Inspirerad av 1970-talets alternativa sociala experiment och modern andlighet predikar Jørund Aase Falkenberg att vi måste bättra oss eller gå under.

När Samisk kunstnerforbund jubilerar är kampen mellan tradition och förnyelse tydlig där renar, duodji och broderi samsas med nya media.

Fos’ flydende pavillion Osloo var med få og enkle midler alt hvad Jeppe Heins Karrierebar med sin kombination af restaurant, bar og events håbede på at være.

After Day and Night er, med sin opptegning av hverdagens syklus, kanskje Ane Mette Hols beste arbeid hittil.

Kunsthall Oslo har forstørret Terje Nicolaisens Museo de Pasatiempo 1600% og skapt en utstillingsarkitektur som tvinger oss bort fra ideen om det nøytrale gallerirommet.

På 3,14 pirkes det uopphørlig også i det andre stigmaet, etter kjønnet, som man har å forholde seg til i denne kompliserte virkeligheten; den kultur man vokser opp i.

Snorre Ytterstads utstilling på kafeen og galleriet Sound of Mu består av en dartskive, som de besøkende fritt kan bruke, og fire fotografier av samme skive.

Kristin Kanter, Laila Haugan og Wenche Gulbransen kommer med historiske pekere til Christian IV, men det er først og fremst på modernismens banehalvdel disse kunstnerne spiller.

Hvis dette er den utstillingen som folk kommer til å huske fra Temporäre Kunsthalle i Berlin, så har absolutt ingenting vært forgjeves.

I Guttormsgaards arkiv skyves objektene ut av sine klassiske kulturhistoriske kategorier. Det åpner for et nytt blikk på objektenes forhold til historien.

Skönhet, erotik och död präglar årets festspelsutställning i Nordnorge. Där har Børre Sæthre skapat en storslagen installation som iscensätter vår undergång.

Strømme var best når han forlot det figurative og beveget seg over i rommet mellom materialitet og sporsetting.

Man tvivler ikke på, at Kathrin Rhomberg, kurator for den 6. Berlin biennale, tror på kunstinstitutionen og på mulighederne i en kurateret udstilling, men måske er det troen på kunsten, der svigter.

Måske et par af de kunstnere, der har taget afgang fra Det Kgl. Danske Kunstakademi indenfor de sidste par år, ønsker at de kunne have dimitteret i år, hvor de imposante omgivelser på Kunsthal Charlottenborg danner ramme om afgangsudstillingen.

Marius Enghs verk «Dead Ahead» skjuler ikke annet enn en vegg bak gitteret. Man ser altså det man i utgangspunktet skulle se gjennom.

Krauss’ innsikter er ikke bare teoretisk stringente men forførende. Perpetual inventory er et tverrsnitt av hennes produksjon og i denne forstand en utmerket inngang til hennes tenkning.