Hilma af Klint - abstraksjonens pionér

Hilma af Klint

Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden
2. oktober 2015 - 3. januar 2016
Nylesning 01.10.15

Bestrider Hilma af Klint-tolkning

Installasjonsbilde fra da utstillingen Hilma af Klint - abstraksjonens pionér ble vist på Moderna Museet i Stockholm, 2013. Foto: Åsa Lundén/Moderna Museet.

Installasjonsbilde fra da utstillingen Hilma af Klint – abstraksjonens pionér ble vist på Moderna Museet i Stockholm, 2013. Foto: Åsa Lundén/Moderna Museet.

Kan man kalle den okkulte Hilma af Klint en abstrakt modernist? Spørsmålet ble stilt i flere artikler publisert på Kunstkritikk i 2013 og 2014, og er like relevant når vandreutstillingen Hilma af Klint – abstraksjonens pionér åpner på Henie Onstad Kunstsenter i kveld. Denne omfattende presentasjonen av nærmere 200 verk ble først vist på Moderna Museet i Stockholm i februar 2013, og har siden gjestet museer i Danmark, Tyskland, Spania og Estland.

Hilma af Klint – abstraksjonens pionér presenteres som en begivenhet som rokker ved den modernistiske kunstens kanon. Henie Onstad Kunstsenter beskriver utstillingen som en «oppdatering av kunsthistorien», i og med at Hilma af Klint malte sine første abstrakte malerier allerede i 1906, flere år før Kandinsky, Mondrian og Malevich.

Hilma af Klint, {ITALIC}De ti største, nr. 7, Voksenlivet{ENDITALIC}, 1907. © Stiftelsen Hilma af Klints Verk. Foto: Albin Dahlström, Moderna Museet, Stockholm.

Hilma af Klint, De ti største, nr. 7, Voksenlivet, 1907. © Stiftelsen Hilma af Klints Verk. Foto: Albin Dahlström, Moderna Museet, Stockholm.

I Kunstkritikks arkiv er det flere artikler som bestrider denne «performative historiografien», som Jonas (J) Magnusson kalte det i sin kritikk av Moderna-utstillingen.

Dersom den abstrakte kunsten er uttrykk for tiltagende rasjonalistisk modernitet, hvor plasserer man en kunstner som mottar instrukser fra åndeverdenen, spør Håkan Nilsson i sin artikkel.

Gertrud Sandqvist hevder i sin kritikk at skillet mellom abstrakt og figurativt slett ikke vedkom af Klint, og at forsøket på å innordne henne i et modernistisk narrativ er nytteløst. Hvis af Klints malerier verken er figurative eller helt og holdent abstrakte, må man kanskje heller finne andre begreper som bedre kan forklare hvordan de fungerer som representasjoner av overnaturlige krefter, mener Sandqvist.

Jonas (J) Magnusson foreslår at «diagramkonstnär» kanskje ville være en mer treffende betegnelse.

Andre Hilma af Klimt-relaterte artikler fra Kunstkritikks arkiv:

Esoterisk evolution

Modernismens astralplan

Hipstermodernisme

Hilma af Klint, {ITALIC}Altarbild, nr 1, grupp X, serie Altarbilder{ENDITALIC}, 1907 © Stiftelsen Hilma af Klints Verk. Foto: Albin Dahlström/ Moderna Museet.

Hilma af Klint, Altarbild, nr 1, grupp X, serie Altarbilder, 1907 © Stiftelsen Hilma af Klints Verk. Foto: Albin Dahlström/ Moderna Museet.

  1. Innlegg fra magnus haglund

    Konstig artikel. Ingen har väl hävdad att af Klint skulle vara modernist i gängse mening. I alla fall inte Iris Muller-Westerman, som skapade MM:s utställning. Däremot hävdar hon att af Klint i viss mening är en pionjär, och det måste man väl hålla med om, eftersom ingen annan konstnär skapade icke-figurativa jättemålningar år 1908
    . Är de abstrakta? Ja, de bryter i alla fall med det naturalistiska paradigm som lärdes ut på akademierna. Titeln “abstrakt pionjär” kommer ju från Åke Fant, som var den förste konsthistorikern som brydde sig om konstnären.

  2. Innlegg fra Inger Johanne Rasmussen

    Om Hilma af Klint betegnes riktig som abstrakt pioner? Nei det er ingen riktig betegnelse om den står alene. Den plasserer hennes arbeider ensidig i en sammenheng som er altfor smal både i forhold til tid, og sammenheng.
    Mest interessante med betegnelsen er hvordan den setter skylapper på Klint, og beskriver henne med blikket rettet mot staffelimaleriets kommende ”nonfigurative” periode. Klints kunst viser med all mulig tydelighet at dette er feil
    En slik betegnelse tjener til å skjerme henne fra det store vokabular av former og uttrykk som Hilma af Klint med sikkerhet kjente seg hjemme i, og som hun grep til når hun skulle billedlegge sine åndelige visjoner og sin livsfølelse. En formverden hvor hun ikke var pioner, men en fantastisk videreforedler. Med betegnelsen ”abstrakt pioner” isoleres hun fra en fortid, og tilføres et analytisk teoretisk hensikt som gjør henne lettere tilpasset billedkunstens historie. Hvilket frigjøringsprosjekt er dette?

    Kurateringen har ønsket å løfte Klints arbeid inn på kunstscenen på den plass hun fortjener, men som hun ikke har blitt gitt tidligere. Det kan med god grunn antas at hennes skyggefulle plassering har sin årsak i at hun var kvinne og at man nå ønsker å rette opp feilen. Vanskelig har det også vært at hennes arbeid både hadde et spiritistisk innhold og en dekorativ form. Men, kan dette velvillige oppvurderingsprosjekt faktisk, mot sin hensikt bekrefte en nedvurdering av kvinners kunst og de særtrekk og kvaliteter som finnes i folkekunsten? Betegnelsen ”abstrakt pioner” isolerer Klint fra den sammenheng hun opplagt, – også, bør forstås i.
    Jeg mener at hennes kunst best forstås gjennom hennes tusenårige fortid, ikke hennes samtidighet med en håndfull mannlige staffelimalere.
    Folkekunstens (for å bruke et enkelt begrep på den kunstformen i særdeleshet kvinner har valg å utrykke seg gjennom) gjør bruk av geometriske former, kryssende linjer, mørke og lys, myke linjer, krappe brudd. Den forvalter et urgammelt visuelt vokabular for livsfølelser, helt i tråd med hvordan Hilma av Klint brukte sine mønster. Dette språk går i tillegg de abstrakte pionerne en høy gang også når det gjelder analyse og kompleksitet. Men – den er oftest å finne på tekstiler, malt på vegger, risset i leire eller skåret i tre, bare sjelden å finne på oppspent lerret på en gallerivegg. Nå, i 2015 er vel slike smale kriterier ikke lenger gyldige? I et mange tusenårig perspektiv, som jeg leser Klint inn i, synes ”syv år før” svært snevert. Betegnelsen ”abstrakt pioner” forminsker Klints verk.

    Inger Johanne Rasmussen, kunstner.

Skriv innlegg
Navn (kun innlegg under fullt navn tillates)*:

E-post (vises ikke)*:

Kommentar*:

Send

Leserinnleggene er en viktig del av Kunstkritikk. Vi er derfor svært glad for at du bidrar til vårt leserforum. Vi ber alle følge vanlige regler for høflighet. Husk at du står ansvarlig for dine egne innlegg. Vi godtar derfor kun innlegg under fullt navn.

Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten fortløpende. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er usaklige, inneholder personangrep eller som vi av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen. I leserinnlegg godtas kun tekst, ingen bilder, video, html-kode el. Lykke til med debatten!