Bokutgivelse:
Hans Jæger, Fra distrikts-fængslet, Portal / Blomqvist Kunsthandel, 2018



Hans Heyerdahl, Hans Jæger

Blomqvist kunsthandel, Diorama, Oslo
4. mai 2018
Rapport 18.05.18

Hans Jæger og Sorte-Anna vender tilbake

Fra lanseringen av Hans Jæger, Fra distrikts-fængslet, (Portal / Blomqvist Kunsthandel, 2018). Med Hans Heyerdahl, Sorte-Anna, ca. 1886. Installasjonsbilde, Diorama, 2018.

På Oslo-galleriet Diorama, den første fredagen i mai, drakk jeg noen øl, pratet litt og bommet en sigarett, mens jeg nå og da tittet på det realistiske maleriet Sorte-Anna av Hans Heyerdahl (1857-1913), fra ca. 1886.

For 132 år siden hang dette maleriet i fengselscellen til Hans Jæger på politistasjonen i Møllergata 19, fem minutters sykkeltur fra Diorama. Det viser en naken dame i halvfigur, hun har blussende kinn, kneiser med haka og viser en litt utålmodig mine. Rett under armen går kroppen hennes i en merkelig rett linje, som om maleriet ikke var helt ferdig. Jæger fikk maleriet levert med bybud til fengselet fra Blomqvist Kunsthandel, og denne fredagen ble forestillingen gjentatt, idet bildet ble fraktet med taxi fra Blomqvist til Grünerløkka, før det skulle auksjoneres bort på ny uken etter, med en prisantydning på rundt 250 000 kroner.

Hans Jæger, Fra distrikts-fængslet, (Portal/ Blomqvist Kunsthandel, 2018). Foto: Diorama.

Visningen på Diorama sammenfalt med lanseringen av den andre utgivelsen i publikasjonsserien Portal, bestående av Jægers beretninger fra sitt opphold i fengselet, for første gang i samlet form. Fra distrikts-fængslet ble opprinnelig publisert som fem artikler i Christian Kroghs og Jægers blad Impressionisten, og stammer fra Jægers 60 dager lange fengselsopphold etter at han ble dømt for blasfemi og krenkelse av bluferdigheten da han utga Fra Kristiania-Bohêmen i 1885. I denne naturalistiske romanen driver hovedpersonene opp og ned Karl Johan på jakt etter «skjøger» og «fruentimmer», og boken ble straks beslaglagt og forbudt, bare timer etter at den var kommet ut.

Fra distrikts-fængslet er en langt mer elegant og kortfattet tekst enn de 300 langtekkelige sidene Jæger ble arrestert for å ha skrevet. Åpningsscenen er spesielt virkningsfull. Jæger maler frem en foruroligende stemning med impresjonistisk oppmerksomhet om lys og detaljer: «Gaderne laa døde bortover i mørket mellem vaadt-glinsende fortouger der afspeilede gaslygternes lys som usikre gule strimer dirrende i sort.» Senere innredet han fengselscellen som et fasjonabelt værelse med egne gardiner, et stort ur, en gyngestol og seks malerier. I bokens etterord – en artikkel fra 1972 – kaller kunsthistoriker Arne Ludvig Brenna disse maleriene for «Hans Jægers fengselsfrise», men ingen av bildene har i ettertid blitt lokalisert, før Sorte-Anna nå tilfeldigvis dukket opp igjen, samtidig med Portals utgivelse.

I artiklene bruker Jæger mye plass på å beskrive maleriene. De fleste er portretter av nakne kvinner, og Jæger benyttet dem kanskje som en slags overlevelsesstrategi. Teksten har også en galgenhumor-aktig stil, spesielt når Jæger omtaler det store maleriet Hulda av Edvard Munch, et bilde Jæger kunne styre sin begeistring for: «Nej, hun er for uferdig, Munch blir aldrig ferdig med noen ting.» I tillegg bestod frisen av en tegning av Olaf Krohn, enda et malerier av Hans Heyerdahl, og et maleri av en ukjent kunstner.

Edvard Munch, Hans Jæger, 1889. Foto: Nasjonalmuseet / Lathion, Jacques.

Men hvorfor havnet jeg og Sorte-Anna på Diorama akkurat denne maikvelden? Det er mer usikkert. Etter årets oppmerksomhet om seksuell trakassering virker relanseringen av Hans Jægers objektivisering av nakne kvinner noe ubeleilig. Leveransen av maleriet med taxi opplevde jeg i tillegg som litt utstudert. Boken er utgitt i samarbeid med Blomqvist Kunsthandel, og selv om en av initiativtagerne – kritikeren og kuratoren Ellef Prestsæter – og Blomqvists Erlend Hammer bedyret at maleriet helt tilfeldig ble levert til Blomqvist for noen uker siden, uavhengig av bokutgivelsen, virket arrangementet som et lett maskert PR-stunt. På den annen side hersket det en såpass beskjeden og hyggelig stemning i galleriet at seansen virket ekte nok.

Og det var ikke før noen dager senere at jeg innså rekkevidden av det jeg hadde sett. Jægers litterære stil virker på meg så tilgjort og komisk at de naturalistiske tekstene fremstår som fiktive. Men hans beskrivelse av politistasjonen og Heyerdahls Sorte-Anna er presise, detaljene stemmer, og bildet ble plutselig et håndfast bevis på at han faktisk satt der, arrestert for å ha skrevet en bok. Alt han sier, i større eller mindre grad, må ha skjedd!

Det var som om noen hadde kastet en stein for 132 år siden som endelig traff meg i bakhodet. I dagens mediesamfunn virker den naturalistiske stilen, både innenfor litteraturen og maleriet, som ren staffasje og fånyttes forsøk på etterligning. Men selv om teksten og maleriet ikke hver for seg evner å beskrive virkeligheten, fungerte de to sammen som både tidsvitner og garantister for det sosiale miljøet som fantes rundt Kristianiabohemen; deres oppgjør med pietistiske holdninger og deres kamp for frihet og for retten til å ytre seg. Maleriet Sorte-Anna hang i Hans Jægers fengselscelle for 132 år siden, det ble vist i to timer på Diorama, og nå er det borte igjen.

Fra lanseringen av Hans Jæger, Fra distrikts-fængslet, (Portal / Blomqvist Kunsthandel, 2018). Med Hans Heyerdahl, Sorte-Anna, ca. 1886. Installasjonsbilde, Diorama, 2018.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!