Manufacturing Today

Simon Harvey

Trondheim
Intervju 16.04.10

Dynamisk utstilling, bremset av aske

Simon Harvey/Art and Common Space Project, Guide Trondheim Cultural Capital, 2010.

I kveld åpner utstillingen Manufacturing Today i Trondheim. Utstilling åpner for en større dynamikk i Trondheims kunstliv blant annet gjennom å involvere studenter og selvorganiserte prosjekter. Men hvor mange av de internasjonale kunstnerne kommer til åpningen og seminaret? Asken som blåser inn fra Island gjør at mange sitter fast på flyplasser rundt i Europa.

Manufacturing Today heter utstillingen som også omtales som «Trondheim bi-annual». Dette er – endelig – et substansielt og håndfast bevis på Trondheims ambisjoner om å internasjonalisere og revitalisere byens kunstliv. Men, som vi lærte i Bergen under konferansen To Biennial or Not to Biennial? høsten 2009, disse ambisjonene behøver ikke nødvendigvis å manifestere seg i en regulær biennale. Kurator Cristina Ricupero, som har laget konseptet til utstillingen sammen med Will Bradley, understreker at spørsmålet om en fremtidig biennale i Trondheim ikke har vært kuratorenes hovedanliggende.

Eva Grubinger, Cristina Ricupero, Matt Lewis, Susan Kelly, Leandro Cardoso og Milica Tomic i Kulturbunker Dora før åpningen i dag. Foto: Jens Haaning.

– Da vi ble invitert av Maaretta Jaukkuri og Anne Karin Furunes ved Kunstakademiet i Trondheim var det nettopp for å bidra til større dynamikk i Trondheim. Men dette behøver ikke nødvendigvis komme til uttrykk som en biennale, sier Ricupero til Kunstkritikk.

– Biennalen har blitt et standard svar på en antatt mangelfull lokal situasjon, men dette er noe vi har ønsket å komme bort fra. I stedet for å fokusere på det spektakulære ved biennalen har vi ønsket å utvikle en utstilling som er mer prosessorientert og forskningsbasert. På den annen side håper vi naturligvis at dette kan skape en synergieffekt og at det lokale publikummet vil engasjere seg i utstillingen, sier Ricupero.

Noen timer før åpningen i kveld er spørsmålet om transport blitt akutt viktig for Ricupero og resten av utstillingsorganisasjonen i Trondheim. Minst to av kunstnerne som skal delta på utstillingsåpningen i kveld sitter fast på flyplasser rundt omkring i Europa på grunn av askeskyen som brer seg fra Island etter det pågående vulkanutbruddet. Og minst ett verk står i fare for ikke å bli ferdig til åpningen. Virkelig fare er det imidlertid for seminaret Dictionary of War i morgen, lørdag. Her er mer enn halvparten av deltakerne i øyeblikket forhindret fra å komme på grunn av stans i flytrafikken.

– Her er det et totalt kaos – jeg må bare le. Vi skal nå i et møte for å bestemme om vi må endre på dagens eller morgendagens program. Dette er virkelig noe ingen kunne forutse så vi får bare ta det som det kommer, sier Ricupero til Kunstkritikk før lunsj fredag.

TITTEL MED DOBBEL BUNN

Utstillingen låner sin tittel fra en industrimagasinet Manufacturing Today og har i følge Ricupero dobbel bunn. Kuratorene stiller spørsmålet «finnes det en sosial rolle for kunststudenter og unge kunstnere, annet enn å lykkes eller feile i kulturindustrien?» Dermed kan prosjektet plasseres innenfor rammen av den diskusjonen som nå ruller gjennom kunstinstitusjonen om kunstutdanningen som kunnskapsproduserende praksis og kuratorisk objekt.

– Interessen for utdanning innen kunstfeltet kommer blant annet som en følge av Bolognaprosessen, som innebærer en homogenisering og industrialisering av den europeiske kunstutdannelsen. Mange kunstnere, professorer og studenter har vært redde for å miste den åpne, forsknings- og prosessbaserte kunstutdannelsen. Dermed har vi sett en oppblomstring av prosjekter som søker alternative arbeidsmåter og undervisningsmodeller. En viktig del av utstillingen her i Trondheim er basert på disse gruppenes aktiviteter. Også politiske aktivister og teoretikere har bidratt til disse prosjektene.

Utstillingen som åpner i kveld presenterer 18 lokale og internasjonale kunstnere og prosjekter. Superflex (Brasil/Danmark), Institutt for Farge (Oslo), Student Working Groups (London og Helsinki), Malmö Free University for Women, Art and Common Space Project (Trondheim), Unge Kunstnere og Kunstformidlere (Danmark) er blant de mange kollektive prosjektene som er representert. Individuelle kunstnere i utstillingen er blant andre Martin Le Chevallier, Annika Eriksson, Jens Haaning og Bik van der Pol. Mange av prosjektene viser til aktiviteter utenfor Trondheim men en rekke prosjekter har en lokal dimensjon.

Bik van der Pol, produksjon av lydspor for filmen Art is either plagiarism or revolution, or: something is definitely going to happen here, med Bitre Barn (Alver Lilleengen (vokal), Olav Alexander Holm (bass), Bendik Næsje (trommer), Adrian Leer Breiby (gitar).

– Simon Harvey har initiert et prosjekt på Kunstakademiet her for å produsere en alternativ guidebok for besøkende til Trondheim. Regina Möller har jobbet sammen med en gruppe studenter og skapt Remember, et prosjekt som skal vises både i lokale butikker og i utstillingslokalene i kulturbunkeren Dora. Bik van der Pol har jobbet sammen med den lokale punkgruppa Bitre Barn og skapt et lydsoor til filmen Art is either plagiarism or revolution, or: something is definitely going to happen here.

– Hva med utstillingsrommet, som er en bunker fra andre verdenskrig. Hvordan har det påvirket prosjektet?

– Bunkeren er ikke et ideelt utstillingssted og vi forsøkte å finne alternativer, men dette var hverken økonomisk eller praktisk mulig. Når dette er sagt så har en rekke av kunstnerne reagert på stedet og skapt interessante prosjekter i relasjon til lokalene. Eva Grubinger har sammen med en gruppe studenter blant annet skapt skulpturprosjektet Fem Serbere som tar utgangspunkt i en myte om fem arbeidere som døde da bunkeren ble konstruert.

– Manufacturing Today har en åpenbar politisk undertone og føyer seg inn i rekken av kapitalismekritiske prosjekter i Europeisk kunstliv de siste ti årene. Både du og Will Bradley var blant annet involvert i prosjektet Selforganisation/counter-economic strategies som handlet om alternativer til dagens globale kapitalisme. Du var også involvert i den veldig tydelige politiske dreining i den nordiske kunstsenteret NIFCA fra år 2000 og framover. Hvordan ser du på denne politiske dreiningen i samtidskunsten nå, etter ti år?

– Jeg ønsker ikke å se dette som en trend, som nok en moteretningen innen kunstfeltet. Men det er klart vi har sett en rekke politiske prosjekter de siste årene, blant annet som et svar på den globale kapitalismen. Jeg vil imidlertid understreke at det finnes en stor spennvidde i disse prosjektene, fra mer aktivistiske prosjekter til prosjekter som i større grad åpner for paradokser og ambivalens. Det finnes alltid en kritisk holdning i mine utstillinger, men jeg forsøker å ikke være dogmatisk. Jeg forsøker alltid å åpne for livets paradokser, sier Cristina Ricupero til Kunstkritikk.

Denne artikkelen ble sist oppdatert 19.4.10 kl 8.13 etter at en leser i et leserinnlegg hadde påpekt at et navn var feilstavet. Leserinnlegget ble deretter slettet.

  1. Innlegg fra Anne Marthe Dyvi

    Kommentar til referansen om Biennalekonferansen “To Biennial or Not to Biennial?” i Bergen 2009: Biennalen blir realisert i år:
    ytter.no

    Velkommen til Bergen Biennale 2010!

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!