft har syntes å bry seg særlig av den grunn. Jeg lurer kjempemasse på hvorfor, og vil gjerne høre forslag fra Thorolf, Paul Grauthue eller de andre lavpannene blandt dere.

    Har lyst å avslutte med et sitat fra såkalte “gressenka” når hun ikke skjønner hvorfor folk blir redde av att sjefern hennes glefser etter folk når hun er på tur i marka; Han ække fali, han vil bare leke”.

  19. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    «galuzin» er ikke en ekte nettdebattant. Det er useriøst å klippe og lime fra andre nettsider, og presentere det som forfattet av en selv, denne gang herfra. Jeg kommer ikke til å svare «ham» ytterligere.

  20. Innlegg fra galuzin

    Hvorfor setter du meg i gåsetegn Holmboe? Tør du ikke “ta på “ meg? Kanskje kommer du til å bli opphisset … pass deg nå!

    Child pornography has been called the “epitome of hard core porno-graphy.” There may be some justification for some of these sentiments, especially when we consider the manner in which some children have been exploited for the production of the pornography, but these cries of indignation do not tell us what the pornography actually contains. Statements made by the police suggest that the pornography must be terrible. According to the Officer of Justice R.A.M. Behling, making an inventory of the pornography in the V. case was not fun: “It was horrifying. Every hour the officers had to stop work and let another take over.”

    We spent many days on end making our content analysis without the need to stop every hour. Nevertheless, in view of the obvious abuse depicted in some of the magazines, we can identify with the claims of some officers. The impression that one forms from looking through large amounts of child pornography are, of course, highly subjective. By far the majority of the material was neutral, except perhaps for people who might be offended by the fact of nakedness. While the pictures of laughing children posing naked on beaches are quickly forgotten, the anger that arises from seeing some photographs of a small girl forced to suck a large phallus and to submit to penetration with a coke bottle, or the series depicting the anal rape of a teenage boy, leave one disturbed and angry for a long time

  21. Innlegg fra Anne Kristine Sollund

    Du behøver ike være redd for at jeg skal konfiskere noen malerier Kristian.. De barna som har eller eventuelt ikke ennå har lidd, vil ikke bli mindre skadelidene av at jeg tar med meg bildene hjem og “slipper dem fri”. For de som ikke vet det, så handler “undulatsaken” om utstillingen “Alone in the dark” der en undulatunge var stilt ut, der Kristian Skylstad var kurator. Utstillingen fikk mere publisitet pga av undulaten enn for kunsten, dessverre, for det var veldig mye bra der. Undulaten er og var kjøpt, Jeg betalte 350 kr for den og grunnen til at de ble befridd var at den skulle unngå å lide lengre. Den var også utstilt uten at det var søkt om dispensasjon fra dyrevernloven, og altså ulovlig stilt ut. Problemet for fuglen, og meg, var at den ikke ble tatt ned, til tross for at alle fakta lå på bordet. Og ja, å bruke dyr sånn, legitimerer misbruk av dyr. I tillegg fikk jeg via kuturnytt også satt fokus på mishandling av dyr i kunsten, noe som er en fenomen jeg har svært lite sans for! Likeså i misbruk av barn. Jeg skulle ønske at det gikk an å ytre seg om noe uten å bli mistenkeliggjort på grunn av den hendelsen. Siden amh velger å være anonym, men insisterer på å legge meninger i munnen min må jeg bare presisere; Jeg antar ingenting, men poenget er vel heller ikke hvem som fortfattet det, men hva som står der! At du blir deprimert av mine meninger og holdinger er jo synd, alt for mange mener jo ingenting om etikk og kunst. Er ikke det ganske deprimerende da, og mye mere skadelig?
    Og det er jo beroligene at Bjarne Melgaard ikke er for pedofili, men det han sa på Safari og det amh sier om at de barna ikke er misbrukte, er jo som å høre “barnelskerne” tale. Jeg er ikke for sensur av kunst, men mot mishandling. Derfor lener jeg meg nå rolig tilbake og avventer situasjonen og utstillingen og ser hva som fremkommer. Så får jeg eventuelt diskuterere den når bildene er ferdige og jeg ser hva de uttrykker. Estetikk alene finnes ihvertfall ikke, like lite som det er noe som heter autonom kunst!

  22. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    Bjarne Melgaard har sagt en hel del «klart og tydelig» i nevnte intervju:

    Om en tidligere runde med barneporno-flørt:

    > [D]et er klart at hvis man tar med noe sånt, så er man jo klar over at det skaper reaksjoner. Det var jeg interessert i også. Jeg var interessert i å støte folk. Klart det. Du er jo ikke helt hjernedød, du skjønner jo at folk vil ta anstøt av det.

    Om hva NAMBLA Bulletin egentlig er:

    > en politisk pamflett til støtte for seksuell frihet for alle.

    Han fremstår således fremdeles som sympatisør med the North American Man/Boy Love Association, og deres korstog for å avkriminalisere sex med barn.

    Seksuell frihet for barn, er selvfølgelig friheten fra å ha press og forventning rundt seg om sex med voksne, ikke friheten til å gjennomføre det. Melgaard vil ikke forstå dette, og plasserer seg retorisk i samme kategori som andre pedofili-unnskyldere: Det er jo ikke snakk om misbruk, dette handler om seksuell frihet! (Ironi.)

  23. Innlegg fra Mariann Enge

    For øvrig har jo Bjarne Melgaard nå i etterkant vært klar og tydelig og sagt følgende:

    “Jeg vil på det sterkeste si at jeg ikke har noen interesse av å forsvare barnemisbruk eller pedofili. Det er ikke på det planet i det hele tatt.”

    Sitat hentet fra Kunstjunkien, Dagbladet, 27.04.2009

  24. Innlegg fra Anonymous

    Supert. Flott. Nå har Sollund kommet på banen.

    “Kunsten til Bjarne Melgård provoserer fordi bruk av bilder av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, legitimeres gjennom det.”

    Hvordan vet du at disse barnene har vært utsatt for noe som helst? Du bare antar det. Akkurat som at du tydeligvis antar at Galuzin skrev det innlegget. Akkurat som du antar alt for mye i livet ditt.

    Det er få mennesker som gjør meg så deprimert at jeg blir redd for et jeg skal ha et illebefinnende, men Sollund er en av disse. Det er virkelig ikke noe mer å snakke om her… Nå må vi bare gå rundt grøten en gang til; forklare opphavet til bildene; at det ikke er noe ulovelig ved de; at maleriene ikke er ferdige; at Melgaard har en rett til å drite i etikk uansett hva de indignerte mener om det; at vi ikke tjener noe på å unngå vanskelig materie; at det er en fundamental nødvendighet for kunstnere å kunne bevege seg i disse territoriumene. Men faen, hva er vitsen? What happens when an unstoppable force hits an unmovable object?

  25. Innlegg fra Kristian Skylstad

    Det er ikke en eneste “debattant” her som ikke forurenser den. Når det gjelder Grøten bare kødder jeg med den gamle stubben. Han takler det. Handlinger legitimeres ikke via kunst Anne Kristine Sollund, like lite som tortur av dyr blir legitimert ved å stille ut en undulat. Hvorfor skal man gå ned på Paul Grøtvedts nivå og faktisk diskutere med han? Det er mye mer alvorlig å støtte et menneske som angriper de grunnleggende premisser for frihet, enn en et menneske som bearbeider et tabubelagt tema, som er like mye et tema selv om dere gamliser putter på aldri så mange skylapper. Stopp korreksen din Anne. Du er ikke morra mi. Og hvis jeg synes syvende far i huset her er et rasshøl så er det opp til meg å ytre det, og opp til redaktøren å sensurere det hvis hun mener jeg går for langt. Akkurat som det er opp til Gunnar Kunstkvern hvor langt Bjarne skal få gå i August. Det blir spennende å se. Det blir spesielt spennende å se om Sollund prøver å konfiskere disse pedomaleriene også. Da håper jeg Bjarne spenner bein på henne.

  26. Innlegg fra Anne Kristine Sollund

    thorolf har helt rett!! Problemet med utrednigen til galuzin, er at han definerer det å ha seksuell interesse for barn eller unge, er som noe som automatisk gir en rett til å hande ut fra det. Som voksen, som han kaller seg, så må man ikke gå inn i et forhold som så til deg grader er basert på skevhet i forhold til makt. At barn kan være seksuelle vesener, gir oss ikke rett til å benytte oss av det. Og Kristian Skylstad, hva er det med disse usakelighetene? Har du ikke nok argumenter uten å måtte mobbe? Det er en ganske kjedelig “debattform,”. Man oppnår bare å såre og å forurense debatten. Du virker som du har mange andre vikarierende motiver enn å belyse en sak.
    Kunsten til Bjarne Melgård provoserer fordi bruk av bilder av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, legitimeres gjennom det. Hvorvidt et menneske lider eller har lidd lar seg ikke så lett avlse i et fotografi. “de ser ikke ut som de har det vondt” ??? Problemet er som Paul Grøtvet ganske rikitig bemerker, at kunsten ikke kan unndra seg etikken eller stille seg over alt annet.
    Det er et godt poeng at legitimering av disse bildene også legitimerer overgrep.

  27. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    «galuzin» sitt innlegg er rent klipp og lim fra et pedofilt «info»-nettsted, og som sådan svært instruktivt. Klarere kan man ikke formidle hva som foregår oppi hodet på en overgriper: Ved å trylle bort «vold» og «tvang» og delvis ta avstand fra det mer ekstreme (fireåringer), fremstår man som empatisk og reflektert. Ved deretter å trylle bort «alle» mytene om pedofile, fremstår man som offer for en kunnskapsløs og fordomsfull majoritet.

    Men.

    Så kommer en forberedene konklusjon:

    > For pedofile dreier sex seg først og fremst om kroppskontakt uten penetrering. Det er det vi drømmer om. Du kan ikke ha sex med de unge på samme måte som du kan med voksne. Dette er noe vi vet utmerket vel.

    Før punchline:

    > Pedofile vil som regel respektere, beundre og elske de unge.

    Og her er vi ved sakens kjerne: Elske. Dette må vel være bra!!!! Nei desverre. Ikke hvis å elske innebærer seksuell omgang mellom én sterk og én vesentlig svakere part, penetrering eller ikke.

    Sex mellom mennesker bør være forbeholdt personer på tilnærmet likt kjønnslig utviklingsnivå (ok mellom barn, ok mellom ungdom, ok mellom voksne). Aksept for pedofile handlinger ser bort i fra dette, eller impliserer at disse nivåforskjellene ikke finnes, eller er uvesentlige. Hvis forskjellene liksom ikke finnes, kan det skyldes at de pedofile er uutviklede, jfr. «Myte 5».

    Mer sannsynelig er det at de pedofile selv klarer å innbille seg at siden alle, inkludert barn, er seksuelle vesener, er barn i denne sammenhengen egentlig ikke forskjellige fra voksne, noe som understrekes ved historier om pedofile handliger uten negative konsekvenser:

    > Det er mitt inntrykk fra kontakt med andre pedofile at de aller fleste ikke hadde sex med voksne når de var unge. Og om de hadde det, så ble det som skjedde ikke oppfattet som negativt.

    Omskrevet: Hvis den pedofile er empatisk og gjennomreflektert, vil sex med barn være «frivillig», «ikke negativt», og ikke et overgrep. Dette er en kortslutning. Barn er ikke «små voksne». Barn søker aksept hos voksne, mer enn noe annet. Hvis barnet værer at en voksen er seksuelt interessert, er det ikke unaturlig at barnet spiller opp mot forventningen. Det er allikevel et overgrep, om den voksne lar det skje. Den voksne er den ansvarlige. Ikke barnet.

  28. Innlegg fra galuzin

    Da jeg først forsto at mine følelser er hva man kaller pedofili, forsto jeg også at det fantes en forskjell mellom hvordan mange tror pedofile er og hvordan de i virkeligheten er.

    Jeg måtte konfrontere mytene om pedofili. Hvordan kunne jeg være pedofil? Jeg var ikke en gammel mann. Jeg var ikke interessert i barnehagebarn. Ikke var jeg noen gotterimann heller; det falt meg ikke inn å lokke noen med sukkertøy. Jeg var ikke blitt misbrukt. Så hvordan kunne jeg være pedofil?

    Det alminnelige bildet av mennesker som er seksuelt tiltrukket barn stemte ikke. Det var bygget på myter.

    Så hva er da mytene om pedofili?

    Myte 1 : Alle pedofile er gamle menn

    Feil. Pedofili er en seksuell legning og utvikles tidlig i livet. Det kommer bare an på når du erkjenner hvem du er. Det finnes pedofile i tenårene, det finnes pedofile som er tjuefire. Det finnes pedofile i tretti-årene, som er førti og femti.

    Det finnes nok nitti år gamle pedofile også, og de som er senile, men jeg har aldri møtt dem.

    Du har en seksuell legning. Den kommer tidlig, men kan tåkelegges av krav til konformitet. Jeg ble fullt bevisst min legning når jeg var rundt tretti. Når jeg i dag ser tilbake, kan jeg forstå hendelser og følelser i et nytt lys, og jeg skjønner at jeg hadde disse følelsene lenge før, bare at ordet på dem ikke var pedofili.

    Og så finnes det kvinner som er pedofile. Er ikke det rart? I alle aldre der også. Hvordan kan det være mulig? Da er pedofile ikke bare gamle menn, men et helt alminnelig gjennomsnitt av befolkningen.

    Myte 2 : Alle pedofile vil presse barn til sex

    Feil. Jeg har aldri presset noen til sex. Ikke barn, ikke voksne, ingen noensinne. Hvorfor skulle jeg være tilbøyelig til det? Dette er en av de mest sårende påstandene man kan komme med.

    Den seksuelle legningen pedofili har ingenting med vold, aggresjon og trakasseri å gjøre. Om du har en hensynsløs oppførsel, så er ikke det relatert til noen bestemt seksuell legning.

    Mange vil kanskje si at siden barn er mer forsvarsløse, mer uvitende, mindre i stand til å gjøre motstand mot tilnærmelser, så vil det være ‘naturlig’ for pedofile å presse barn til sex. Jeg har følgende spørsmål til alle menn: gitt at du kom over en kvinne som var beruset, forsvarsløs og ‘tilgjengelig’, ville du da tatt deg friheter? Ville du utnytte situasjonen? Ville du presse henne til sex? De fleste menn vil naturligvis svare nei til dette. Ens oppførsel i slike situasjoner bestemmes ikke av hva man kan slippe unna med (eller tror man kan slippe unna med) men er basert på egne grunnleggende holdinger og vurderinger.

    Vi baserer vår oppførsel på vår evne til å sette oss inn i andre menneskers væren. Dette kaller vi empati. Pedofile har (kanskje mer enn andre) en evne å se på barn som hele mennesker, til å behandle dem med respekt og identifisere seg med dem. Derfor vil vi ikke utsette dem for ubehageligheter.

    Myte 3 : Alle pedofile vil ha sex med fireåringer

    Feil. Jeg har aldri villet ha ‘sex med fireåringer’. Flertallet pedofile, meg selv inkludert, er tiltrukket unge rundt ti-elleve, med et aldersspenn fra syv år til fjorten år.

    Alderen i seg selv er ikke det vesentlige. Det er personligheten til vedkommende som er avgjørende. Du tiltrekkes dem som sender ut seksuelle signaler. Dette skjer vanligvis fra tiårsalderen, men det er ingen regel her. Det kan skje tidligere, det kan skje senere. Det er ikke mulig å gruppere mennesker etter alder og uttale seg generelt om dem.

    Jeg er ikke interessert i ‘barn’. Jeg er interessert i unge mennesker. ‘Barn’ for meg er en betegnelse på dem som ikke er bevisste om seg selv. ‘Barn’ har snørr under nesen og roper på mamma. Unge mennesker derimot, har en erotisk utstråling fordi de vet at de er til og er attråverdige.

    Jo, det finnes pedofile som er tiltrukket de på fire også. Behovet for kroppskontakt kjenner ingen alder. Da gjelder det bare å ta ekstra hensyn og være ekstra forsiktig.

    Ordet ‘sex’ har en helt bestemt betydning for de fleste voksne. Å ‘ha sex’ vil for de fleste si å ha samleie. For pedofile dreier sex seg først og fremst om kroppskontakt uten penetrering. Det er det vi drømmer om. Du kan ikke ha sex med de unge på samme måte som du kan med voksne. Dette er noe vi vet utmerket vel.

    Myte 4 : Alle pedofile ble seksuelt misbrukt som barn

    Feil. Jeg ble slett ikke seksuelt misbrukt som barn. Jeg hadde få seksuelle opplevelser som barn, og det lille som skjedde var ikke traumatisk.

    Det er mitt inntrykk fra kontakt med andre pedofile at de aller fleste ikke hadde sex med voksne når de var unge. Og om de hadde det, så ble det som skjedde ikke oppfattet som negativt. Det finnes unntak, naturligvis. Det finnes dem som ble seksuelt misbrukt, men de sier at dette ikke er forklaringen på hvorfor de ble pedofile. Hvorfor skulle man bli seksuelt tiltrukket barn fordi man ble krenket som barn?

    Tankegangen går antagelig som dette: om du ble utsatt for overgrep, så vil du i voksen alder ha et behov for å hevne deg på samfunnet, og da spesielt barna. Du vil få en lyst til å begå nye overgrep. Pedofili er da bare lysten til å presse, krenke og voldta barn.

    Urimeligheten i en slik tankegang er innlysende. Pedofili er en seksuell legning og ikke en hevnlyst. Hva slags seksuell legning de har, de som begår voldtekt, er uvesentlig. Pedofile vil som regel respektere, beundre og elske de unge. Dette er det motsatte av den forakten for barn og seksualitet som overgrep uttrykker.

    Myte 5 : Alle pedofile er mangelfullt utviklete

    Feil. Jeg er ikke noe barn i en manns kropp. Jeg er voksen. Ingen som har truffet meg sier at jeg virker barnslig eller utviklingshemmet. Pedofile er voksne mennesker. Å være seksuelt tiltrukket barn betyr ikke at man selv er barn, like lite som det å være seksuelt tiltrukket kvinner betyr at du selv er kvinne.

    Men om pedofile ikke er barn mentalt, så kanskje de er mangelfullt utviklete på det seksuelle området? Bare om man antar at det kun finnes én seksualitet og én seksuell legning, og at det gjelder å ‘utvikle’ seg mot denne ene, rette legningen.

    Jeg våger den påstand at alle en gang var seksuelt tiltrukket barn. Dette fordi barn også er seksuelle vesener og vi en gang alle var tiltrukket jevnaldrende. Vi var også tiltrukket voksne og personer av samme kjønn. Menneskelig seksualitet er i utgangspunktet polymorf, dvs. at den ikke har noen bestemt form eller retningen. Siden blir en bestemt legning dominerende. De fleste går fra å være mange-seksuelle til å få en bestemt tiltrekning. Pedofile er bare de hvor den seksuelle tiltrekningen til barn har kommet til å dominere. I utgangspunktet er vi alle pedofile.

    Er det de pedofile som er mangelfullt utviklete, eller er det samfunnet som har en mangelfull utviklet evne til å akseptere seksuelle handlinger og legninger som avviker fra det vedtatt normale? Hvorfor må alle presses inn i samme form? Hvor kommer frykten for annerledeshet fra?

    *

    Pedofile kan være alle, unge og gamle, kvinner og menn, men med den forskjell at våre følelser er fordreid, fortiet, undertrykket, usynliggjort, demonisert, fordømt og forfulgt.

    Dette må det bli slutt på. Mytene og fordommene omkring pedofili hører ikke hjemme i et moderne og opplyst samfunn.

  29. Innlegg fra Mariann Enge

    Det eneste jeg har slettet de siste timene, var en anonym kommentar som besto av skatteopplysninger på en person med initialene AMH. Selv om jeg vil oppfordre alle til å stå inne for det de skriver her med fullt navn, så synes jeg ikke noens skatteopplysninger hører hjemme i kommentarfeltet til kunstkritikk.no. For øvrig vil jeg bare gjenta oppfordringen til alle om å være så saklige som mulig.

  30. Innlegg fra Paul Grøtvedt

    For et par timer siden sendte jeg en kommentar, som ikke kom frem eller ble fjernet. Nettstedet ga fra seg et GULP og så forsvant teksten. Nå har ikke jeg foreslått noen form for sensur, slik AMH later til å tro. Tvert i mot. Folk må mene og skrive hva de vil, men det er belagt med ansvar.

    Nå er det litt av et paradoks at Skylstad og AMH skriker og bærer seg for hva jeg setter på trykk. I følge dem er jo det deres eget problem at de reagerer. Det er altså ikke mitt problem at de oppfatter og tolker det på sin måte, og i tillegg bebreider meg for det. I følge deres egen argumentasjon burde de bare holde kjeft.

    Men her ser vi det igjen, at Skylstad og AMH fastlegger regler som bare skal gjelde for andre, men ikke dem selv.
    Det er naturligvis lov å prøve, og det finnes sikkert tullinger som lar seg lure. Det gjelder bare å være stor i kjeften.

    Paul Grøtvedt

  31. Innlegg fra Anonymous

    Jeg mener derimot, med tanke på googling og personvern, mistolkinger og alt annet som oppstår på grunn av web-two-point-oh, at alle som fremstår med fullt navn er ureflekterte. Jeg har en identitet her, jeg hopper ikke mellom forskjellige pseudonymer. Jeg står for hva jeg sier. Det er ikke vanskelig å finne ut hvem jeg er – men det er tvilsomt at dette er viktig kjennskap uansett. Hva vil dere med den infoen uansett? Sjekke skatteligningen min eller noe? Dette er vel heller et forsøk på å “sette meg på plass,” eller unnskyldninger for å ikke ta meg useriøst. Dere om det. Jeg skal ikke påstå at jeg tar dere så seriøst heller, men jeg er i hvert fall ærlig om hvorfor; dere er noen tullinger hvis ønske om sensur og regulering er skadelig for ethvert demokratisk samfunn, og i hvert fall for kunsten.

    Når det gjelder selve saken, og vi går egentlig bare rundt i ring her: Hva er egentlig problemet? Hvor er overgrepet? Er dette barneporno? I så fall, er du enig i at NRK også har spred barneporno og derfor bør stilles til ansvar på samme måte som Melgaard? Eller er de andrehåndsformidlere av lovlig, men etisk komplisert materie, på samme måte som Melgaard? Bør folk skjermes for skremmende, støtende, men høyst ekte realiteter som at organisasjoner som NAMBLA eksisterer? Hva oppnår vi med denne skjermingen?

  32. Innlegg fra Kristian Skylstad

    Det er ikke noen overgrep i å male et bilde. Sorry. Det er umulig. Men det er fint å se at den gamle mannen og havet har noen venner. Jeg er tom for argumenter fordi det kun finnes et argument, og det er Nei, det er ikke pedofli Pedofili er å bli seksuelt opphisset av barn. Det ansvaret ligger hos betrakteren. Det har Bjarne Melgaard understreket. Han har aldri sagt at han blir seksuelt opphisset av bildene, dermed kan man ikke beskylde han for pedofili. Denne påstanden og stemplingen av kunstneren er mye mer alvorlig enn at kunstneren estetiserer allerede eksisterende og videreformidler bilder, i likhet med media. Paul Grøtvedt angriper Bjarne Melgaards integritet, prøver å sverte og redusere. Slik som han også gjør ovenfor redaksjonen her på kunstkritikk kontinuerlig, og strengt tatt hele kunstverdenen i sin helhet, på en ytterst patroniserende måte. Problemet er at Grøtvedts perspektiv er modernistisk og utdatert. Stilen hans derimot er det ikke. Den er tilsynelatende identisk med VG-netts kommentarsider eller kommentarene som blir sendt inn og ruller på nedsiden av skjermen til Tabloid. Jeg synes ikke engang synd på han, slik som jeg vanligvis gjør i møte med mennesker med dypt svekkede sjelsevner. Da er det bedre å patronisere i retur. Det er godt å vite at Paul Grøtvedt er redusert til kommentatorfeltet til en nettside og en avis ingen kulturinteresserte leser.

  33. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    @ Paul Grøtvedt: Takk for artikkel, enig med deg i det meste her. Klarer fremdeles ikke finne den med hverken google eller VG-nett-søk. Finnes det en lenke, hadde det vært fint om du postet den.

    amh fremstår som anonymisert, og bør følgelig ikke tas seriøst som nettdebattant på kunstkritikk.no. Kristian Skylstad er tydeligvis tom for argumenter, og går nå helt og holdent etter mannen. Lite seriøst det også.

    For å forsøke å si noe om selve saken: Det som er utålelig, er overgrep, bagatellisering av overgrep, og ansvarsfraskrivelse. Mye annen kloakk får vi tåle i ytringsfrihetens navn, men å hevde at kunsten står i særstilling som ytring, som fritatt for ansvar og etikk, er et religiøst dogme, og dertil feilaktig.

  34. Innlegg fra Anonymous

    Jeg oppfatter ikke meg selv som anonym her. Det er mange nok som vet hvem jeg er, og ved flere anledninger (senest i går) har jeg måtte stå for hva jeg har sagt. At DU ikke nødvendigvis vet det er en luksus jeg unner meg selv i aller høyeste grad.

    Jeg forstår ikke helt hva du mener. Ja, det er slik at man kan hevde i full offentlighet at muslimer er tilbakestående og terrorister. Ingen vil ta deg seriøst så klart, da dette er simple generaliteter. Støtes muslimer av dette, så er det faktisk deres problem. Når det settes ord på motstridende oppfatninger, så må dette tolereres. Det er ingen menneskerettighet å slippe latterliggjøring av livssyn eller meninger. Galskapen til muslimer er likestilt med galskapen til kristne, og disse troende har lov til å mene at vi uten tro er en kreftsvulst i samfunnet og at vi kommer til å ende opp i helvete. Derimot, hadde man oppfordret til hat og etterfølgelse i klartekst, og sagt at alle muslimer må halshugges FORDI de er muslimer, da overskrides ytringsfriheten.

    Nå er snakket om muslimer uansett ganske tåpelig, siden denne diskusjonen som sådan ikke har et eneste element som er analogt til sammenligningen. Det er bare nok en spastisk bevegelse fra Grøtvedt i en helt vilkårlig retning.

    Dette med æforpesting av det sosiale fellesskapet” er en vrangforestilling som bygger på at det finnes et ensartet felleskap i utgangspunktet. Muligens finnes det under den steinen hvor Grøtvedt befinner seg, men i samfunnet generelt er motstridende, ”forpestende ytringer” selve betegnelsen på mellommenneskelig kontakt. Jeg synes for eksempel alt Siv Jensen sier er direkte skadelig for Norge som et samfunn, men det betyr ikke at FRP må opphøre å eksistere fordi partiet går imot hva jeg mener.

  35. Innlegg fra Kristian Skylstad

    Paul Grøtvedt er seksuelt frustrert. Det er tydelig.

  36. Innlegg fra Paul Grøtvedt

    Om noen setter på trykk at alle muslimer i Norge er terrorister og mentalt tilbakestående, så er det vel vedkommendes ansvar at dette hevdes. Slike påstander er naturligvis løgnaktige og krenkende for de det gjelder. Kan man da, som AMH hevder, bare si at dette er muslimenes eget problem, og at det ikke har noe med den krenkende yttringen å gjøre?

    Etter det jeg har forstått så fritar ikke yttringsfriheten fra ansvar. Tvert i mot. Det betyr at den som yttrer seg selvsagt er ansvarlig for hva som blir hevdet. Noe annet ville gjøre yttringsfriheten meningsløs. Nå kan man naturligvis gjøre som AMH, og skjule seg bak initialer, eller bruke et psevdonym, for på den måte å undra seg ansvar. Men da er man bare feig.

    Å sette på trykk løgnaktige og krenkende påstander forpester naturligvis livsmiljøet for mennesker. Nå er ikke dårlig ånde noe stort problem for omgivelsene, men om man sprer en illuktende stank i nærmiljøet, vil naboene naturlig nok klage. Men hvem klager de på? Selvfølgelig den som forpester miljøet. Vedkommende vil deretter bli stilt til ansvar og oppfordret til å stanse svineriet, enten via en felles henstilling eller at jussen og domsmyndighetene gjør det mer radikalt.

    Når noen forpester det sosiale fellesskapet med stinkende yttringer, er det selvsagt opphavsmannen som må stilles til ansvar. Om noe skulle være selvfølgelig, er det dette.
    Det finnes faktisk ikke noe frikort for ansvarsfra- skrivelse, og yttringsfriheten insisterer nettopp på dette. AMH må gjerne tro noe annet, men da bør han snarest mulig realitetsorientere seg.
    Paul Gøtvedt

  37. Innlegg fra Gard Andreas Falck-Løwaas

    For å gå ned så mye i vekt som Melgaard har gjort over det siste året, må han ha kjørt et ekstremt diettregime. Man kan alltid kjenne igjen slike diettkasuser på den avsindig dårlige stanken som oser opp fra syrebadet i magesekken, via spiserøret og ut av den dehydrerte oralåpningen. Ubehagelig for omgivelsene, ja. Men dårlig ånde er jo egentlig bare et problem hvis du ønsker at menneskene rundt deg skal trives i ditt selskap. Hvis du derimot ikke er spesielt opptatt av å bli likt, er denne stanken strengt tatt bare omgivelsenes problem.

  38. Innlegg fra Anonymous

    Motstridende eller fraværende etiske holdninger bør ikke sees på som et “problem”, i den grad problem er ment negativt. Melgaard har rett – dette er vurderinger tilskuere gjør. Samt en eventuelt vurdering for institusjonen som skal stille ut verkene. Så lenge folk drar på utstillinger av egen vilje er det søkt å mene at ansvaret SKYVES over på noen. Dette er ansvar man PÅTAR seg. Det er gitt at alle må gjøre forskjellige vurdering i møte med kunst, deriblant hvordan det man ser stemmer overens med egen etikk. Dette er selvfølgeligheter.

    Meg bekjent har ikke vårherre noe med saken å gjøre, så det er underlig at du graver opp akkurat det kadaveret. Jeg forstår heller ikke helt hvorfor juss og kunstneriske vurderinger blandes inn. Juridisk sett har ikke Melgaard gjort noe galt. (repetert ad infinitum) Fordi arbeidene det er snakk om ennå ikke er ferdige blir enhver kunstnerisk vurdering ganske poengløs.

    Denne “ansvarsfraskrivelsen” eller “immuniteten” det er snakk om er, så vidt jeg kan skjønne, ikke avgrenset til kunstnere, men gjelder for alle ytringer som dekkes av ytringsfriheten.

  39. Innlegg fra Paul Grøtvedt

    I sin innledende kommentar skriver Mariann Enge at det blir opp til oss hvordan vi forholder oss til de etiske problemstillingene i Melgaards kunst. Og her siterer hun kunstneren, som hevder følgende: ”Den etiske dimensjonen blir jo skapt at tilskueren”, noe Enge tydeligvis sier seg enig i.

    Uansett er det et diskutabelt synspunkt. For gjelder det bare kunstobjekter og kunstnere? Eller er det slik at alle mennesker og alle gjenstander i verden på samme vis er etisk indifferente?
    Høyst sannsynlig gjelder dette bare kunstnere og kunstobjekter. Noe flere av deltagerne i debatten fremhever: Kunstneren er fri til å gjøre hva som helst.

    Spørsmålet om etikk i kunsten er altså bare et tilskuerproblem for Melgaard og Enge. Kunstnerne er fristilt og ansvarsfri, og kan si og gjøre hva de vil. Sagt på en annen måte så er det ren ansvarsfraskrivelse. I tillegg skyver man ansvaret over på tilskueren. Tenk om man skulle innføre dette som en regel for alle. Ingen har ansvar og alle skyller på andre.

    Når Melgaard og andre begrunner sine utspill på denne måten, trekker de veksler på en myte.
    Det er en myte som kunstnerne har utnyttet i årtier. Den har gitt en urettmessig beskyttelse og immunitet som ingen andre mennesker kan påberope seg. Hva som er rett og galt gjelder naturligvis også for kunstnere, både etisk og juridisk. Noe annet ville det ha vært om Gud hadde skrevet om kunstens frihet i klartekst, som til salige Moses. Men meg bekjent har ikke Vårherre, eller noen annen myndighet utstedt et slikt frikort.

    Det er på tide at Melgaard og hans klakører stikker fingeren i jorda, for ikke å si et annet velegnet sted, og tar ansvar for hva de sier og gjør. For meg må de gjerne si og gjøre hva de vil, kunstnerisk, etisk og juridisk, men de må også stå inne for det og ta ansvar i forhold til det kunstneriske, etiske og juridiske.

    Paul Grøtvedt

  40. Innlegg fra amina bech

    Det er Sally Mann (Hege Siri)..

    Jeg har ikke noe problem med bruken av NAMBLA-bildene i seg selv, men Melgaard svarte overraskende (for meg) dårlig! Han virket svevende, usikker – og han motsa også seg selv flere ganger – blant annet på spørsmål vedrørende organisasjonen NAMBLA. Hadde egentlig ventet en skarpere kommentar fra den kanten..

    Ellers er jeg enig med Leif Inge som skriver at “Det kontroversielle i Bjarne Melgaards prosjekt er allerede overtrådt for lenge siden av North American Man / Boy Love Association.”

  41. Innlegg fra Hege Siri

    Det er mulig å være enig med flere.

    Er det blitt slik at man ikke kan stille ut nakenhet i det hele tatt uten at det sees på som pedofili?

    For noen år tilbake gjaldt debatten den kvinnelig fotografen, jeg husker ikke navnet, som hadde tatt bilder av sine egne barn, ofte nakne. Bildene var vakre, nære og viste en del av livet, barndommens uskyld, men debatten klarte å trekke fram sex også der.

    Det ligger noe i utsagnet til Melgaard, at det er betrakteren selv som gjør bildet om til pedofili. Jeg synes jo det er tragisk hvis man ikke kan stille ut bilder av nakenhet,også av barn mellom 0 -16 år, uten at det blir sett på som seksualisert og pedofili.

    Jeg er delvis enig med Melgaard, men bare delvis. Noen av bildene han har vist er i seg selv er veldig uskyldig, en gutt som står med bar rompe, er jo helt greit, jeg har mange av de i mitt fotoalbum fra da barna var små. MEN hvor bildene vises, og i hvilken kontekst de er fotografert, er og en del av opplevelsen av bildet.
    Nakenhet er jo ikke seksuelt, ikke når det gjelder barn! Det er vakkert, ingenting er så deilig og uskyldig som barns hud. Det tror jeg at de fleste er enige med meg i, og da ligger det absolutt ingen seksuelle antydinger i det jeg sier. Det er sørgelig om barns kropper skal bli tabu, og seksualisert slik kvinner har blitt i så mange år.

    MEN, det er et stort MEN i forhold til bildene Melgaard viser, og det er konteksten bildene er tatt fra, et blad som profilerer/sympatiserer med pedofili. Dette gjør at bildene og har et “annet budskap” og man kan stille seg spørsmål om hvilken forhold disse bildene er tatt i, og da blir jo spørsmålet, er det overgrep? Jeg mener ja. Det er overgrep å bruke bilder av barn hentet fra en slik sammenheng, på den måten fortsetter man overgrepet mot de som har blitt fotografert.

    OG er det ok, å vise kunst basert på overgrep mot barn? Det er synes jeg er et viktig spørsmål. Hva pedofili er, er egentlig en annen debatt.

  42. Innlegg fra Hans Tækje

    Hva er det egentlig som er kontroversielt her?

    1) Meningene til North American Man/Boy Love Association?

    2) Bildene til North American Man/Boy Love Association?

    3) Bildene til Bjarne Melgaard?

    4) At Bjarne Melgaard bruker bruker til North American Man/Boy Love Association? (i.e. at han i parantes bemerket at bruker det til kunst)

    5) Meningene til Bjarne Melgaard?

    (I en annen parantes bemerket, så er Paul Grøtvedts raljering helt på sin plass, all den tid han raljerer med Bjarne Melgaards egne utsagn)

  43. Innlegg fra Anonymous

    Nei, det er ingen som reagerer. Hvis Kvaran bestemmer seg for å ikke vise arbeidene til Melgaard på bakgrunn “debatten” som har oppstått på grunn av Safari-intervjuet, da mister jeg all resp— eh, vent litt. Etter den elendige jobben han gjorde med Ligths On-utstillingen, og den kjedelige og mistenkelige kunstkolonialismen museet bedriver, hvor det neste selvsagte innslaget så klart må være India, så har jeg vel ikke noe respekt for fyren uansett…

  44. Innlegg fra Kristian Skylstad

    Jeg har forresten lagd og solgt et bilde basert på det bildet du refererer til amh. Gjør det meg pedofil eller bare på forskole nivå..? Når det gjelder Astrup, der Bjarne skal stille ut til høsten, så har de allerede et bilde som strengt tatt kan betegnes som pedofilt etter nivået på diskusjonen å dømme, men hun var jo kjendis så da er det kanskje ikke så farlig?

    Noen som reagerer?

    Jeg siterer Bjarne Melgaard:

    “Nå må folk slappe av.”

    Man kan spørre seg om Brooke Shields ble reddet av å bli satt inn i kunstkonteksten, fordi bildet ble tatt på alvor på alle måter, istedenfor å være et kuriositetsobjekt for individer med tvilsomme interesser. Dette er en av mange egenskaper i Richard Prince sitt verk, i hans rolle som kunstner der det å vurdere hvordan et bilde fungerer burde være hovedfokus. Disse problemstillingene gjelder også Melgaard, noe han er fullt klar over og forsvarer. Men han spiller også på folks idioti, og en rekke mennesker går rett i fella.

    Skal vi kun male skyer dere? Seriøst?

  45. Innlegg fra Anonymous

    Det er en grov feilklassifisering å kalle disse bildene for “pedofile.” Det er lovlige bilder, tilgjengelig i offentligheten. Er folk virkelig så naive at de tror NAMBLA-medlemmene i det hele tatt kan bestille take-away uten at FBI vet om det? Som Melgaard sa i Dagbladet i går, tror folk at man kan få barneporno på postordrer i USA?
    Det er antatt at noen av disse barnene har blitt utsatt for overgrep, men det er ikke noe vi kan si med sikkerhet. Det eneste sikre er at bladet er laget av en organisasjon som fronter en legning som må defineres som pedofil, men at bildene i seg selv er lovlige. Hvis man skal forby bruken av slike bilder bør også hver eneste forskoleelev som har lagt et maleri av dette bildet politianmeldes. Det viser jo også et nakent barn i en situasjon som er moralsk og etisk forkastelig.

    Å mene at Melgaard bare spiller på provokasjon er, typisk nok for Grøtvedt, en ekstrem forenkling. I hvert fall er det en ganske kjedelig og lettvint analyse. Dette er så klart alt man kan forvente seg av personer med såpass illeluktende mental tarmgass som Grøtvedt.
    Defineringen av Melgaard som en slags avantgardist er også noe jeg stusser på. Tydeligvis er dette en kunstner som ganske rigid følger sin modus operandi. Det er veldig lite overraskende eller sjokkerende her, særlig siden han allerede har laget arbeid med utgangspunkt i disse bladene. Hadde Platou gjort leksene sine i forkant av intervjuet, hadde tonen på spørsmålsstillingen vært ganske annerledes. Med mindre hennes indignasjon var med en kalkulert reaksjon da.
    I den grad dette har blitt et slags irritert vepsebol av etikkens voktere, så er situasjonen konstruert av NRK og Dagbladet på feilaktige premisser. Paul Grøtvedt danser bare med som den hjerneløse marionetten han er.

    Det er veldig interessant at Grøtvedt påtar seg rollen som kunstens og samfunnets vokter, da det er tydelig at kunsten og samfunnet bør voktes fra han.

  46. Innlegg fra Kristian Skylstad

    Det er en myte at en kunstner er ansvarlig for eller må stå for de temaene/problemene arbeidene til vedkommende vurderer. Det er konstruert av betrakteren, noe Melgaard gjør ettertrykkelig klart i intervjuet på NRK, men Paul Grøtvedt gjør ikke noe annet enn å bekrefte denne myten, samt mobbe enda en kunstner, i et innlegg som mer ligner på en collage av innleggene under oppslaget om Melgaard i Dagbladet.

    I dette tilfellet er Melgaard fritatt for juridiske implikasjoner, og dette er det eneste man kan forholde seg til når man vurderer arbeidene fra et moralsk ståsted. Som Stian nevner tidligere, Dagbladet, NRK og alle de andre mediene som kjører denne saken fronter “pedofili” i mye større grad enn det Melgaard gjør i sine arbeider, ved å eksponere bildene til hundretusenvis av mennesker, samtidig som de oppgraderer (eller degraderer) Bjarne Melgaard fra å være det Paul med hån omtaler som provokativ “avantgardist”, til tabloid medieyndling, i den skandaleorienterte kulturjournalismen som dominerer i dette landet. Innlegget til Grøtvedt gjør lite annet enn å opprettholde denne tonen og tendensen. Bjarne Melgaard er helt avhengig av denne typen reaksjoner for å kunne legge fram dette poenget.. Vår ensidige forakt mot å jobbe med vanskelige temaer. Bildene til Melgaard er ikke pedofile. Bilder i seg selv kan ikke være pedofile. Den merkelappen oppstår når Grøtvedt skriver det. Som vanlig velger han å lage enkel polemikk ut av en vanskelig sak, der han angriper kunstneren for å jobbe med et tema, mistenkeligjør hans hensikter og jobber mot en nyansert debatt rundt etiske prinsipper i kunsten og mot en kunstnerisk frihet. Det hadde vært katastrofalt for kunsthistorien hvis mennesker som Paul Grøtvedt skulle få definere kunstvirkeligheten. Heldigvis gjør han ikke det. Det som er sikkert er at han ikke hjelper et eneste individ som noensinne har vært utsatt for overgrep, eller velger å se noe positivt i at Norges desidert største kunstner velger å ta opp temaet.

    Når det gjelder tonen som er lagt i kommentatorfeltet så kan man vel si at dette feltet fungerer som en kloakk for norsk kunstliv. Et sted der Paul både trives og er aktiv på tross av sin lange utdannelse og alder.Det slår meg at Grøtvedt ikke bare hater kunst, men at han faktisk også hater kunstnere. Det må være en veldig vanskelig situasjon å befinne seg i som pensjonert kritiker.

  47. Innlegg fra Hege Siri

    Jeg synes det var mye bra i innlegget Paul Grøtvedt kom med, feks.

    “Myten om den kunstneriske frihet er jo ikke noe Vårherre, eller andre med guddommelig status, har satt i system. Den er menneskeskapt, og historisk betinget. Den spilte en viss rolle for godt over hundre år siden, da kunstnerne kjempet for helt grunnleggende rettigheter, men i dag er den overflødig. Bortsett fra for enkelte kunstnere, som bevisst bruker den til ansvarsfraskrivelse. Vi ser da også hvor konsekvent Melgaard benytter den kunstneriske friheten som en immuniserings- strategi. Å bebreide ham for uetiske uttrykksformer, blir feid til side. Melgaard er jo kunstner må vite, og dermed unndratt moralsk og juridisk innblanding. At man som kunstner slik insisterer på immunitet og særstatus, har to iøynefallende konsekvenser, For det første er det arrogant, for ikke å si snørrhovent. Kunstnerne står nemlig ikke i noen særstilling hva angår moral, juss og politikk. Ingen er unndratt dette sosiale og etiske fellesskapet. Uansett hvor stor kunstnerne tror seg å være. For det andre er immuniseringen en feighetens strategi. Ut fra denne prøver kunstneren å unndra seg ansvar. Han vedkjenner seg ikke de konsekvenser kunsten forårsaker. Det er de andres problem, hevder han. Det er noe ynkelig ved kunstnere som praktiserer denne myten. Når man ikke kan stå for det man gjør og mener, på egne premisser, men må ty til myter og bortforklaringer, er det ingen grunn til å vise respekt eller beundring. “

    Men jeg er forbauset over tonen flere av innleggene har, er dette vanlig på kunstkrittikk.no?

  48. Innlegg fra Paul Grøtvedt

    TIL Thorolf A. Holmboe.
    Nå er det faktisk mulig å finne min kronikk i VG, om man søker på navn eller tittel. Men man trenger nødvendigvis ikke en link for å nevne at jeg har skrevet denne artikkelen. Marian Enge nevner jo flere av aktørene i debatten, som ikke ha skrevet noe som helst, men bare blitt intervjuet i kortform uten at saksforholdet blir drøftet.

    TIL amh.
    Hans kommentar er typisk for innlegg på Kunstkritikk.no. Det er proppet med fordommer og blottet for kunnskaper og intellektuelle evner. Å uttale seg skråsikkert om ting de ikke har lest eller vet noe om, er det eneste registeret de har å spille på. De er intellektuelle fjerter. Kristian Skylstad derimot, er bare en fjert.

    Her er min kronikk “KUNST OG PEDOFILI”
    Igjen stormer det rundt kunstneren Bjarne Melgaard. I kjølvannet av hans utfordrende pensel har det alltid ynglet med pornografiske og moralsk betente motiver. Denne gangen har han satset på det pedofile, men neppe av omsorg for de misbrukte barna. Melgaard ser barnemishandlingen på en kunstnerisk måte, som et estetisk tema hinsides moral og juss.
    Kunstnerne Bjarne Melgaard har nå tatt utgangspunkt i fotografier fra det amerikanske magasinet ”North American Man/Boy Love”, hvis fremste hensikt er å legaliser sex mellom voksne menn og unge gutter. Bildene blir så malt av assistenter, mens Melgaard kommer inn i sluttfasen og gjør en vri på motivet. Dermed får bildene en kunstnerisk touch som tydeligvis skal nøytralisere det pedofile og uetiske.
    At folk og noen fagfolk nå provoseres av Melgaards kontroversielle motiver, er helt etter boka. Det har nemlig blitt et ubestridelig dogme at kunsten skal provosere, bryte med konvensjoner og sprenge grenser. Ja, dette dogmet er i dag så innarbeidet at ingen lenger reagerer når kunstnerne serverer sitt sjelelige grums. De eneste om nå forarges er kunstnerne selv, som ikke får særlig uttelling ved oppskriftsmessig å trakassere menigmann.
    En av de få kunstnerne som fortsatt holder koken i denne provokasjonens sorte gryte, er altså Bjarne Melgaard. Hans fokuseringen på seksuelle avvik og ekle holdninger, setter alltid sinnene i kok. Det er han vant med fra tidligere utspill. Følgelig blir han også sett på som en stor kunstner, for jo større provokasjoner og medieoppmerksomhet, jo høyere kunstnerstatus. Mekanismene her er enkle og kontrollerbare, med solid begrunnelse i historisk praksis og estetisk teori.
    Det handler nemlig om å være avantgarde, en kunstnerisk fortropp, som verken respekterer samfunnets regler eller menneskenes moral. Kunsten beveger seg ”hinsides godt og ondt”, for å bruke et sitat av filosofen Friedrich Nietzsche. Den må kunne utfolde seg i full frihet for å oppfylle sine kunstneriske forpliktelser. Hvis ikke vil kunsten dø, og samfunnet miste sin kulturelle identitet.
    Med dette absolutte frihetskravet setter kunstens seg i en privilegert posisjon. Er man kunstner kan man følgelig tillate seg hva som helst. Og de gjør det. Men om noen pirker i denne selvoppfatningen og denne praksisen, ropes det øyeblikkelig om sensur. Da blir frihetsdogmet krenket og kunstnerne utsatt for undertrykkelse. Kunstnerne mener seg å ha rett til en ubegrenset frihet, som ingen annen borger kan tillate seg.
    I NRKs program ”Safari” prøvde Bjarne Melgaard å legitimere sine pedofile bilder ved å henvise til nettopp denne kunstneriske friheten. Han avviste her det etiske aspektet som irrelevant. At andre oppfatter bildene som uetiske og krenkende, er deres problem, hevdet han. Men etikken er jo ikke bare en privatsak, den har også en samfunnsmessig forankring, og er nedfelt i vårt lovverk. Dermed kommer jussen inn i bildet, med sitt skjerpede blikk for pedofile overgrep.
    Å gripe til juss og lovverk er etter mitt skjønn uheldig. Det er først og fremst kunstkritikkens jobb å sette Melgaards bilder på plass. Kritikeren må skjære igjennom all den kunstteoretiske svadaen som omgir bildene, hovedsakelig pumpet ut fra kunstneren selv og understøttet av ledende spyttslikkere i kunstlivets institusjoner. Ingen stiller da heller spørsmål ved de myter og dogmer som kunstnerisk sett nå prøver å legalisere pedofilien.
    For det er ingen grunn til at kunstnerne skal ha større frihet enn andre mennesker. Myten om den kunstneriske frihet er jo ikke noe Vårherre, eller andre med guddommelig status, har satt i system. Den er menneskeskapt, og historisk betinget. Den spilte en viss rolle for godt over hundre år siden, da kunstnerne kjempet for helt grunnleggende rettigheter, men i dag er den overflødig.
    Bortsett fra for enkelte kunstnere, som bevisst bruker den til ansvarsfraskrivelse. Vi ser da også hvor konsekvent Melgaard benytter den kunstneriske friheten som en immuniserings- strategi. Å bebreide ham for uetiske uttrykksformer, blir feid til side. Melgaard er jo kunstner må vite, og dermed unndratt moralsk og juridisk innblanding. At man som kunstner slik insisterer på immunitet og særstatus, har to iøynefallende konsekvenser,
    For det første er det arrogant, for ikke å si snørrhovent. Kunstnerne står nemlig ikke i noen særstilling hva angår moral, juss og politikk. Ingen er unndratt dette sosiale og etiske fellesskapet. Uansett hvor stor kunstnerne tror seg å være. For det andre er immuniseringen en feighetens strategi. Ut fra denne prøver kunstneren å unndra seg ansvar. Han vedkjenner seg ikke de konsekvenser kunsten forårsaker. Det er de andres problem, hevder han.
    Det er noe ynkelig ved kunstnere som praktiserer denne myten. Når man ikke kan stå for det man gjør og mener, på egne premisser, men må ty til myter og bortforklaringer, er det ingen grunn til å vise respekt eller beundring. At man har valgt det selv, i frihet, gjør ikke situasjonen bedre. De misbrukte barna fikk ikke velge, men det kunne de pedofile. En forskjell Bjarne Melgaard burde merke seg.

  49. Innlegg fra ûlrichter conztabvel

    Det bør jo også nevnes at NRK, gjennom å vise bildene på Safari, har reprodusert de samme motivene som Melgaard, og at dersom bildene er pedofili, slik programlederen (feilaktig) påstår under sending, må stå til ansvar for å ha distribuert bilder de selv mener er pedofili, til sikkert en halv million nordmenn. Altså betraktelig mange fler enn de som ville ha besøkt en utstilling med de samme bildene. De påstår jo i praksis at de viser barneporno. Hvorfor gikk Platou med på “ jeg antar at hun har redaksjonell innflytelse “ at bildene skulle vises dersom hun mente det var barneporno? Medias dobbeltmoral “ fordømme bildene med høyre hånden samtidig som de videreformidler dem med venstre “ er det eneste etisk problematiske nivået av denne debatten så langt. Så hvorfor er det bare Melgaard som rammes av den småborgelige indignasjonen fra Holmboe & co?

  50. Innlegg fra Anonymous

    Så vidt jeg kan skjønne er dette en slags redaksjonell leder. Enge kan således skrive om hva hun mener er interessant (noe Grøtvedt sin mening fra en objektiv tilnærming aldri er), akkurat som at AVDH heller ikke representerte alt som var av meninger i sin leder.

    Det kan hende Grøtvedt sitt innlegg ble oversett fordi det er et innholdsmessig vakuum, på lik linje med alt annet han klemmer ut av galleblæren sin.

    Sånn sett applauderer jeg nåværende redaktør for å ha utelatt det. Han får forholde seg til kommentarfeltet sammen med resten av oss uten en mening verdt å notere seg.

  51. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    Angjeldende kronikk finnes etter alt å dømme ikke online, Paul Grøtvedt, så det er ikke rart at redaktøren ikke har kunnet lenke til den. Hvorfor ikke poste den her? Jeg vil gjerne lese den! :-)

  52. Innlegg fra Paul Grøtvedt

    Det er ingen enkel sak å få ting trykket på Kunstkritikk.no. Man må være på parti med de rette folka og ha de rette meningene. Det man skriver må passe inn, som jeg forleden fikk høre av fungerende redaktør Mariann Enge. For redaktør Enge er det tydeligvis heller ikke passende å referere til det jeg forleden skrev om Bjarne Melgaard og etikken. I hennes henvisning til ulike aktører og medier har hun utelatt min helsides kronikk i VG 20/4 om kunst og pedofili, samt mine uttalelser på Kulturnytt NRK en uke tidligere om samme tema.

    Det er mulig Mariann Enge ikke er enig i mine synspunkter, men det kan jo tenkes at leserne, brukerne av Kunstkritikk.no. har interesse av å lese det jeg skriver. Nettstedet hun er redaktør for har vel en informasjonsplikt til å dekke kunstfeltet på en tilnærmet objektiv måte. Ved å sile bort aktører i debatten som har høyst relevante og saklige argumenter, presentert i Norges største avis, driver Kunstkritikk.no en ideologisk styring som smaker av maktmisbruk og kunstpolitisk smålighet.

    Jeg vil senere komme tilbake til Mariann Enges presentasjon av debatten.
    Paul Grøtvedt

  53. Innlegg fra Kristian Skylstad

    Hva er problemet?

    Det er jo ikke pedofili.

  54. Innlegg fra Emma Wright

    Ja amh, helt enig i alt det siste du skrev. Det var helt pinlig, klarte nesten ikke se på.

  55. Innlegg fra Anonymous

    Fryktelig irriterende at æ, ø og å dukker opp som på bloggen din.

    Det jeg reagerte på i lederen til AVDH er at han hevdet Safari-programlederen stilte gode spørsmål. Slik jeg oppfattet det var hun ikke i stand til å overkomme sitt eget sjokk og ubehag. Hun stilte høyt selvsagte spørsmål, og klarte ikke trekke analysen lengre enn sin egen indignasjon. Programmet var – fra redigering og musikkvalg, til kontrastering med Ingeborg Stana sitt håpløse innlegg, til programleder, til Melgaards elendige selvforsvar (og mistenkelige snufsing) – ganske labert.

  56. Innlegg fra Cornelius Jakhelln

    Jeg har skrevet en blogg som kommenterer Morgenbladets leder om Melgaard her. Bloggen handler vel mest om hvor lam jeg synes den lederen var.

  57. Innlegg fra Per Kristian Eugen Kanten Vollset (40)

    Kunstmarkedet ser ut til å elske de rette rebellene, og han selger da mer enn nok til å finansiere et liv i New York med superatelier og ti assistenter. Dette alene burde være motivasjon god nok for å fortsette med variasjoner over samme tema.

  58. Innlegg fra Anonymous

    Thorolf, du kommenterer som om dette var dagbladets nettside. Er folk klar vel at denne diskusjonen ikke er intern til underskog.no, men offentlig på kunstkritikk.no?

    Uansett, det går ikke ann å “fjerne” kunstbegrepet her, siden prosjektet til Melgaard er i utgangspunktet laget med den oppfatningen at det er kunst. Det blir som å skrive en bok og så mene at den ikke skal leses etterpå.

    Når det gjelder å anta det enkleste, så er jeg sikker på at dette tilfellet motstrider occam’s razor-prinsippet: Melgaard er nok ganske uinteressert i pedofili som sådan. Hvis man ser det i sammenheng med hans tidligere arbeid (jeg tror f. eks ikke at Melgaard er satanist fordi han har jobbet med black metal som tema), handler dette mer om NAMBLA som en ekstremt marginal subkultur, som er en forlenging av hans egen legning som homofil. Som han også sier, han er fascinert av den veldig egne billedverden som eksisterer i disse bladene. Og for å sitere meg selv:

    Et ofte glemt nivå i maleriene Melgaard får produsert er at de er forsøksvis identiske med bladet, hvor sideoppsett og tekst kopieres. Jeg betviler at Melgaards subjekt er guttene som avbildes. Mer sannsynlig er det bladet i seg selv, som objekt eller fenomen, eller muligens Renato Corazza, personen som lagde bladet og som Melgaard navngir i Safari-intervjuet. Her har de som beskylder Melgaard for å være ufølsom ovenfor barnas subjektivitet rett, siden barna altså ikke er subjektet, men en del av artefaktet.

  59. Innlegg fra Mariken Lie

    Ååå

  60. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    Det er knekkende likegyldig hva Melgaard «vil» med hvert enkelt bilde. Han frestår som sympatisør med the North American Man/Boy Love Association, og når han bruker bildene deres, er det rimelig å anta det enkleste: Et ønske om å spre «det glade budskap». Tvilsom agenda, og ikke verd å forsvare. Begrepene «kunst» og «ytringsfrihet» burde forbeholdes aktivitet på et plan som er hakket over det hjernedøde.

  61. Innlegg fra Mariken Lie

    Hvis Melgaard selv ikke kan gi noe konkret svar på hva han vil med bildene sine, hvordan kan vi vite hva han vil med dem?

  62. Innlegg fra Leif Inge

    Noen av de mest etisk uansvarlige menneskene er dem som aldri berører noe vanskelig eller følelsesmessig komplisert.

    Det kontroversielle i Bjarne Melgaards prosjekt er allerede overtrådt for lenge siden av North American Man / Boy Love Association.

    Fjerner man kunstbegrepet så sitter man igjen men selvsagtheter. Ved siden av at de finns folk av en slik tragisk avstøpning at de danner en North American Man / Boy Love Association, så er Bjarne Melgaards prosjekt knapt irriterende.

  63. Innlegg fra Emma Wright

    Han klarer å provosere og sjokkere, som er det han vil. Men det som faktisk provoserer er at hans egen bakgrunn for prosjektet virker svært svevende. Da burde han nesten la være å si noe i det hele tatt.

  64. Innlegg fra Thorolf A. Holmboe

    Kan vi ikke bare fjerne kunstbegrepet for anledningen, og se hva vi sitter igjen med?

    En markskrikersk mann med idiotiske meninger og behov for å spre bilder som etter alt å dømme kan kategoriseres som barneporno. Hvor vanskelig er det å se at om man så i etterkant introduserer kunstbegrepet, så forandrer det ingenting. Idioti blir ikke bedre om man klistrer på kunstmerkelappen og gir det boltreplass. David Irving og Bjarne Melgaard må få lov til å mene hva de vil. Men de kan faktisk ikke få gjøre hva de vil, under dekke av kunst/ytringsfrihet. Vi andre har et ansvar for å begrense spredning av lovstridig og feilaktig propaganda.

  65. Innlegg fra Hege Siri

    “Bjarne Melgaards uttalelser i forbindelse med bruken av bildene fra NAMBLA-blader, hvor han nettopp fornekter smerten, fornekter de tragediene han berører. Når han sier om de avbildede guttene at «de ser da ikke det spor ulykkelige eller misbrukte ut noen av dem» så er det i beste fall naivt, i verste fall bagatellisering “ eller som en del har antydet, bevisst provokasjon for å skape oppmerksomhet omkring prosjektet.”

    Her påpeker du et viktig poeng. At Melgaards bruker tragedien i kunsten er ting, men at han fornekter det tragiske er ille. Man jo undre seg på hva Meelgard egentlig vil?
    Jeg har spurt meg selv: Hva er med disse bildene som gjør at de går inn under begrepet
    kunst? Jeg har ennå ikke funnet et tilfredsstillende svar.

  66. Innlegg fra Mariken Lie

    …«Kunsten skal utfordre og provosere». Tro meg, det vil ende veldig ille hvis vi virkelig begynner å tro på det.»

    Sier han noe om hvorfor eller hvor det vil ende?

  67. Innlegg fra Mariann Enge

    Tommy Olsson kommenterer også saken i Morgenbladet i dag, og skriver blant annet:

    «…debatten er, som alltid, i ferd med å bli altfor polarisert. Den ene siden forblindes av overgrepsproblematikken og oppfatter automatisk prosjektet som, ikke bare en videreføring, men som den ultimate konklusjonen og fullførelsen av overgrepet. Eller de griper bare begjærlig anledningen til å få være selvrettferdig indignert en stakket stund.
    Den andre siden er like skummel. Der henfaller man til det evig lobotomerte mantraet «Kunsten skal utfordre og provosere». Tro meg, det vil ende veldig ille hvis vi virkelig begynner å tro på det.»

    Artikkelen ligger på Morgenbladets nettsider, men er bare tilgjengelig for abonnenter.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!