Manifest

Elisabet Storhaug, Ina Åsheim, Ingrid Lønningdal, Karen Lidal, Linda Hellevik, Maren Westlie, Marianne Heier, Runa Carlsen, Silje Rønneberg Hogstad, Therese Ellefsen, Tron Ove Wisløff

The White Tube, Oslo
Artikkel 24.02.07

MANIFEST 2007: Å VÆRE KUNSTNER ER ET YRKE

Fredag 16 februar åpnet utstillingen Manifest på The White Tube på Tøyen T-banestasjon. Utstillingen er del av et samarbeid mellom billedkunstner Marianne Heier og masterstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), som tar sikte på å revitalisere det kollektive kunstpolitiske klimaet i Norge, og å sette viktige saker på den kunstpolitiske dagsorden.

Manifest 2007: Å være kunstner er et yrke
Å være kunstner er et yrke, ikke en hobby eller en fritidssyssel. Kunstnerisk produksjon er et samfunnsanliggende og et offentlig ansvar. Vi mener derfor det nå er nødvendig å sette følgende punkter på den kunstpolitiske dagsorden:

1. Sikre og bygge ut eksisterende stipend- og støtteordninger for aktive kunstnere. De offentlige stipendordningene skal kompensere for et svakt utviklet kunstmarked i Norge, men slik de er i dag fristilles ikke kunstnernes tid fra andre lønnede jobber. De eksisterende ordningene er også i for liten grad basert på faktisk aktivitetsnivå. Stipendsystemets kriterier må gjennomgås, og det må bevilges mer til større stipender slik at kunstnerne har mulighet til å arbeide seriøst.

2. Arbeidsledighetstrygd tilpasset kunstneres arbeidssituasjon. Pensjonsordning, syke- og fødselspenger for kunstnere. Dagens arbeidsledighetsording presser kunstnere inn i yrkessammenhenger der deres kompetanse og potensielle bidrag til samfunnet underkjennes. Det må være en ambisjon for det offentlige at kunstneres yrkesaktivitet baseres på deres reelle kompetanse slik at denne ressursen stilles til rådighet for samfunnet på best mulig måte.

3. Flere offentlig subsidierte atelier/ arbeidsplasser til aktive kunstnere i pressområder. Det bør være et samfunnsansvar at kunstnere har tilgang på akseptable produksjonslokaler og en arbeidssituasjon basert på normale kriterier jf. arbeidsmiljøloven. Dette gjelder spesielt i områder der prisene på brukbare lokaler er presset.

4. Styrke og sikre innkjøps- og produksjonsbudsjettene i de offentlige kunstinstitusjonene. I dag er de oftest ikke i stand til å finansiere produksjonen av utstillingsprogrammene de viser. Konsekvensen er at kunstnerne subsidierer norsk offentlig kulturliv med store summer hentet ut fra en allerede presset privatøkonomi.

5. Oppgradering av utsmykkingsordninger i forhold til endret økonomi og nye økonomiske modeller. Ordningene i dag er ikke tilpasset statens reelle byggepraksis og kunstnernes faktiske produksjonsvirkelighet. Staten benytter seg i dag i stor utstrekning av leieavtaler og bygger ikke lenger like mye selv. Utsmykkingsordningene må omdefineres slik at de følger disse leieavtalene. Utsmykkingenes formale krav bør også oppdateres med henblikk på i større grad å kunne inkorporere ikke-permanente, postmodernistiske kunstuttrykk.

Marianne Heier, Runa Carlsen, Therese Ellefsen, Silje Rønneberg Hogstad, Karen Lidal, Ingrid Lønningdal, Veronika Moen, Oda Broch Nerdrum, Elizabeth Schei, Maren Skoie, Elisabet Storhaug, Linda Hellevik, Maren Westlie, Tron Ove Wisløff og Ina Åsheim.

Fra pressemeldingen:

Kunstneraksjonen på 1970-tallet oppnådde viktige resultater i forhold til kunstnernes sosiale, politiske og økonomiske rettigheter. I dag er flere av disse ordningene i ferd med å forvitre,og trenger en oppgradering og en ny politisk forankring.

Hva gjør kunstnere når de blir syke? Gamle? Får barn? Blir arbeidsledige? For første gang på 11 år skal Kirke- og kulturdepartementet i 2007 gjennomføre en levekårsundersøkelse blant kunstnere. Som kunststudenter er den største utfordringen etter endt studie ikke hvordan vi skal kapre den beste jobben, men hvordan vi i det hele tatt skal få anledning til å arbeide med kunst. Vi krever at resultatene av levekårsundersøkelsen blir tatt på alvor, og at det settes i gang tiltak som tilkjenner kunstnere sosiale goder resten av samfunnet har.

Utstillingen Manifest på The White Tube er et sammarbeid mellom billedkunstner Marianne Heier og masterstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Prosjektet tar sikte på å revitalisere det kollektive kunstpolitiske klimaet i Norge og består av et manifest som vi arbeider for å sette på den politiske dagsorden.

Parallelt med åpningen på TWT er fem av de mest sentrale kunstnerne i Kunstneraksjonen invitert til middag på Bagatelle. Sett på bakgrunn av vår samtids fokus på aksjonskunst, er det åpenbart at Kunstneraksjonen hadde en kunstnerisk verdi som i liten grad er blitt anerkjent. Kunstneraksjonen fremstår som et enestående kollektivt verk, som sprengte grenser både i forhold til de individuelle kunstnerskap og det reelt politiske. Det er også, i motsetning til store deler av vår nasjonale kunsthistorie, unikt i internasjonal sammenheng. Middagen er en gest ovenfor deltakerne i Kunstneraksjonen, og markerer samtidig at det er på tide at noen overtar etter dem.

Manifestet stilles ut på TWT i Oslo i februar/mars 2007, og i Christianssands Kunstforening i august samme år. Det vil oversendes statsråd Giske, Norske Billedkunstnere og Unge Kunstneres Samfund.

Utstillingen kan sees alle dager 06–24 og henger til 18.e mars.

For mer informasjon, ta gjerne kontakt med: Marianne Heier eller Tron Ove Wisløff Tlf: 916 25 814 Tlf: 411 61 332 marianne.heier@chello.no