Artikkel 30.06.17

Sommerens store utstillinger

Her er Kunstkritikks anmeldelser av sommerens store utstillinger i Athen, Kassel, Venezia, Münster og Norden.

Documenta 14, Athen

Læren fra Athen

Flytningen af Documenta 14 til Athens appelsinduftende gader er et radikalt greb, som vil blive husket længe. Det ændrer ikke ved, at selve udstillingen er en rådvild affære. Av Pernille Albrethsen.

 

Documenta 14, Kassel

Ubekvem i egen kropp

Med sine geografiske krumspring forsøker Documenta 14 å unnslippe rollen som verdens største og viktigste utstilling, og samtidig bli en scene for nasjonalstatens «andre». Av Simen Joachim Helsvig.

 

Veneziabiennalen – Den internasjonale utstillingen

Venedigbiennal med annan rytm

Den internationella utställningen är ett viktigt argument för konstnärernas rätt att sova på jobbet och hela planeten genom dans. Men en helt övertygande vision om samtidskonsten är den inte. Av Frans Josef Petersson.

 

Veneziabiennalen – de nasjonale paviljongene

Privilegerte og mindre privilegerte paviljonger

Under årets Veneziabiennale klarer særlig de tyske, nordiske og irakiske paviljongene å frigjøre seg fra de politiske forutsetningene og skape interessante snitt i samtiden. Av Jonas Ekeberg.

 

Veneziabiennalen – Den Danske Paviljongen

Nattens renæssance

Der findes skønhed og potentiel dybde i Kirstine Roepstorffs pavillon på Venedigbiennalen. Det er bare svært at sanse, når man også skal udholde et belærende lydspor, der undertekster det hele. Av Maria Kjær Themsen.

 

Skulptur Projekte Münster

Skulpturer för en annan tid

Årets Skulptur Projekte Münster står för en socialt förlamad och marknadsanpassad offentlig konst av det slag som utställningen en gång i tiden startades för att motverka. Av Frans Josef Petersson

 

Momentum 9, Moss

Kjøttbylten i speilet

I Momentum 9: Alienation forblir menneskekroppen i sentrum både som motiv og som adressat, tross det uttalte målet om å detronisere den. Av Simen Joachim Helsvig.

 

ARoS-triennalen, Aarhus

Naturen i bred forstand

Store, lækre installationer redder første udgave af ARoS-triennalen The Garden, som er præget af løs kuratering og et overordentligt inkluderende naturbegreb. Av Louise Steiwer.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!